Verden befinner seg i en alvorlig økonomisk situasjon. I Norge ser man den høyeste inflasjonen på nær 40 år, og de ferskeste tallene bekrefter nok en dyster rekord, med en prisvekst på 6,4 prosent fra juni i fjor til juni i år.
Tallene er milevis unna Norges Banks inflasjonsmål på to prosent, og sentralbanksjefen kriger for å få bukt med den brennhete inflasjonen med renteheving som våpen.
Dramatikken i verdensøkonomien har likevel tilsynelatende gjort lite for å bremse folks vilje til å punge ut for store opplevelser.
Tall fra Virkes reiselivsundersøkelse, Reisepuls, viser for eksempel at minst like mange nordmenn planla å dra på sommerferie i år som før pandemien.
Tidligere i sommer fikk til og med Beyoncé skylden for å drive opp inflasjonen i Sverige da hun åpnet sin verdensturné i Stockholm. Nå mener også noen at Taylor Swift sin turné kan ha samme effekt.
- Ikke dette vi så for oss
- Gøy-flasjon
- Det er gøy-flasjon («fun-flation»), sier sjeføkonom ved Berenberg, Holger Schmieding, til Dealbook, ifølge The New York Times.
Andre kaller det «hevn-forbruk» for å gjøre opp for kjedsomheten mange følte på under pandemien.
En gøy sommer kan imidlertid føre til en smertefull høst, advarer NYT.
- Ingen vil ha det kjedelig. Men om vi aksepterer at det er litt kjedeligere så kan det føre til at inflasjonen går ned, sier SEBs seniorøkonom Robert Bergquist til Dagens Nyheter.
Dette er ikke sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, nødvendigvis enig i.
- Jeg unner ingen å ha det kjedeligere, sier han.
Splid om svensketall
- Effekten av gjenåpningen
Likevel tror han at det kan ligge noe i uttrykket «hevn-forbruk».
- Det er effekten av gjenåpningen etter pandemien, forklarer Gonsholt Hov.
- Om man bare ser på kjøpekraften og reallønnsutviklingen så skulle man tro at forbruket på også tjenester og opplevelser også skulle gått ned. Men fordi mange har oppsparte midler fra pandemien, da tjenesteforbruket gikk ned, så kan de fortsatt bruke penger på opplevelser.
Dette mener han kan ha bidratt til den høye inflasjonen.
- Det er mange grunner til at prisveksten er høy, men at vi har holdt forbruket oppe bidrar til den høye inflasjonen. Det er klart at summen av dette er at det bidrar til et høyere aktivitetsnivå enn produksjonsevnen i økonomien, og det gir høyere priser.
Kuren er dermed som kjent høyere renter.
- Resultatet er at vi har en periode med høy inflasjon, og trenger høyere renter for å bremse. Norges Bank prøver å stramme inn ved å sette opp grensa, så det er i så fall Norges Banks om gjør det kjedelig, sier han.
