Krig i Ukraina

Advarer: - Dette vil merkes

Krigen gir dyrere mat. Norske myndigheter følger nøye med på situasjonen, forsikrer næringsminister Jan Christian Vestre.

KONSEKVENSER: Dyrkbar mark pepret med krater og en ødelagt bro i den ukrainske byen Irpin fra et satelittbilde tatt 8. mars via tjenesten Maxar, viser noen av krigens ødeleggelser som får konsekvenser for verdens matfosyning. Foto: Maxar / Reuters / NTB
KONSEKVENSER: Dyrkbar mark pepret med krater og en ødelagt bro i den ukrainske byen Irpin fra et satelittbilde tatt 8. mars via tjenesten Maxar, viser noen av krigens ødeleggelser som får konsekvenser for verdens matfosyning. Foto: Maxar / Reuters / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I disse dager skulle Ukrainas bønder sådd korn som skal forsyne verdensmarkedet til høsten. Sånn er det ikke.

Mange av bøndene er opptatt med å forsvare landet. Andre forteller om en umulig oppgave fordi jordene er dekket med granatsplinter. Eller fordi forsyningslinjer er brutt.

Konsekvensene er ikke til å unngå. For oss i Norge vil maten bli dyrere. For de fattigste landene kan det bli økt hungersnød.

- Føler nøye med

Før Russlands invasjon, ble Ukraina gjerne omtalt som Europas kornlager. Noen tall viser hvor viktige de to landene er for verdens matfat:

  • Russland og Ukraina leverer til sammen 25 prosent av verdens korn og 15-20 prosent av verdens mais.
  • Ukraina leverer 50 prosent av verdens forbruk av solsikkeolje.
  • Russland er normalt en viktig leverandør av råstoff til produksjon av gjødsel. Den er stanset på grunn av sanksjoner. Prisene fyker derfor til himmels.
UKRAINA-KRIGEN: 19 år gamle Diana Totok tar farvel med faren sin som må bli igjen i Ukraina og kjempe mot russiske styrker, mens hun og resten av familien rømmer til Romania. Video: Tiktok / Privat. Reporter: Julie Tran. Vis mer

Vi har spurt regjeringen om hvilke konsekvenser krigen får for det norske og det globale markedet for mat. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) svarer:

- Det er nok mat i Norge. Men norske forbrukere kan komme til å merke en prisøkning på enkelte varer. Det er fordi det kan bli dyrere å hente råvarer til Norge. Hvordan prisene vil stige, er vanskelig å spå. Vi følger nøye med på situasjonen, skriver han i en e-post til Børsen.

Granatsplinter

De første rapportene fra ukrainske bønder er nå begynt å tikke inn siden invasjonen. Skildringene er til å få gåsehud av.

Råvareanalytiker Mike Lee har vært på grensen mellom Polen og Ukraina og snakket med ukrainske bønder. De forteller at mange av dem er utkalt til fronten. Veier og bruer er blitt ødelagt. Forsyninger strupes, og diesel til landbruksmaskiner blir ikke prioritert, skriver The Independent.

Lee mener at en halvert avling er et optimistisk anslag. Mange bønder forteller nemlig at jordene er overstrødd med granatsplinter. Innhøsting av hvete som allerede er sådd, vil dermed bli umulig.

KRIGENS RESTER: Granater, eksplosiver og en sønderskutt lastebil på et jorde nær ukrainske Sytnyak gjør åpenbart landbruk til en umulig oppgave. Foto: Marcus Yam, Los Angeles Times / Shutterstock / NTB
KRIGENS RESTER: Granater, eksplosiver og en sønderskutt lastebil på et jorde nær ukrainske Sytnyak gjør åpenbart landbruk til en umulig oppgave. Foto: Marcus Yam, Los Angeles Times / Shutterstock / NTB Vis mer

På toppen av det hele er landets havner stengt. Spørsmålet er dermed om Ukraina vil være i stand til å eksportere noe som helst, så lenge krigen pågår.

Strammer inn

Matminister Rasmus Prehn i Danmark forklarer hvilke ringvirkninger dette kan føre til:

- Ukraina er Europas kornkammer med stor produksjon av blant annet hvete. Matproduksjonen kan bli rammet av råvaremangel, men det samme gjelder dyrefôr og gjødselproduksjon. Samtidig er det store utfordringer med priser og leveranser av energi. Og både slakterier og meierier er avhengig av russisk gass, sier Prehn til Finans.

Alt dette kommer på toppen av det som allerede før krigen var en global trend med stigende priser på råvarer, energi og transport.

Den eskalerende krisa har ført til at flere land som eksporterer landbruksprodukter nå strammer inn. Denne lista omfatter land som Libanon, Egypt, Ungarn, Serbia, Moldova, Algerie, Tyrkia og Indonesia.

Dette framgår av en oppdatering fra St Gallens Global Trade Alert, som begynte å kartlegge forsyningshindre av mat under pandemien, skriver The Independent.

Kan ikke si hvordan

Næringsminister Jan Christian Vestre understreker at Norge ikke importerer korn fra Ukraina og bare i begrensede mengder fra Russland. De kortsiktige konsekvensene av krigen er derfor stigende priser, fordi krigen påvirker prisene på verdensmarkedet.

- Nøyaktig hvordan prisene vil stige, er vanskelig å si. Det avhenger av alternative leverandører, transport og ekstra kostnader ved å legge om forsyningskjeder, sier han til Børsen.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Foto: Terje Pedersen / NTB
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Mange vil huske at det var tilløp til tomme hyller i norske butikker under starten av coronapandemien, altså tilbake i mars 2020.

- Dette skyldes ikke at varene manglet i Norge, men at folk kjøpte mer enn vanlig. Dermed tok det litt tid å få fylt opp hyllene igjen. Pandemien viste at Norge har svært robuste systemer for matforsyning, selv under en krise, sier Vestre.

- Både matprodusenter og dagligvarenæringen har vist en enorm evne til å produsere og få levert mat til butikkene, tilføyer han.

Tilløp til hamstring

Bildet underbygges av løypemeldinga fra de norske dagligvaregigantene.

- Som alle andre aktører i verdikjeden for mat, opplever Coop usikkerhet når det gjelder tilgang til enkelte råvarer og produkter, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen til Børsen.

Han understreker at Coop følger situasjonen tett for å sikre tilstrekkelig med dagligvarer.

Norgesgruppen opplyser at deres kjeder har registrert en økning i salget på langtidsholdbare varer.

Kommunikasjonssjef Kine Søyland understreker at både varetilgangen og vareflyten er god.

- Det er klart at vi merker oss situasjonen i markedet, og følger utviklingen tett. Vi har nok varer. Derfor er vi tydelige på å oppfordre kunder til å handle som normalt.

FADESE: Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen omtaler Russlands militærkolonne utenfor Kyiv som en total fadese. Programleder: Julie Tran. Video: Dagbladet TV. Vis mer

Også Rema 1000 opplever økning i salget av typiske beredskapsvarer. Line Aarnes, direktør for Kategori & Innkjøp i REMA 1000, forteller:

- Vi har sett en økning på salg av langtidsholdbare varer, som hermetiske middagsretter, bakervarer, oljer og knekkebrød.

- Hos Rema 1000 har vi generelt godt med varer og det er ingen grunn til å handle inn mer enn vanlig, sier Aarnes.

Tunge advarsler

Selv om Norge i stor grad kan kjøpe seg ut av problemene, er dette langt fra tilfellet for alle andre land i verden.

Ruth Haug er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Hun slår fast at stigende priser på energi, gjødsel og hvete gjør at sårbare grupper får enda mindre å gå på.

«Det kan bety å spise sjeldnere og dårligere. Eventuelt kutte på annet hold, som barns skolegang», skrev hun i en kronikk i Dagbladet nylig.

- Rent teknisk vil det fortsatt være nok mat i verden til å fø verdens befolkning. Hovedproblemet vil være de høye matprisene. Svaret er mer sult, skrev hun blant annet.

Toppsjef Lars Røsæg i gjødselprodusenten Yara tegnet følgende bilde da Børsen snakket med ham om utfordringene knyttet til Russland-sanksjoner nylig:

- Hele matsystemet i verden var under et ekstremt press allerede før russerne invaderte Ukraina. Vi har allerede sett voldsomme prishopp på gjødsel og mat. På litt lengre sikt, er det grunn til å advare om at vi kan gå fra en coronapandemi til en hungerspandemi.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer