Sjeføkonomer om norsk økonomi i 2024:

2024: Det «alle» lurer på

Etter et ganske turbulent 2023, mener sjeføkonomene at økonomien ikke er så aller verst stilt.

KVITT ELLER DOBBELT: Økonomene er enig i at 2024 byr på stor usikkerhet, men skisserer ulike scenarioer i begge ender av skalaen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
KVITT ELLER DOBBELT: Økonomene er enig i at 2024 byr på stor usikkerhet, men skisserer ulike scenarioer i begge ender av skalaen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Vis mer
Publisert

- Det viktigste vi vet, basert på historien, er at vi ikke vet.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets anlegger nesten en filosofisk tone når Børsen slår på tråden for å høre hva han tenker om den norske økonomien neste år.

Og eksemplene han disker opp med er uangripelige. Ved årsskiftet 2021/2022 var det få som så for seg at Russland skulle invadere Ukraina og påføre verdensøkonomien en sjokktilstand, som vi også merket her hjemme.

Skyhøy inflasjon, skyhøye energipriser og stadige renteøkninger ble resultatet. Da hadde man nettopp lagt bak seg to år med pandemi - som også for mange kom ut av det blå.

Skrur vi tida ett år tilbake, på denne tida i fjor, var det få som så lyst på verdensøkonomien det kommende året.

- Det har vært en betydelig endring i renta, men det er ingen krise, beroliger Andreassen.

Renter: - Biter godt

Med den betraktningen er Andreassen ferdig med å understreke at det alltid er en viss usikkerhet.

- Sentralbankene er stort sett ferdig med å øke rentene, selv om Norges Bank overrasket. Det blir kanskje den siste renteøkningen blant rike land. Renteøkningen biter godt nå, sier Andreassen.

RENTETOPP: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen tror med stor sikkerhet at rentetoppen er nådd. Foto: Heiko Junge / NTB
RENTETOPP: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen tror med stor sikkerhet at rentetoppen er nådd. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Det er ingen sentralbanker som ser for seg bra vekst neste år. Alle ønsker og venter lavere vekst enn normalt.

- Hvorfor det? spør Sparebank-Andreassen, og svarer selv:

- For å få prisveksten ned. Og, i de fleste land, å få lønnsveksten ned.

Akkurat det kan sentralbanksjef Ida Wolden-Bache bekrefte. Like før jul spurte Børsen henne om hvordan hun og sentralbanken så på 2024. Da hadde hun sjokkert det høyt belånte norske folk med nok en renteøkning, like før jul, når de fleste ventet at renta skulle stå uberørt.

- Det er stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen. I vårt bilde ligger det er at vi får lav vekst i norsk økonomi. Aktiviteten kan også falle litt på begynnelsen av året, før aktiviteten tar seg opp igjen, svarte hun.

Sentralbanksjefen medgir at renteutgiftene vil fortsette å være høye gjennom 2024. Hun forklarte hva som skal til for at renta blir satt ned igjen:

- Vi venter at etter hvert som prisveksten kommer ned vil lønningene begynne å stige raskere enn prisene, noe som vil løfte kjøpekraften for husholdningene. Etter hvert som prisene kommer ned, og forhold i økonomien tilsier det, kan vi begynne å sette ned renta.

Frykter storkrig

Selv om 2024 kan bety økonomisk bedring, har Børsen også dristet seg til å spørre hva som er «worst case»-scenario.

Etter noen tøffe år er mange kloke av skade og har lave forventinger til at «alt blir bedre neste år».

- Hvis det virkelig skulle gå galt mellom Kina og USA, og de begynner en krig mot hverandre, da har vi store problemer. Da kan vi få et børskrakk - men det har vi alltid lært å leve med. Den aller største faren er global storkrig, alle andre risikoer klarer vi å håndtere hvis vi opptrer klokt, fordi vi har så mye penger, sier sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen.

ULIKE SCENARIOER: Sjefsøkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, åpner for at mye kan skje også i 2024. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
ULIKE SCENARIOER: Sjefsøkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, åpner for at mye kan skje også i 2024. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Han mener at regjeringa og Norges Bank må samarbeide for å gjøre livet lettere for boligeiere og -byggere, som kan gå et tøft år i møte.

- Det er en nasjonal krise og en skandale at boligbyggingen gruses. Det er et desperat behov for nye boliger, og hvis ikke vi bygger noe nå, får vi mangel på bolig seinere og høy inflasjon ved at leieprisene skyter i været.

I beste fall faller inflasjonen kjapt til riktig nivå, og ting kan begynne å nærme seg normalen igjen, mener han.

- Hvis inflasjonen kommer veldig raskt ned og krona styrker seg 10-15 prosent, da vil rentene kunne falle raskt i Norge. Prisveksten blir lav, folk får bedre råd, bedre kjøpekraft og det blir fryd og gammen igjen. Jeg vil ikke utelukke det, men det var veldig uventa med svak krone, og det er like uventa å få en sterk krone igjen. Det kan fort skje - men det er krefter utenfor vår kontroll.

For høy gjeld

En av de mest interessante tingene med renteøkningene, er det norske gjeldsnivået, mener Sparebank-Andreassen. Nordmenn har det høyeste gjeldsnivået sammenliknet med land det er naturlig å sammenlikne seg med.

- De fleste nordmenn må ønske å ha mindre gjeld enn de har. Gjelda til nordmenn er høyere enn det folk hadde tenkt at de skulle ha - hvis de hadde visst at rentene skulle opp dit de er i dag.

Rett før jul ble det kjent at gjeldsveksten er på vei ned.

- Det kan være starten på en langvarig tilpasning av gjeldsnivået - at vi går i sparemodus, som nesten alle rundt oss har gjort.

KRITISERT: - Ida Wolden Bache framstår mer og mer som en isdronning med lite omtanke for arbeidsfolk i Norge, var Rødt-leder Marie Sneve Martinussens klare beskjed etter torsdagens overraskende rentehopp. Her svarer sentralbanksjefen på anklagene. Video: Lars Martin Gimse / Børsen. Vis mer

Jevnt over er Andreassen ganske optimistisk:

- De krisene vi har hatt med pandemi og krig, det har ikke vært noen økonomisk krise. Arbeidsledigheten er kjempelav. Det er mange ledige stillinger, sier Andreassen.

Han påpeker at de som «svetter» nå, er de som bruker mye penger på mat, og de som har mye gjeld.

- Og de som har lånt seg til mye gjeld er dem det er minst synd på. Omtanken og omsorgen skal vi gi til dem som har dårlig råd heller enn de som har høy gjeld.