– I gjennomsnitt sparer kunder som refinansierer sine forbrukslån og kredittkort via vår tjeneste ca. 50 000 kr. Hvis vi kunne utvidet tjenesten vår til også å gjelde boliglån ville våre kunder kunne spart betydelig mer, sier Dag Roe, daglig leder i Scoopr.
Sentralbanken satt opp styringsrenten med 0,5% torsdag, og det er forventet at det fremover vil komme en serie med renteøkninger for å demme opp for inflasjonen i markedet. DNB gikk nylig ut med en forventning om at boliglånsrenten neste sommer vil ligge på over 4%.
Hvis ekspertene i DNB får rett, vil et annuitetslån på 3 millioner kroner med 25 års nedbetalingstid koste deg ca. 16.000 kroner i måneden, mot 13.300 kroner i dag (2,4 prosent rente). Det tilsvarer en økt månedlig kostnad på ca. 3000 kroner, før skatt.
– Torsdagens renteøkning, i kombinasjon med rekordhøye priser på matvarer, drivstoff og strøm setter et enormt press på hverdagsøkonmien til folk flest. Vi mener derfor at Stortinget bør sette ekspressfart på behandlingen, og sørge for at bankene implementerer dette så snart som mulig, sier Roe, og fortsetter:
– En tilsvarende enkel tjeneste for boliglån som det vi har for refinansiering av forbrukslån, vil Scoopr kunne få plass på relativt kort tid. Vi har allerede samarbeid med 19 ulike banker, hvorav 6 av dem tilbyr boliglån.
Enorm pågang
Frykten for dårligere økonomiske tider får tilsynelatende nordmenn til å ta grep om egen økonomi, viser ferske tall fra Scoopr.
Den nye tjenesten henter automatisk data om din usikrede gjeld ved bruk av BankID. Scoopr opplyser at de har hatt nærmere 150 000 kunder som har prøvd tjenesten det siste året, og trenden er stigende.
– Pågangen til tjenesten vår har vært enorm, vi har opplevd en økning på nesten 80% de siste ukene i forhold til foregående periode. Vi tror nyhetsbildet om dårligere økonomiske utsikter gjør at norske forbrukere blir mer bevisst på egen økonomi, sier Petter Stubberud, leder for kundesenter hos Scoopr.
– Det er selvfølgelig moro å kunne hjelpe folk med å kutte sine månedlige kostnader ved å bistå dem med å refinansiere usikret gjeld, men det er mange som er bekymret for hvordan det blir fremover, sier han.
– Flere av de vi snakker med forteller oss at de refinansierer som en konsekvens av at det går mot dårligere tider, avslutter Stubberud.
Gjeldsregisteret positiv til endring
– Vi ser at myndighetenes tiltak for innstramming av utlånspraksis, inklusive etableringen av gjeldsregistrene, har hatt en positiv effekt for å bremse veksten i usikret forbruksgjeld i Norge. Fra mai 2021 til mai 2022 er det en nedgang i samlet usikret forbruksgjeld fra 153,3 til 151,2 milliarder, noe som tilsvarer ca. -1,3%, sier Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregisteret AS.
– Mye av infrastrukturen for å utvide gjeldsregistrene med eksempelvis boliglån er på plass, som følge av at tilsvarende løsning er etablert for usikret forbruksgjeld. Myndighetene er positive til en utvidelse, men vi må avvente Barne- og familiedepartementets pågående behandling av nye typer lån som skal inkluderes, sier Årrestad.
– Deretter skal bankene klargjøre sine IT-systemer for overføring av nye typer gjeldsinformasjon til gjeldsregistrene, på samme måte som de i dag gjør med usikret forbruksgjeld. Når et utvidet gjeldsregister vil være klar er derfor ikke avklart, avslutter Årrestad.
– Gitt den økonomiske utviklingen vi nå ser, haster det med å få dette på plass. Norske forbrukere betaler svimlende summer i renter på boliglån årlig, sier Roe.
– Ved å tilgjengeliggjøre informasjon om boliglån i Gjeldsregisteret, vil tjenester som Scoopr la forbrukeren sende èn søknad og få svar fra mange banker samtidig. Dette vil øke konkurransen mellom bankene og føre til lavere rente for den enkelte, avslutter Roe.
Renteeksempel for usikret gjeld
Hver bank har sin prismodell. Prisene varierer mellom bankene og fra kunde til kunde. Priseksempel 240.000 over 5 år. Effektiv rente 10,51%. kostnad 66.199,- Total kostnad 306.199