Finansminister Jan Tore Sanner:

- 1,2 millioner får økt skatt

- Hvis det blir regjeringsskifte, blir det vanlige folks tur til å betale mer skatt, sier finansminister Jan Tore Sanner (H). - Et useriøst angrep mot bedre vitende, parerer SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

Finansminister Jan Tore Sanner mener partiene på venstresida underspiller at vanlige folk vil få økt skatt ved et regjeringsskifte. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
Finansminister Jan Tore Sanner mener partiene på venstresida underspiller at vanlige folk vil få økt skatt ved et regjeringsskifte. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

ARENDAL (Dagbladet): Jan Tore Sanner (H) vil gjerne snakke om noe annet enn formuesskatten da Dagbladets finansnettsted Børsen møter finansministeren over en kopp kaffe på bryggekanten i Arendal.

I samme by, og bare timer før intervjuet fant sted, hadde hotellmilliardær Petter Stordalen et heftig utbrudd der han tok et kraftig oppgjør med debatten om formuesskatt.

- Når vi tar beslutninger tenker vi lite på skatt, og mye på hva vi skal skape, sa Stordalen, som mente at Norge er verdens beste land å investere i.

Ikke den helt store støtten til Sanner og Høyres ønske om å komme formuesskatten til livs, med andre ord.

Kan ikke avlyse alt

Men Sanner vil heller rette lupen mot de rødgrønne partienes inntektsskatteopplegg - som han mener nærmest er forbigått i stillhet.

- Alle partiene på venstresiden har lovt høyere skatt. For SVs del er det skatteøkninger for de som tjener over 600 000 kroner, mens Ap setter grensen på 750 000 kroner. Dette er grupper som politi, jordmødre, konduktører og lektorer i videregående skole. Helt vanlige jobber. Dette snakker venstresiden veldig lite om. Men du har altså 1,2 millioner nordmenn som må regne med høyere inntektsskatt ved SVs opplegg, sier Sanner.

- Det er jo likevel en viss avstand mellom SVs 600 000 og og Aps 750 000 kroner i inntekt?

- Ap kan ikke avlyse alle valgløftene fra SV. Og særlig med alle de utgiftsforslagene de har, så må mange regne med høyere skatt, sier finansministeren.

- Useriøst angrep

SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, er mildt sagt lite imponert over finansministerens regnestykke.

- Dette er et useriøst angrep fra finansministeren. Jeg legger til grunn at han snakker mot bedre vitende. Det er ingen tvil om at med SVs opplegg vil 72 prosent av alle lønnsmottakere få mindre skatt. Og rent teknisk vil knekkpunktet for økt skatt med vårt opplegg gå et sted mellom en inntekt på 600 000 kroner og 700 000 kroner. Dette vet Sanner veldig godt, og derfor blir det feil å summere regnestykket til 1,2 millioner skattytere, sier Kaski til Børsen.

valgomat logo

Hvilket parti passer for deg?

Start testen

Hun legger til at det er rundt 400 000 personer i Norge som tjener mellom 600 000 og 700 000 kroner i året.

- I gjennomsnitt vil disse få en skatteøkning på 63 kroner i måneden, eller cirka 700 kroner i året. Jeg tror ikke at noen av disse vil klage. For i retur får de bedre tjenester - som billigere tannhelse, gratis SFO og billigere barnehage med SVs opplegg, presiserer Kaski.

Ikke så populært

Sanner mener på sin side at Høyres regnestykke står seg.

- Når de lager en grense på 600 000, så betyr det at 1,2 millioner nordmenn må regne med å betale høyere skatt. Dessuten gjelder dette bare for første året. De sier ikke noe om dette også skal følges opp med ytterligere skatteøkninger, sier finansministeren.

- Du hevder at venstresiden snakker lite om hvordan skatteopplegget vil slå ut. Hva er i så fall grunnen til det, tror du?

- Det er ikke populært å fortelle folk at de skal betale mer i skatt.

- Gjelder det alle?

- Jeg tror vel at de aller fleste tenker at inntektsskattenivået i Norge etter hvert er blitt ganske ok. Så er det bred enighet om at det er viktig å senke skatten på lavere inntekter, men det å øke skatten på inntekter over 600 000 kroner, det er en dårlig idé.

- Er dette en viktigere debatt enn den om formuesskatten?

- Jeg tenker at dette også er en viktig debatt. For oss er det viktig at vi fjerner diskrimineringen av norsk eierskap, og det er bakgrunnen for at vi ønsker å trappe ned skatten på arbeidende kapital, sier Sanner - før han går videre til å snakke om ulikhet som han mener er uendret i Norge over de siste 20 åra.

- Spist opp

Kaski lover derimot at det er de rikeste som virkelig vil få merke det dersom SV får ei hånd på skatterattet.

- Sanner har gjort fint lite for den lønnsgruppa han nå har så stor omsorg for. Høyre har derimot gitt store skattekutt til de aller rikeste. De han nå er så opptatt av, har i praksis fått sine beskjedne skattekutt spist opp, poengterer SVs finanspolitiske talsperson.

- Hva definerer du som de rikeste og hvor mye mer skatt skal de betale?

- Først av alt. Under Høyre har de rikeste fått 11 kroner i skattekutt for hver tjente hundrelapp, mens folk flest har fått 30 øre for hver hundrelapp. Det Sanner nå forsøker å gi et inntrykk av, er i beste fall useriøst.

- Spørsmålet var hvor mye mer skatt for de rikeste?

- De skal få lov til å betale veldig mye mer. Det vil særlig formuesskatten sørge for. På inntektsskatten er det først ved inntekter over 1 million kroner at det virkelig begynner å svi. For dem som tjener såpass mye, blir det i underkant av 60 000 kroner mer å betale med SVs opplegg.

- Oj, det er mye penger?

- Men de er ikke så mange i forhold til hvor mye de tjener, da. Det er en syke i regjeringskontorene og på Stortinget, dette med at vi tror at folk flest har høyere lønn enn de egentlig har, kanskje fordi vi selv har så høy lønn.

- Hva er en vanlig inntekt?

- En vanlig lønn er i underkant av 600 000 kroner.

- Andre ting betyr mer

Den lista legger altså Sanner noe høyere, men han hevder samtidig at skattedebatten ikke er så viktig dersom man ønsker å utjevne forskjeller:

- Inntektsulikheten har ligget på samme nivå som dagens i omtrent 20 år. Og da er det andre tiltak (enn skatt, red.anm.) som er viktig for å redusere forskjellene og bevare et samfunn med små forskjeller, sier Sanner.

Finansministeren viser til Fordelingsutvalget som ble nedsatt av de rødgrønne og leverte sin innstilling i 2009.

- De ga en veldig tydelig retning. De sa at man måtte øke barnetrygden. Noe vi har gjort, de gjorde det ikke. De sa du måtte ha gratis kjernetid i barnehagen. De gjorde det ikke, vi har gjennomført det. De sa at flere må fullføre videregående skole, og det er i vår tid man har oppnådd de resultatene. Så det er andre ting som betyr mer for å bevare små forskjeller og unngå at ulikhetene øker, sier Sanner.

Skremsel viktigste sak

Kaski tar på sin side et oppgjør med det hun karakteriserer som et useriøst angrep fra Høyre og finansministeren:

- Fortellingen hans er upresis. Jeg ser på dette som et desperat valgkamputspill. Vi ser jo gjentatte ganger nå at høyresida forsøker å skremme. Deres fremste valgkampsak er først og fremst skremsel mot venstresida. Men det betyr vel bare at man har lest meningsmålingene og at desperasjonen har satt inn i Høyres hus, sier Kaski.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer