Strømkrisa:

Advarer mot egen kriseplan

Dersom regjeringen - mot formodning - skulle klare å begrense strømeksporten gjennom utenlandskablene, kan strømkrisa bli enda verre, skriver NVE i sin faglige vurdering til Olje- og energidepartementet.

ILLUSTRASJONSFOTO: Dersom regjeringen skulle klare å begrense utenlandseksport av strøm, kan strømkrisa gå fra vondt til verre. Her fra Gjestad trafostasjon i Jessheim. Foto: Marius Helge Larsen / NTB
ILLUSTRASJONSFOTO: Dersom regjeringen skulle klare å begrense utenlandseksport av strøm, kan strømkrisa gå fra vondt til verre. Her fra Gjestad trafostasjon i Jessheim. Foto: Marius Helge Larsen / NTB Vis mer
Publisert

Det kommer fram i en rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til Olje- og energidepartementet (OED) som nylig ble offentliggjort.

I begynnelsen av august presenterte olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) flere nye tiltak som regjeringen jobber med for å møte strømkrisa.

Ett av disse var eksportrestriksjoner på strøm, hvor strømeksporten til utlandet reduseres dersom våre vannmagasiner går under et visst, men foreløpig uspesifisert nivå.

Men rapporten fra reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) sår sterk tvil om dette overhodet er mulig å gjennomføre. I verste fall kan den norske strømkrisa gå fra vondt til verre.

Advarer

Forslaget fra Aasland kom for å sikre at vi ikke svekker vår egen forsyningssikkerhet i lys av lite vann i mange av Sør-Norges vannmagasiner, og RME fikk i oppdrag å komme med faglige vurderinger om Norges handlingsrom for å kutte ned på eksporten.

I rapporten konkluderer de med at EØS-avtalen ikke åpner for at man kan begrense eksporten av hensyn til norske strømpriser.

Den tillater imidlertid Norge å begrense strømeksporten til utlandet når «relevante hensyn tilsier det». Etter NVEs syn er forsyningssikkerhet et slikt relevant hensyn.

I rapporten går det samtidig fram at dersom en slik begrensning skal være lovlig, må den være egnet til å bedre forsyningssikkerheten, og den må være forholdsmessig – altså må den ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig forsyningssikkerhet.

Ifølge rapporten er det også flere usikkerhetsmomenter knyttet til å begrense krafteksporten til utlandet.

Det kan gi motsatt effekt.

- Dersom en eventuell norsk eksportrestriksjon fører til mottiltak fra andre land, kan virkningen bli at forsyningssikkerheten vår svekkes, snarere enn styrkes, advares det om i rapporten.

Det advares også mot at dette kan det gi produsenter insentiv til å produsere mer før restriksjonen inntreffer enn de normalt ville gjort, dersom tiltaket for eksempel skal innføres på et gitt tidspunkt eller for en bestemt fyllingsgrad.

- Vil tenke seg om

Samtidig understrekes det at en eventuell eksportrestriksjon vil måtte være godt forankret hos våre omkringliggende land.

Tysklands statsminister Olaf Scholz, som sitter i motsatt ende av én av de to siste utenlandskablene fra Norge, uttrykte under sitt nylige besøk til Norge forståelse for regjeringens linje. I alle fall utad.

- Norge har rett til å bevare vann i sine magasiner for å sikre sin kraftforsyning, sa Scholz under pressekonferansen.

Avdelingsdirektør Johannes Bruun i Energinet, som er det danske søsterforetaket til Statnett, viser på sin side liten forståelse for denne løsningen.

Også Sverige og Finlands svar på Statnett er negative.

- For det første tror jeg at de meget negative reaksjonene fra veldig mange norske og nordiske aktører vil få regjeringen til å tenke seg om en ekstra gang. For det andre mener jeg at reguleringen som Norge er omfattet av ikke tillater det, sier Bruun til Dagbladet Børsen.

Statnett: Dette åpner

Det er Statnett, sammen med de utenlandske aktørene, som eier og drifter alle utenlandskablene.

I en e-post til Dagbladet skriver kommunikasjonssjef i Statnett, Irene Meldal, at Statnett følger konsesjoner, regler og lover som er gitt på dette området i sin drift.

Det som åpner for begrensninger, synes ifølge Meldal ikke å være stort.

- Vi kan begrense kapasiteten på forbindelsene når det er nødvendig for at den daglige driften av det norske kraftsystemet kan skje på en sikker måte. Et eksempel er når feil eller vedlikehold av kraftledninger ellers ville overbelaste andre anlegg i det norske kraftnettet ved full kapasitet på mellomlandsforbindelsene.

Også hun understreker at lovene og reglene ikke åpner for at Statnett kan redusere kapasiteten av eksempelvis hensyn til norske strømpriser.

Hun ønsker ikke å kommentere Bruuns påstander til Dagbladet eller om det er mulig å begrense eksporten uten å røre importen vi også benytter oss av.

- Disse spørsmålene er mer av politisk og regulatorisk enn av fysisk karakter, så de er vi ikke de rette til å svare på, skriver Meldal.

Trenger tid

Dagbladet har stilt OED spørsmål om de kan spesifisere hvordan slike restriksjoner kan utformes, hva som ligger i «et gitt nivå» på vannmagasinene, og når dette tiltaket eventuelt vil kunne innføres.

I sitt svar viser statssekretær i Olje- og energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap), til at OED har bedt om faglige vurderinger fra RME om hva som kan være teknisk og praktisk mulig å gjennomføre, samt de rettslige begrensningene som vil gjelde.

- RMEs faglige underlag til departementet er relevant for pågående vurderinger. Departementet vil nå sette seg inn i brevet og de vurderingene som framgår der. Det er derfor for tidlig å si noe om konklusjonene på det nåværende tidspunkt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer