Advarer før jula: - Kostnadene skyter i været

Nordmenn kommer ikke til å julehandle for like mye som de gjorde i fjor, men det betyr ikke at de holder igjen på pengebruken.

JULEHANDEL: I 2020 julehandlet nordmenn som aldri før. Tallene blir høye i år også, men ikke like høye som i fjor. Foto: Erik Johansen / NTB
JULEHANDEL: I 2020 julehandlet nordmenn som aldri før. Tallene blir høye i år også, men ikke like høye som i fjor. Foto: Erik Johansen / NTB Vis mer
Publisert

Nordmenn vil julehandle for 118 milliarder kroner i år, viser NHOs julehandelsprognose.

NHO forventer at det kommer til å bli brukt 55,7 milliarder i november og 62,3 milliarder i desember.

«Anslått desemberomsetning innebærer at hver av oss vil bruke 11 535 kroner på julegaver, mat og annet i desember».

Det er likevel verdt å merke seg at anslaget ligger vel 5 prosent under fjorårets, som riktignok var et unntaksår, rekordomsetning på nesten 125 milliarder kroner.

- Solid julehandel

Tallene er likevel høye, for om vi sammenlikner med 2019 er det en oppgang på 10 milliarder kroner, noe som utgjør 9 prosent.

- Overskriften er at det fortsatt blir solid julehandel. Vi er sannsynligvis ikke tilbake til en førkrisesituasjon. Jeg sier ikke førkrisenivå, for det er en vekst over tid. Men i disse tallene ligger det fortsatt bindinger, eller sperrer og strukturelle endringer, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, og fortsetter:

- Strukturelle endringer finner du ved at netthandelen vil være på et høyere nivå enn i 2019. Reisetrafikk og grensehandel vil fortsatt være preget, ikke så mye som følge av smittevern, men som følge at vi ikke har kommet ordentlig i gang igjen.

Noen av de strukturelle endringene handler om nordmenns julenetthandel. Fra 2019 til 2020 gikk netthandelen opp 49 prosent, mens det er anslått at den vil fortsette å stige med 10 prosent fra i fjor til i år.

«I år vil rekordhøye 10 prosent av julehandelen skje over nett», fastslår NHO.

Vridning i forbruk

Samlet sett vil det likevel være en liten tilbakegang i julehandelen, sammenliknet med rekordåret 2020. Ifølge Dørum er det helt naturlig, og handler ikke om at folk kniper igjen lommeboka.

- Det handler ikke om at folk ikke har penger, det handler om en vridning av forbruket. I fjor vred vi oss fra tjenester til varer, og i år vrir vi oss tilbake, men ikke helt tilbake.

Ifølge anslag fra NHO har nordmenn bygget seg opp ganske gode finansielle reserver under coronakrisen, nærmere bestemt mener de norske husholdninger har 200 milliarder mer på bok nå, sammenliknet med før pandemien.

Det blir også en buffer mot andre økte utgifter.

- Nå har det jo stått artikkel på artikkel om høye strømpriser i det siste. Virker ikke det inn på julehandelen?

- Økte priser gir mindre kjøpekraft, og de som har dårlig råd får enda dårligere råd. De som har god råd, får også dårligere råd av økte strømpriser, men da er vi tilbake til sparingen. De har ikke dårlig råd, de har spart masse penger. De har god bæreevne for både høyere strømpriser og bensin- og dieselpriser. Det er ikke det som kommer til å påvirke deres handel, sier Dørum.

- Skyter i været

Christian Aandalen, partner i inkassoselskapet Fair, nevner også det faktum at nordmenn har vært inne i en sparebølge, samtidig som folk også har brukt ganske mye penger etter at landet åpnet opp igjen. Han tror likevel de høye prisene vil spille inn på julehandelen.

- Jeg tror at økte strømpriser legger en demper på forbruket til privatpersoner. I tillegg har du økte drivstoffpriser og høyere renter - og det er jo ikke noe som borger for kjøpsfest. Vi kjenner disse tingene nært på kroppen, sier Aandalen.

Han benytter anledningen til å advare, og ber folk tenke seg om før de bruker for mye penger på julehandelen.

- For kostnadene for å leve skyter i været. Også på varehandelen har prisene gått i været. Da bør man tenke seg om før man kjøper de dyreste julegavene. I tiden framover kommer det til å bli økte levekostnader, som strøm- og varepriser, fastslår Aandalen.

- Ser dere noe mønster når det gjelder hvor mye penger folk bruker i jula?

- Hvert år går kredittkjøpet varmt hver eneste jul. Den usikra kreditten, altså forbrukslån og kredittkort, øker kraftig etter julehandelen. Jeg vil advare folk mot å handle på kreditt til jul, når det uansett er halv skatt på lønna. At man bruker de pengene man har og ikke de man forventer å få.

- Hadde vært bedre med lavere tall

Ironisk nok hadde det vært best for de hardest rammede bransjene om den samlede den samlede summen nordmenn bruker på julehandelen hadde vært litt lavere.

I fjor var det helt krise for restaurantene, og folk kunne ikke gå ut for å spise. Da kjøpte man juleskinka selv, og det regnes som en del av julehandelen. Går man derimot til en restaurant for å spise juleskinke, så regnes det restaurantbesøk og tjenesteforbruk og inngår ikke i julehandelen.

Dermed finnes det et lite paradoks i tallene, nemlig at det hadde vært bedre for de hardest rammede bransjene om julehandelstallene var lavere.

- Det vi snakker om nå er detaljomsetningen, og hvis disse tallene hadde vært enda lavere, så hadde det vært bedre for dem som sliter mest. De som virkelig har slitt under pandemien, nemlig serveringsbransjen, overnatting, luftfart og kulturbransjen, sier Dørum, og fortsetter:

- Jo lavere anslag vi hadde hatt på julehandelen, innenfor rammen, jo bedre hadde det egentlig vært for de som sliter mest, hvis det representerer en vridning av forbruk.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer