Frist ved midnatt:

12 000 klare til å legge ned arbeidet

Barnehager, skoler og en lang rekke andre offentlige virksomheter over hele landet blir rammet ved en kommunestreik.

FRIST VED MIDNATT: Et halvt døgn før fristen i kommuneoppgjøret går ut, jobbes det stadig mer intenst i meklingen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene. Foto: Ali Zare / NTB
FRIST VED MIDNATT: Et halvt døgn før fristen i kommuneoppgjøret går ut, jobbes det stadig mer intenst i meklingen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene. Foto: Ali Zare / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Barnehager, skoler og tjenester over hele landet blir rammet hvis det blir kommunestreik. Rundt 12 000 ansatte er klare til å legge ned arbeidet tirsdag.

Jobbes intenst

Et halvt døgn før fristen i kommuneoppgjøret går ut, jobbes det stadig mer intenst i meklingen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene. Partene har frist på seg til midnatt natt til tirsdag til å komme til enighet i årets hovedoppgjør. Men de vil erfaringsmessig fortsette dialogen så lenge de har noe å snakke om – også lenge etter at fristen er utløpt.

Rundt 10 000 arbeidstakere er omfattet av det første streikevarselet i kommuneoppgjøret. Det er et beskjedent antall, sett opp mot det samlede streikepotensialet. Rundt 356 000 medlemmer i LO, Unio, Akademikerne og YS er omfattet av avtalene det forhandles om.

LO kommune er desidert størst i Kommune-Norge med sine nesten 200 000 medlemmer. Fagforbundet alene varsler i første runde streik i rundt 150 kommuner, fylkeskommuner og kommunale virksomheter – fordelt over hele landet, ifølge en oversikt i FriFagbevegelse. LO tar i første omgang ut til sammen nesten 9 000 medlemmer i streik, hvis arbeidsgiverne ikke imøtekommer kravene.

Kraftig opptrapping

Allerede mandag varsler LO Kommune at det kan komme en kraftig opptrapping. Ytterligere 18 807 ansatte i 143 kommuner tas ut i streik fra 31. mai dersom partene fortsatt ikke er kommet til enighet. I så fall vil totalt 27 780 LO-medlemmer være i streik.

Ansatte i Oslo kommune forhandler separat. Her omfatter det første streikevarselet snaut 1.700 arbeidstakere. Blant virksomhetene som vil bli rammet, er skoler, barnehager og en rekke kommunale etater og tjenester.

Det vil imidlertid neppe skje at samtlige arbeidstakerorganisasjoner avviser tilbudet fra arbeidsgiverne og sende sine medlemmer ut i streik. Tidligere har imidlertid eksempelvis Unio har avvist tilbud som LO-forbund har akseptert.

Fagforbundet: Alle skal opp

- For oss i Fagforbundet er det helt avgjørende at hele laget skal komme godt ut årets lønnsoppgjør. Det er i særdeleshet de med lave lønninger som merker at dagligvarer, strøm, boliglån og drivstoff har blitt dyrere i det siste. Vi krever reallønnsøkning, og det betyr at vi må ha en fordeling av lønnspotten som ikke bidrar til større forskjeller mellom kommuneansatte, sier leder Mette Nord i Fagforbundet.

Fagforbundets uttak rammer i hovedsakelig administrasjon, tekniske tjenester og renhold i kommunene.

I tillegg til Fagforbundet vil FO, Skolenes landsforbund, Creo, El og IT-forbundet og Norsk Sjøoffisersforbund ta ut medlemmer i en konflikt.

YS tar ut 430 medlemmer i første omgang ved en eventuell kommunestreik, mens Akademikerne opplyser til NTB at organisasjonen vil avvente utviklingen i kommunemeklingen før den går ut med første streikevarsel.

Vil hente inn etterslep

Unio, med sine nesten 140 000 medlemmer i kommunene, står beinhardt på kravet om at lavtlønte medlemmer skal løftes. I tillegg krever Unio at etterslepet fra i fjor – da det viste seg at lønnsveksten i privat sektor ble større enn anslått – blir dekket inn. Det kan dermed tilsi at rammene lagt av frontfaget – hovedoppgjøret i industri og konkurranseutsatte næringer – må sprenges for at Unio-medlemmene ikke skal velge konflikt.

Fellesforbundet og Parat oppnådde i år en anslått årslønnsvekst på 3,7 prosent i frontfagsforhandlingene med Norsk Industri. Satt opp mot en ventet prisvekst på rundt 3,3 prosent, skulle det tilsi en liten kjøpekraftsøkning i år. Spørsmålet er om det er nok for store Unio-grupper som mener de over flere år er blitt hengende lengre og lengre etter i lønnsutviklingen.

- Vi håper selvsagt å bli enige i meklingen. Det er alltid vårt mål når vi går inn i en slik prosess, sier forhandlingsleder Steffen Handal.

Handal tror meklingsinnspurten blir krevende.

- Vi må få innfridd våre krav om reallønnsvekst for de høyt utdannende i offentlig sektor og et skoletillegg. Spesielt lærerne har hatt en altfor dårlig lønnsutvikling over lang tid, sier han.

Også Fagforbundet krever at lønnsetterslepet i offentlig sektor skal kompenseres i årets oppgjør:

- Vi legger til grunn for vårt krav at man følger den økonomiske rammen fra frontfaget og også tar hensyn til etterslepet, sier Mette Nord.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer