I september ble det nettbaserte faktura- og regnskapsprogrammet Centiga lansert i Norge. Siden har over 3.000 bedrifter valgt å benytte seg av systemet.
Daglig leder Stian Andersen mener han har truffet en nerve.
- Vi hadde en hypotese om at bedrifter var lei av å høye transaksjonsavgifter i forbindelse med fakturering og bokføring. Derfor lagde vi et program som tilsvarte de eksisterende løsningene, men uten transaksjonskostnader.
- Teorien viste seg å være rett. Nå snitter vi over 30 nye brukere om dagen, sier regnskapssjefen fornøyd.
Svært få forretningsløsninger kan skilte med lignende vekst.
Andersen forventer at bedriften har 25 000 brukere ved utgangen av året.
- Ettersom vi har trange markedsbudsjetter, skyldes trolig veksten at kundene snakker varmt om oss og anbefaler Centiga til andre bekjente.
Slik tjener Centiga penger
Spørsmålet Andersen får mest er «hvordan er Centiga lønnsomt?».
- Svaret er ganske enkelt. Vi tjener ikke penger på faktura- og regnskap. Inntektene kommer fra kunder som ønsker ekstratjenester som regnskapshjelp fra autoriserte regnskapsførere, sier Andersen.
- Nå har vi også åpnet for at man kan kjøre lønn i systemet. Det koster 50 kr i måneden, hvilket tilsvarer en rabatt på over 80 prosent mot andre lignende systemer (med 3 ansatte). Likevel er det lønnsomt for oss, legger han til.
LES OGSÅ
Hvordan kan regnskapsprogrammet Centiga være gratis?
Du sparer tusenvis / Priseksempel
Centiga-sjefen har regnet ut besparelsen for en liten bedrift med lønn.
- Dersom en bedrift med 3 ansatte sender og mottar 30 faktura i måneden, koster de mest brukte økonomisystemene 10.500 kroner i året. I Centiga koster det 600 kroner.
- Da får du all funksjonaliteten du trenger: EHF-faktura, bankintegrasjon, abonnementsfakturering, dashboard, rapporter, og mobilapp.
