Advarer om «økonomisk armageddon»

Også i år vil amerikansk politikk trolig preges av en av de store stridstemaene de siste åra - gjeldstaket. Nå advarer økonomer kraftig.

MØRKE SKYER: Det kan bli svært turbulent når den amerikanske Kongressen en eller annen gang i løpet av året må bli enige om å heve gjeldstaket. Økonomer frykter det verste. Foto: AP Photo / Susan Walsh / NTB
MØRKE SKYER: Det kan bli svært turbulent når den amerikanske Kongressen en eller annen gang i løpet av året må bli enige om å heve gjeldstaket. Økonomer frykter det verste. Foto: AP Photo / Susan Walsh / NTB Vis mer
Publisert

«Å ikke overholde forpliktelsene amerikanske myndigheter har påtatt seg, vil forårsake ubotelig skade på den amerikanske økonomien, levebrødet til alle amerikanere og den globale økonomiske stabiliteten».

Slik lød advarselen fra USAs finansminister Janet Yellen i et brev til Kongressen nylig.

«Økonomisk armageddon»

Gjeldstaket er grensa for hvor mye USA kan låne for å finansiere statsbudsjettet. Den har vært gjenstand for mange intense politiske sverdslag gjennom åra, og har flere ganger blitt brukt som pressmiddel i politiske hestehandler.

Dersom gjeldstaket ikke heves når gjelda nærmer seg grensa, vil USA raskt måtte misligholde sin gjeld. Konsekvensene av det er dramatiske, og Mark Zandi, sjeføkonom i Moody's Analytics, har tidligere omtalt det som «økonomisk armageddon».

Og nå brenner det altså et blått lys igjen. Det kan blir svært utfordrende for de folkevalgte å bli enige om å heve gjeldstaket. Lite illustrerte utfordringene amerikansk politikk kan stå overfor det neste året som det kaotiske valget av den nye lederen i Representantenes hus.

Etter de to første rundene tenkte kanskje Kevin McCarthy, Republikanernes kandidat, at alle gode ting er tre. Den gang ei. Hele 15 avstemningsrunder måtte til før han fikk nok stemmer, på tross av at republikanerne har flertall i Representantenes hus. En gruppe på 20 utbrytere i det republikanske partiet blokkerte for et flertall i de 14 første rundene.

- Blir et stort problem

Dette mener flere er et illevarslende tegn for det som skal skje i Kongressen det kommende året, og da spesielt når det gjelder det amerikanske gjeldstaket.

En ting er uenighet mellom de to partiene, som har flertall i hvert sitt kammer i Kongressen. Det blir enda vanskeligere når en gruppering internt i republikanerne også har sin egen agenda.

Flere økonomer slår alarm.

«Gjelda kommer til å bli et problem. Finanspolitiske frister vil utgjøre en større risiko i år enn de har gjort på et tiår», skriver økonomene i Goldman Sachs, ifølge CNN.

Dersom det ikke blir politisk enighet om å heve gjeldstaket, så risikerer altså USA å misligholde sin gjeld. Bare det å være tett på mislighold vil gi kaotiske tilstander på Wall Street, og det vil være en fare for at føderale arbeidere ikke får lønn og at andre utbetalinger folk er avhengige av uteblir.

- Vi deler de bekymringene. I forkant av mellomvalget så var en av tingene vi fryktet mest at det skulle bli en del delt Kongress - at ingen har kontroll. Du har Biden på den ene siden som sier at gjeldstaket skal heves - punktum. Så har du republikanerne. Det er ikke helt sikkert hva de ønsker, men de har jo ikke presidenten, så de har ikke det samme insentivet til at det skal gå bra, sier sjefanalytiker i Danske Bank, Anders Johansen, til Børsen.

- Økt angst

En lobbyist i Washington sier til CNN det er en reell fare for en gjentakelse av gjeldstakkrisa i 2011 «eller potensielt noe verre». I 2011 fikk investorer panikk og USA mistet sin perfekte AAA-kredittrating hos Standard & Poor’s.

- Selv før denne uka var det en økende bekymring for hvordan ting som gjeldskrisa og finansiering av myndighetene vil gå for seg. Denne uka har gitt økt angst, sier lobbyisten, og tenker med det på turbulensen rundt valget av McCarthy.

Den amerikanske statsgjelda i seg selv er over 31 000 milliarder dollar, og den har gått opp med over 1000 milliarder hvert år de siste fem åra.

Begge partiene må ta sin del av skylda for det. Det skyldes blant annet en skattekuttpakke på 1500 milliarder i 2017, da Donald Trump var president, og en coronakrisepakke på 5000 milliarder, som startet under Trump og kulminerte med Joe Bidens American Rescue Plan, ifølge Washington Post.

Utbryterrepublikanerne, som ventet i det lengste med å stemme for Kevin McCarthy, vil ha kraftig kutt i de amerikanske myndighetenes utgifter, og vil kreve at McCarthy kan levere det til dem. Hvis ikke kan fort gjeldstaket være i spill.

- Slår politisk mynt

På den annen side vil neppe demokratene gå med på forslag fra republikanerne som betyr å kutte i for eksempel Medicare, Medicaid og sosiale stønader, ifølge New York Times.

- Det er dette som er problemet med en delt kongress. Man får ikke gjennom noe, for ingen har full kontroll, sier Johansen, og fortsetter:

- Blir det en dyp resesjon og de trenger støttepakker, så er det mye lettere hvis man har full kontroll. Det skal være ekstra krise før begge parter samler seg. Så da slår man litt ekstra mynt på at det går dårlig når motstanderen har presidenten, sier Johansen.

Han minner også om at det amerikanske presidentvalget, med de to partienes nominasjonskamp, begynner til høsten.

- Men jeg har tro på politisk løsning. Til sist er det USA som taper mest på mislighold, fastslår Johansen.

Det ingen akutt krise - ennå. Goldman Sachs anslår at Finansdepartementet ikke vil få problemer med å finansiere underskuddet før tidligst i august, men det kan hende det ikke er før oktober.

Da kan det uansett være duket for intens politisk kamp, der mye står på spill.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer