Tonen ble satt allerede ved første appetittvekker: et varmende glass med soppkraft. De påfølgende serveringene etterlot ingen tvil: puffet svor, og en nydelig potetvaffel med ørretrogn. En tynn epleskive rullet til en sigar, fylt med kongekrabbe. Klippfisk i en hatt av pære, og en søtlig elgtartar. Stemningsfullt, presist og årstidsbevisst. Elegant presentert.

Appetittvekkerne, en slags minimeny i seg selv, hadde imponert både Robinson og Fredag.

- Dette er litt sånn «you had me at ‘hello’», hvisket Robinson.

På Stallen sitter man bokstavelig talt på kjøkkenet – her er ingen backstage der kokker eller serveringspersonale kan gjemme seg bort. Svært intimt, men ikke stedet for de mest fortrolige samtalene.

Rå reker ble overdøvet av en syrlig hylleblomst-dressing. Friskt og godt, men litt ubalansert. Med jordskokk fra Toten var kjøkkenet tilbake i trav, og et lite rundt brød som fulgte, med en karamellisert og bitter skorpe, var så godt at Robinson og Fredag måtte be om en ekstra servering.

Deretter en saftig kongekrabbe fra Varanger, fulgt av rå kamskjell fra Hitra.