Professor ut mot matvarekjedene:

­- Ikke imponert

Professor mener dagligvarekjedene ikke legger nok krutt i satsingen på bærekraft.

IKKE TROVERDIG: Professor Tor W. Andreassen klarer ikke tro på at matvarekjedenes bærekraftstiltak er hjelhjertede. Foto: Scanpix
IKKE TROVERDIG: Professor Tor W. Andreassen klarer ikke tro på at matvarekjedenes bærekraftstiltak er hjelhjertede. Foto: Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Vi oppretter et fond på 100 millioner kroner, sier Norgesgruppen.

- Vi begynner å samarbeide med TooGoodToGo, sier Coop.

Matvarekjedene kappes om å framstå som mest mulig bærekraftig.

Professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole mener kjedene vil kjøpe seg goodwill:

- Dette er sjatteringer av grått, sier han og lar seg ikke imponere når kjedene forteller om hvordan de skal gjennomføre det grønne skiftet.

Norgesgruppen mener selv de er på offensiven:

- Vi legger nå 100 millioner kroner i potten til dem som kan komme med gode ideer, forteller Runar Hollevik, konsernsjef i Norgesgruppen.

FULL POTT: Runar Hollevik i NorgesGruppen legger 100 millioner kroner i potten og håper på at det skal generere gode bærekraftsideer. Foto: Norgesgruppen
FULL POTT: Runar Hollevik i NorgesGruppen legger 100 millioner kroner i potten og håper på at det skal generere gode bærekraftsideer. Foto: Norgesgruppen Vis mer

Gjennom butikkjedene Kiwi, Meny, Spar og Joker har Norgesgruppen om lag halvparten av dagligvaremarkedet i Norge. I fjor omsatte Norgesgruppen for 101 milliarder kroner. Overskuddet var nesten fem milliarder. Johansen-familien tok ut om lag 700 millioner kroner i 2020.

- Hvorfor legger dere så lite i potten?

- Det er veldig mye penger. Og resultatet av pengene er det viktigste for oss. Vi må jobbe for å få til en sunnere og grønnere handel.

- Vil brøyte vei

Hollevik forteller at både privatpersoner, eksisterende bedrifter og til og med bedrifter som ikke ennå finnes kan henvende seg til Norgesgruppen.

- Har dere gått tom for ideer selv, er det derfor dere gjør dette?

- Vi har mye pågående arbeid innen bærekraftsområdet, både innen miljø og helse. Men vi trenger flere på laget for å brøyte vei. Vi skal for eksempel halvere matsvinnet og vi skal redusere klimautslippet fra produktene vi selger, bedyrer Hollevik.

- Men vi er ydmyke overfor oppgaven og trenger alle gode ideer. Og vi ønsker oss flere med på laget.

- Dere har nesten halvparten av markedet. Kan dere ikke stille krav til leverandørene om utslipp og emballasje, for eksempel?

GODT EKSEMPEL: NorgesGruppen er fornøyd med at Pink Lady nå er i papp og ikke lenger i pastemballasje. Foto: Norgesgruppen
GODT EKSEMPEL: NorgesGruppen er fornøyd med at Pink Lady nå er i papp og ikke lenger i pastemballasje. Foto: Norgesgruppen Vis mer

- Vi har valgt å legge oss på en samarbeidslinje. Og det finnes flere eksempler på at dette fungerer. Ta Pink Lady-eplene! Nå selges de i papp, slik også norske sesongepler selges. Det morsomme med Pink Lady er at de nå også har gått over til å bruke mye papp etter at vi gjorde det i Norge først.

- Idag er et butikkbesøk en vandring gjennom et plastinferno. Plast og emballasje tyter ut fra alle butikkhyllene, så det er mye som gjenstår?

- Det er mye plast. Og dette må vi medgi er komplisert. For eksempel er ikke all plasten vi bruker i dag gjenvinnbar, men dette jobber vi med. Målet er at all plast i hyllene skal være gjenvinnbar innen 2025, sier han og peker på at det er bedringer på gang:

- Vi har utfordret myndighetene på å få på plass en gjenvinningsstruktur på plast. Nå kommer heldigvis Infinitum med et nytt gjenvinningsanlegg på Østlandet. Dette vil bedre situasjonen for plastgjenvinning i Norge.

- Samtidig vet vi at plast bidrar til å gjøre holdbarheten - og dermed begrense svinn. Det er også viktig når vi snakker om bærekraft, sier Hollevik.

PLASTINFERNO: Plasten som velter ut av alle hyllene i butiken representerer en utfordring, vedgår konserndirektør Runar Hollevik. Foto: Scanpix
PLASTINFERNO: Plasten som velter ut av alle hyllene i butiken representerer en utfordring, vedgår konserndirektør Runar Hollevik. Foto: Scanpix Vis mer

- I Norge er vi verdensledende i å resirkulere plast for drikkekategorien. Nytt nå er at alle Cevita juiceflasker er laget av i 100 prosent resirkulert plast. Vi medgir at dette er et stjerneeksempel, sier Hollevik.

- Målet er å øke andelen resirkulert plast fram mot 2025.

Coop: - Pisk og gulrot

- Vi har etablert en samarbeidsavtale med TGTG, som innebærer at man nå kan bestille TGTG-pose i 550 Coop-butikker, sier Knut Lutnæs som er kommunikasjonsdirektør i Coop.

TGTG står for TooGoodToGo. Bedriften har spesialisert seg på å selge varer som ellers ville blitt til matsvinn. Det er typisk brød, bakervarer og annet som er i ferd med å gå ut på dato.

- Vi selger allerede rundt 8000 poser i uka til 39 kroner. Trolig vil vi selge over 10 000 poser i uka når alle butikkene er i gang.

IKKE HELSVART: Knut Lutnæs i Coop mener kjedene må rydde opp i egne rekker først, slik de gjorde da de fjerne ikke-resirkulerbar svart plast. Foto: Coop
IKKE HELSVART: Knut Lutnæs i Coop mener kjedene må rydde opp i egne rekker først, slik de gjorde da de fjerne ikke-resirkulerbar svart plast. Foto: Coop Vis mer

- Hva oppnår dere med dette?

- Estimert årlig omsetning tilsier at vi reduserer svinnet med ca. 1000 tonn i året.

- Hvordan jobber med plast i Coop?

- Vi bruker både pisk og gulrot. Et eksempel på pisk er å vi faser ut svart plast, såkalt «karbon black» i alle Coops egne varer. Det betyr at vi ikke aksepterer denne plasten, som ikke kan gjenvinnes. Vi mener det er viktig å ha orden i eget hus, ikke bare stille krav til leverandørene., sier Lutnæs.

- Målet er at all plast skal gjenvinnes. Det krever at vi endrer både produkter og materialer, og at gjenvinningssystemene blir vesentlig bedre.

- Alle kyllingemballasje er nå i gjenvunnet plast. Tilsvarende har vi lansert papp-emballasje til flere typer frukt og bær, med vindu av cellulose, men som ser ut som plast.

- Bærekraft er ikke noe man kan vedta, men består av 1000 små og store grep som til sammen skaper positive resultater for mennesker, miljøet og Coop.

Professor: - Ikke imponert

Professor Tor W. Andreassen følger nøye med på dagligvarebransjen i Norge.

- Innenfor dagens rammer er det beste man kan håpe på at kjedene blir litt mer bærekraftig. Men det er helt grunnleggende grep som må tas om de med hånda på hjertet skal kunne kalle seg bærekraftige, mener professoren og løfter blikket:

ET VINDU: Professor Tor W. Andreassen mener dagligvarebransjen er et godt vindu å titte inn i for å se hvor utfordringene på
ET VINDU: Professor Tor W. Andreassen mener dagligvarebransjen er et godt vindu å titte inn i for å se hvor utfordringene på Vis mer

- Dagligvarebransjen er et vindu inn til de store miljøproblemene. På verdensbasis selges det hver time om lag 55 millioner flasker med vann. Mindre enn seks prosent resirkuleres. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan dette blir til plasthauger som vokser seg høyere enn Eiffeltårnet på et par dager, sier han mener at totalen utgjør et gigantisk problem:

- Og dette er bare vann. Samlet står dagligvarebransjen for distribusjon av enorme mengder forsøpling, plast som i sin tur skaper nye miljøproblemer.

Han lar heller ikke imponere over NorgesGruppens nye fond:

- De gjør dette for å kjøpe seg god samvittighet. For deg og meg er dette mye penger, men det er ikke det for dette storkonsernet. 100 milliarder er mye for Norgesgruppen. En slik sum ville signalisere at de virkelig tar bærekraft på alvor.

- Dersom kjedene i Norge mener alvor, måtte helt nye butikk-konsepter lansers på emballasje, distribusjon og matsvinn.

- Hva med å stille krav til leverandørene?

- Kjedene kan forlange endringer hos sine leverandører. Et stjerneeksempel på dette er IKEA da de villa ha alt flatpakket. Det er ingen grunn til at kjedene ikke kan stille tøffe krav på samme måten.

Andreassen trekker fram saken om den forsøplende engangsgrillen for å illustrere hvor landet ligger:

- En av kjedene kunne sagt at dette vil vi ikke selge. Men de snakker katedral og handler børs. Her kunne en av kjedene tatt tydelig ansvar. Ikke engang der så vi dette skje.

- Tror du en av kjedene vil lykkes med å framstille seg grønnere enn en annen?

- Nei, det er sjatteringer av grått. Budsjettkameratene er dønn like. De selger Kims chips og Hansa øl. Selv om det kanskje er noen få grep de kan gjøre, er det vanskelig å få et komparativt fortrinn. Folk vil neppe oppfatte en kjede grønnere enn en annen.

Mer om
mat

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer