Analytiker om dramaet i Rødehavet:

Advarer: - Dårlig nytt

Flere rederier velger å ta omveien rundt Afrika i stedet for å bruke Suezkanalen: - Det betyr høyere fraktrater, lengre leveringstider og flere propper i den globale forsyningskjeden, sier analytiker.

Flere av verdens største rederier har inntil videre besluttet å stans all skipsfart gjennom Rødehavet på grunn av flere angrep fra Houthi-militsen. Orlogskaptein og forsker ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, sier den dramatiske situasjonen kan få alvorlige konsekvenser for verdensøkonomien. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Den danske konteinergiganten Maersk var først ute med å si at de inntil videre ikke vil bruke Suezkanalen, trolig den viktigste handelsveien mellom Europa og Asia.

Tirsdag kunngjorde norsk-svenske Wallenius Wilhelmsen at deres biltransporter også vil velge veien rundt Kapp det gode håp.

- De ansattes sikkerhet kommer først, sier sistnevntes toppsjef, Lasse Kristoffersen.

Beslutningen om å ta den mye lengre ruten sør for Afrika kommer etter at de iranskstøttede houthi-opprørerne i Jemen har angrepet flere skip i Rødehavet.

Kan gi økt prisvekst

Omveien er dårlig nytt for forbrukerne, advarer seniorkonsulent Peter Bay Kirkegaard i Dansk Industri (DI) Global handel og investering.

- Det betyr høyere fraktrater, lengre leveringstider og flere propper i den globale forsyningskjeden. Det er dårlig nytt for verdenshandelen på et tidspunkt der vi ellers er i ferd med å komme oss etter utfordringene pandemien førte med seg, sier Kirkegaard.

Han sammenlikner situasjonen med mars 2021, da konteinerskipet Ever Given gikk på grunn og sperret Suezkanalen. Kirkegaard sier at timingen denne gangen er spesielt ille, fordi problemene rundt Suezkanalen kommer samtidig som tørke fører til reduserte kapasitet i Panamakanalen, et annet knutepunkt i internasjonal skipsfart.

- Det vil også sette fart på inflasjonen, som vi ellers var i ferd med å få under kontroll, forteller han.

Forsinkelser fra Asia

Ifølge Kirkegaard er det i første omgang klær og elektronikk fra Asia som vil bli rammet, men også medisiner, maskiner og råvarer til industrien kan bli berørt.

Råvareanalytiker Christian Kopfer i svenske Handelsbanken er enig i at det er varehandelen som er mest utsatt.

- Det er jo 15 prosent av verdenshandelen eller deromkring som passerer gjennom Suezkanalen, påpeker han.

Mindre viktig for oljehandelen

Kirkegaard sier olje og gass også kan bli dyrere dersom det blir forsyningsproblemer, noe som igjen kan påvirke andre varer. Kopfer påpeker på sin side at olje og gass ikke er like utsatt.

- Det er ikke så store oljevolumer som går gjennom Suezkanalen. Det er et par millioner fat per dag, et par prosent av det globale oljemarkedet.

Han sier den økte usikkerheten har ført til økning i oljeprisen. Så lenge det ikke blir avbrudd i produksjonen, og det fortsatt er mulig å skipe ut olje på et eller annet vis, tror han ikke verdensmarkedet blir påvirket av at redereier unngår Suez. I tillegg til ruten rundt Kapp det gode håp, påpeker han at Iran selger mye av sin olje til Kina – olje som dermed uansett ikke skal via Suez.

- Noen mindre avbrekk og forstyrrelser i transporten spiller ingen større rolle.

Det som derimot kan gi større utslag i oljeprisen, er en opptrapping av den militære konflikten i Midtøsten som gjør at oljeproduserende land blir trukket inn, sier Kopfer.

- Da er det snakk om Saudi-Arabia, Iran og kanskje Irak.