Lønnsforskjeller:

Raser: - Grunn til å bli forbanna

Denne coronaeffekten så du ikke komme.

CORONAEFFEKT: Lønnsgapet mellom menn og kvinner har økt under coronapandemien. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
CORONAEFFEKT: Lønnsgapet mellom menn og kvinner har økt under coronapandemien. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Dette er et eksempel på at krisen gjør det enda mer nødvendig å følge nøye med på utviklingen framover. Det skal regjeringen gjøre, fastslår statsminister Erna Solberg.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner har økt fra 2019 til 2020. Dette er noen av SSBs funn:

  • Fra 2019 til 2020 er det en økning i forskjellene mellom kvinner og menn på 0,2 prosentpoeng.
  • Bildet er imidlertid litt mer nyansert. Tar man sektor for sektor, viser det seg at kvinners andel av menns lønn har økt.
  • Når lønnsforskjellene likevel øker totalt, har det sammenheng med de store endringene i arbeidslivet som følge av tiltakene mot corona.

- Grunn til å bli forbanna

Utviklingen i lønnsforskjeller under pandemien bekymrer nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

- Vi tror og håper vi har kommet lenger, men rapporten viser at strukturelle ting i arbeidslivet løfter menns inntekt og holder tilbake kvinners inntekt, sier Martinussen og legger til:

- Det gir grunn til å bli forbanna. At det går i feil retning, betyr grunnleggende sett en nedvurdering av det arbeidet kvinner gjør.

SER RØDT: Nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen mener utviklinga gir grunn til bekymring. Foto: Ryan Kelly / NTB
SER RØDT: Nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen mener utviklinga gir grunn til bekymring. Foto: Ryan Kelly / NTB Vis mer

- Strukturelt problem

Martinussen sier at kvinner historisk sett alltid har vært lønnstapere. Nå hevder hun kvinner også er coronatapere.

- Vi ser at coronakrisa går hardere ut over kvinner enn menn. Det er de kvinnedominerte yrkene som er mest utsatt for permitteringer.

Martinussen sier at kvinnens inntekt i forhold til mannens, målt i prosent, «har vært på åttitallet siden åttitallet.»

- De store tallene viser et strukturelt problem som har vært konstant i flere tiår. Det er gjennomgående at kvinners yrker er lavere lønnet. Selv med like lang utdanning. Som en moderne kvinne syns jeg det er et problem.

Hun påpeker at Norge har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder.

- Det er ikke et problem i seg selv, men problemet er at de yrkene kvinner velger er lavere lønnet. Det kommer av at samfunnet er villig til å gi mer til menn.

SSB: Peker på coronatiltak

Økningen i forskjellene mellom kvinner og menn er på 0,2 prosentpoeng, noe som blant annet skyldes store endringer i arbeidslivet som følge av coronatiltakene.

- De endringene vi får fra et år til et annet har ikke så mye å si i en større sammenheng. Det blir som å sammenlikne vær med klima. En god trend trenger ikke være brutt, sier Knut Håkon Grini i SSB.

Han peker på at utviklingen kan skyldes «støy» som følge av et unormalt arbeidsmarked i coronaåret 2020, og utelukker ikke at det i realiteten kan ha gått til det bedre.

- Det vi kan dokumentere er at corona har hatt innvirkning på arbeidsmarkedet og følgelig forskjellen i lønn mellom kvinner og menn.

Grini forklarer at de største konsekvensene av corona kom i privat sektor og særlig næringer som overnatting og servering, samt personlig tjenesteyting. Historisk sett er særlig kvinnelige ansatte tyngre representert i serveringsbransjen.

Videre presiserer han at følgende forhold kan ha gitt utslag i statistikken:

- Vi kaller dette sammensetningseffekter. Det er ikke forskjellen mellom kjønnene som sådan eller lønnsveksten, men heller sammensetningen av arbeidsmarkedet, altså de som gikk ut eller ble igjen, som har virket inn på hva som måles. Slik vil også forholdet mellom menn og kvinners lønn påvirkes av hvem og hvor mange som går ut.

Erna tok opp lønnsgap

I Solbergs tale for den nasjonale likestillingskonferansen «Krise som forstørrelsesglass? Likestillingskonsekvenser av coronapandemien» denne uka, tok statsministeren til orde for å tette lønnsgapet.

Hun peker på at coronapandemien har fått konsekvenser for likestillingen, både globalt og i Norge.

- Vi har fremdeles et lønnsgap mellom menn og kvinner. (...) Sene lønnsoppgjør og mange permitteringer påvirket lønnsveksten og arbeidsmarkedet i 2020. Likevel vet vi at kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet, vi har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked.

- Dette får for eksempel betydning for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og det kan se ut til at dette slår ut i krisetid også.

Mener det er gjort for lite

Rødt-nestlederen mener det er positivt at statsministeren retter søkelyset mot problematikken, men understreker:

- Dette ansvaret trenger ikke Erna å ta alene. I tre regjeringer med ulik farge, er det gjort for lite. Det er en av grunnene til at vi ved høstens valg trenger et politisk retningsskifte. Vi må gjøre mer enn å snakke på 8. mars, sier Martinussen.

Som et konkret tiltak trekker hun fram:

- Vi må slutte med å bare gi applaus til sykepleiere og andre som gjør en god jobb i offentlig sektor. Vi må også løfte lønna i en del kvinnedominerte yrker.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer