- Det skaper ikke tillit i samfunnet når vi nå er på andre siden av en pandemi og folk i offentlig sektor har stått på som aldri før, at ledere fyker fra i lønn, sier stortingsrepresentant Grete Wold (SV) til Dagbladet.
Lederlønningene var et hett tema under fjorårets valgkamp. Blant annet kalte Senterpartiet utviklingen i lederlønningene for en «ukultur» som har «tatt fullstendig av» de siste åra.
Dette lovte de å gjøre noe med dersom de kom i regjering, et løfte som ble gjentatt i Hurdalsplattformen.
Men tirsdag var Sp selv blant partiene som stemte nei til et forslag fra SV som var nesten nøyaktig det samme som de selv har fremmet i opposisjon.
- Må unngå «lønnsadel»
Vil ha lønnsfrys
Tirsdag behandlet Kommunal- og forvaltningskomiteen to forslag fra SV for å stanse utviklingen i lederlønningene.
Det ene var at taket på samlet godtgjørelse for ansatte i staten, inkludert eventuelle tillegg og pensjon, ikke skal være på et høyere nivå enn de ordningene som til enhver tid gjelder for statsministeren.
Det andre var at regjeringen skal innføre et lønnstak for ledere i staten på 15 G, som i dag utgjør nesten 1,6 millioner kroner, samt lønnsfrys for nåværende ledere med lønninger over dette nivået.
Innstillingen fra komiteen viser at forslagene ikke vil få flertall når det offisielt skal behandles i Stortinget. Dette på tross av at Sp tidligere har fremmet et tilnærmet likelydende forslag i opposisjon.
- Vi mener vi i disse forslagene gjør nødvendige grep for å sende et tydelig signal om at denne utviklingen skal stanse. Det håpte vi at flere på rødgrønn-side skulle være med på, sier en skuffet Wold til Dagbladet.
- Stadig økende ulikhet preger Norge mer og mer, og at noen trekker ifra med urimelige lederlønninger er med på en uheldig utvikling. Om vi skal endre på det, om vi skal kunne bremse, så må det handling til. Det er SV sitt forslag i denne saken. Men uten flertall så vil utviklingen fortsette mot et samfunn med stadig økte forskjeller og det ødelegger tilliten i befolkningen, fortsetter Wold.
Rødt har på sin side lagt fram egne forslag i saken, men som SV vurderer at er dekket av sine egne, forklarer Wold.
- Uansett så ønsker begge partier et tak på direktørlønningene, det er ikke rimelig at disse ligger langt over statsministerens. Den lønna er på et slikt nivå at motivasjonen for å gjøre en god jobb må forventes å være til stede.
- Disse treffes hardest
Vil avvente rapport
Per Martin Sandtrøen (Sp) sier til Dagbladet at forklaringen bak Sp's «nei» ligger i at det i mai 2021 ble satt ned et utvalg som ser på lederlønningene i staten.
- De kommer med sin konklusjon i juni 2022. Det ville derfor vært veldig unaturlig å ikke se på hva de kommer med, før vi gjør noe, sier Sandtrøen til Dagbladet.
Sandtrøens svar minner om svaret Høyres Mudassar Kapur ga Dagbladet da Sp foreslå lønnsfrys for statlige ledere med lønn på over 1,5 millioner under valgkampen. Han pekte nemlig på det samme utvalget, et utvalg Solberg-regjeringen satte ned i mai 2021.
Sandtrøen understreker at det i regjeringserklæringen kommer tydelig fram at denne regjeringen vil jobbe for mindre forskjeller i Norge og ta klare grep om lederlønningene i staten og i statlige hel- eller deleide selskaper.
Nå skal de ta kjeltringene
- Her er lederlønningene svært viktig, og det samme gjelder bonuser, som skal begrenses kraftig og som vi mener skal ses på i sammenheng med lønn. Regjeringen har ingen mindre ambisjoner på dette temaet nå. Vi skal avvente rapporten, men det er vi som skal følge dette opp og beslutte hvordan det blir.
- SV mener det ikke bør avventes nye prosesser her, men at det er på høy tid å sende tydelige signaler til direktørene allerede nå. Er dere uenige?
- Vi har allerede sendt et kjempetydelig signal gjennom regjeringserklæringen vår for de neste fire åra, hvor dette trekkes fram spesifikt. Det finnes ikke et tydeligere signal for hva regjeringen skal gjøre enn det den skriver i regjeringserklæringen. Dette er høyt prioritert av regjeringen, avslutter Sandtrøen.
