Sommervarmen har for alvor meldt seg i deler av landet den siste uka, og omtrent samtidig begynner feriepengene å komme inn på konto i det ganske land.
De kommer trolig svært etterlengtet for mange, i det som etter hvert har blitt et svært krevende år for privatøkonomien til Ola og Kari Nordmann.
Ferie på kreditt
Tallenes tale forteller også sitt tydelige språk. Den samlede, usikrede forbruksgjelden økte i mai med 2,4 milliarder kroner - fra 154 milliarder til 156,4 milliarder.
Sammenlikner vi med mai i fjor er oppgangen på 5,2 milliarder kroner.
- Til tross for svekket krone og høye kostnader for husholdningene ser det ser ut til at mange har bestilt seg ferietur til sommeren, og betalt med kredittkort. Vi får håpe de har økonomi til å betale fakturaene i tide så de unngår betalingsproblemer som følge av feriekostnader, sa daglig leder i Gjeldsregisteret, Egil Årrestad, da tallene ble presentert i starten av juni.
Med en inflasjon på 6,7 prosent og en styringsrente som er skrudd opp fra 0,75 til 3,25 prosent på ett år er det ikke rart om det merkes på husholdningsbudsjettene.
Fra april til mai steg også matvareprisene 2,4 prosent, noe som er den høyeste månedsendringen SSB noen gang har mål.
Varsler nasjonal pasta-boikott
Advarer: - Skremmende
Det gjør at bærekraftsansvarlig i Fair Group, Trine Teigland, mener at mange norske husholdninger nå frykter hvordan sommeren blir.
- Privatøkonomien til folk flest er hardt presset, sier Teigland til Børsen.
For det er ikke bare forbruksgjelden som øker - det gjør også antallet inkassosaker. Dem har det blitt 40 prosent flere av.
- Mange får ikke endene til å møtes og vi tror at husholdningene vil bruke feriepengene for sommeren 2023 annerledes enn vanlig, sier Teigland.
For feriepengene representerer for mange det aller største innskuddet på konto i løpet av et år. Historisk har trenden også vært slik at folk har brukt mye av feriepengene på å betale ned gjeld.
Teigland frykter at det ikke blir sånn i år, men at den skyhøye prisveksten gjør at husholdningene må dekke løpende kostnader og regninger, i stedet for å nedbetale gjeld.
- Tidligere år har vist at forbrukerne bruker feriepengene som et viktige virkemiddel for å nedbetale gjeld. I år frykter vi at den kloke trenden blir kraftig endret, fordi kostnadsnivået blant husholdningene er så høyt, sier Teigland.
- Mange finansierer ferien på kreditt og kortsiktige lån, men mange har rett og slett ikke råd. Det kan få skremmende konsekvenser utover høsten.
Svensker advarer Norge: - Ekstrem politikk
- Ikke et godt tegn
Da blir det fort mindre penger for nordmenn å bruke, noe som heller ikke tegner bra for økonomien. Spesielt ikke for norske bedrifter som allerede står i en svært krevende situasjon.
Ifølge Teigland er det 50 prosent flere inkassosaker mot bedrifter nå enn for et år siden - altså hakket verre enn økningen på 40 prosent blant forbrukerne.
- Økningen i inkassosaker er ikke et godt tegn for en god økonomi, sier Teigland.
