- Vi er totalt mot enhver form for utpressing. Disse avtalene er basert på euro og dollar, så vi anbefaler at selskaper i privat sektor betaler Russland i euro eller dollar, sier Tysklands finansminister, Christian Lindner, ifølge CNBC.
Krever rubelbetaling
Bakgrunnen for utspillet er at Vladimir Putin og Russland, på tross av de lammende sanksjonene som er innført etter at de invaderte Ukraina, har latt gassen fortsette å flyte fritt til Europa, men nå krever å få betalt i rubler.
Russerne har hatt problemer med å få solgt oljen, noe som har medført at den selges til «tilbudspriser», men Europa er fortsatt avhengig av russisk gass. Derfor har heller ikke den russiske energieksporten blitt sanksjonert av EU så langt.
Onsdag i forrige uke kunne nyhetsbyrået Reuters melde at Vladimir Putin ønsket å endre vilkårene for gassalg.
- Jeg har besluttet å implementere et sett av tiltak for overføring av betaling i russiske rubler for våre gassleveranser til land som ikke er vennligsinnede, sa Putin på en TV-overført regjeringskonferanse onsdag.
Landene som av Putin blir definert som «uvennlige» er blant annet samtlige EU-land. Den russiske lederen sa at tiltakene vil gjelde fra denne uka.
Han la samtidig til at de vil fortsette å levere de gassvolumene som er avtalt i kontraktene.
Russlands helomvending: - Ganske historisk
- Kontraktsbrudd
Men Tyskland er altså klokkerklare på at Putin på ingen måte kan kreve å få betalt i rubler, ettersom kontraktene er basert på euro og dollar.
- Dersom Putin ikke er villig til å akseptere dette, så er det opp til ham å tenke på konsekvensene, sier Lindner.
Også den tyske statsministeren kommenterte i forrige uke Putins utspill, og sa at å kreve betaling i rubler ville være et kontraktsbrudd. Det samme budskapet har kommet fra EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen.
- Dette vil være en ensidig beslutning og et klart kontraktsbrudd, og det vil være et forsøk på å omgå sanksjonene, sa von der Leyen torsdag i forrige uke.
Von der Leyen sa også at det er uaktuelt å la Russland bruke energi til «utpressing» av europeere.
Russisk krisegrep: - Veldig risikabelt
Avhengige av russisk gass
Den russiske rubelen har falt kraftig i verdi, og har så langt i år blitt svekket med rundt 20 prosent målt mot dollaren.
70 prosent av Russlands gasseksport går til EU, og russerne dekker dermed opp mot 40 prosent av det årlige gassbehovet i Europa.
Tyskland er et av landene som er aller mest avhengig av den russiske gassen, da de får dekket to tredeler av sitt årlige gassbehov av russisk gass.
Russerne ser ut til å lete aktivt etter alternativer til å få betalt i dollar og euro for sin energieksport. For kineserne har Russland foreslått at olje og gass kan omsettes i de nasjonale valutaene rubler og yuan.
I slutten av forrige uke sa leder for energikomiteen i Dumaen, Pavel Zavalnij, at «vennlige» land også kan betale med bitcoin. Det representerte en total helomvending fra russerne. Så seint som i januar foreslå den russiske sentralbanken å forby kryptovaluta, men det ble det ingenting av.
Bankerottfaren: - Ekstrem usikkerhet
Jobber med ny klimaplan
Russland er ilagt kraftige og lammende sanksjoner etter at de invaderte Ukraina. Flere av Russlands største banker er kastet ut av den internasjonale betalingsløsningen Swift, noe som kraftig begrenser Russlands evne til å få betalt for oljen og gassen de eksporterer.
Samtidig jobber EU intenst med en ny klimaplan, der målet er å kutte behovet for russisk gass med to tredeler innen året er omme.
Innen 2030 håper EU at Europa er uavhengig av russisk olje og gass.
- Vi vil finne løsninger. Vi jobber med å bli mindre avhengige av russisk import, og hvis Putin bestemmer seg for å kutte gassforsyningene, så må vi bli uavhengige av russisk gass ennå raskere, sier den tyske finansministeren.
