Drøye to uker etter Hamas' angrep på Israel lar den varslede bakkeinvasjonen vente på seg. Samtidig har frykten for at konflikten sprer seg, fått fotfeste.
I tillegg til de enorme tapene av menneskeliv, kan en mulig lang og utvidet krig utløse økonomisk kaos.
- Farlig tid
Sjefen for Verdensbanken, Ajay Banga, mener at geopolitisk usikkerhet er den største trusselen for verdensøkonomien nå, ifølge Reuters.
- Akkurat nå skjer det så mye i verden geopolitisk, i krigene vi ser, og det som nylig har skjedd i Israel og Gaza, sier Banga på en konferanse i Saudi-Arabia tirsdag.
Han frykter at uroen i verden i sum, kan ha en «alvorlig innvirkning» på økonomisk utvikling i verden.
- Jeg tror vi er i en veldig farlig tid med tanke på hvor det kan gå, sier Banga.
Det flere har pekt på som en hovedbekymring, er om flere land skulle bli direkte involvert i Midtøsten-krigen - det kan gi ringvirkninger som skyhøye energipriser.
- Tør ikke gå ut
For de berørte partene har Hamas-krigen allerede rammet hardt. Utsiktene for Palestinas økonomi var allerede mørke før Israel erklærte krig mot Hamas etter angrepene 7. oktober.
En utvidet konflikt vil teste Israels økonomiske motstandskraft, og forverre de allerede dystre utsiktene for palestinsk økonomi, skriver The New York Times.
En august-rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) slo fast at Palestinas utsikter er «fortsatt dystre i det som er en ustabil politisk og sikkerhetsmessig situasjon». En eventuell forbedring fordrer «lettelser av israelske restriksjoner på forflytning, tilganger og investeringer».
Etter Hamas' angrep 7. oktober er tilgangen på vann, kraft og drivstoff og andre essensielle varer inn til Gazastripen strupt. Som følge av massive israelske luftangrep er over 6500 drept, ifølge Gazas helsemyndigheter, infrastruktur ødelagt og store folkemengder på flukt sørover.
Nekter for å stå bak
Krigen har gitt israelsk økonomi en smell på flere områder.
- Krig er dyrt. Det er det ene. Det koster veldig mye penger. Israels økonomi har vært lidende av det i mange år, sier Hanne Eggen Røislien, forsker og spesialrådgiver ved Forsvarsstaben, til Børsen.
Røislien sier at landet har redusert forsvarsbudsjettet til det laveste noensinne, 4,98 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Nå må Israel trolig gjøre store endringer, ifølge Røislien, som omtaler landets økonomi som «sårbar».
- Det andre er at folk tør eller vil ikke gå ut, det er veldig vanlig, legger hun til.
Kan ha fått 200 millioner i «skattegave»
Umiddelbart etter sjokkangrepet stengte mange israelske barer og restauranter. At Israel nå har mobilisert rekordhøye 360 000 reservister til krigsinnsats, gir ansattmangel i bedriftene som fortsatt er åpne, skriver Financial Times.
Turistsmell
Oktober til desember er vanligvis høysesong for turister - men ifølge bransjen er det mange som avlyser Israel-ferien.
- Vi får kanselleringer på daglig basis. Vi har akkurat kommet oss etter pandemien, og her er vi igjen, sier Ganit Peleg, leder av Israel Tour Guides Association, til FT.
Joseph Zeira, økonom og tidligere professor ved Hebrew University, mener et økonomisk tilbakeslag (resesjon) «er nesten garantert».
- Turismen har stoppet opp. Folk i Israel går ikke ut for å spise eller shoppe akkurat nå, sier han til CNBC.
Kraftig valutasvekkelse
Valutaen shekel er sendt til det svakeste nivået på åtte år, ifølge Bloomberg. Bakteppet for den kraftige svekkelsen er blant annet at investorene frykter en lengre konflikt med store kostnader.
Flytter til Kypros
Sentralbanken i Israel har varslet salg av utenlandsk valuta for 30 milliarder dollar på det åpne markedet for å stabilisere valutaen.
Sentralbanksjef Amir Yaron framholder mandag at Israels økonomi er sterk, men at krigen vil ha konsekvenser for veksten, ifølge Reuters.
- Israelsk økonomi har hentet seg inn fra tøffe perioder, og jeg har ingen tvil om at det vil skje nå, sier Yaron.
Yaron sa tidligere denne måneden at de økonomiske konsekvensene vil avhenge av krigens intensitet og varighet.
