Etter krigen i Ukraina, og påfølgende massive sanksjoner, har tapet av russisk gass fått et desperat Europa til å lete etter andre energikilder.

Qatar har posisjonert seg som en ivrig tilbyder.

Frankrike, Nederland og Italia har signert gigantkontrakter der det skal leveres qatarsk flytende naturgass (LNG) i flere tiår framover. Tyskland framforhandlet en avtale i fjor.

- Noe Europa ikke kunne tåle

Avtalene har bidratt til å løsne Vladimir Putins strupetak på Europa. Samtidig gjør man seg avhengig av et annet kontroversielt enkeltland. Nå er de i søkelyset for sine Hamas-bånd.

Jakub Godzimirski, forsker ved Nupi, sier at gassen ikke er lett å erstatte, og at det ikke er så mange fullskala demokratier blant landene som tilbyr energi.

Nekter for å stå bak

- Man må forholde seg til dem som har noe å tilby, og samtidig de som utgjør en mindre risiko enn land som har ambisjoner i regionen, sier han til Børsen.

- Russland var en viktig energileverandør, men på et tidspunkt valgte de å gjøre noe Europa ikke kunne tåle. Da må man henvende seg til dem som sitter på ressursene som kan hjelpe å takle utfordringen.

Avtalene er ikke små: Statseide QatarEnergy har inngått en 26-årig gassavtale med det italienske oljeselskapet Eni. Med TotalEnergies og Shell i henholdsvis Frankrike og Nederland er avtalen å sende millioner av tonn LNG i 27 år framover fra 2026.

- Et forferdelig land

Den omdiskuterte ørkenstaten ble heftig kritisert i forbindelse med fotball-VM. Nå er de i søkelyset for sine forbindelser til Hamas - som på brutalt vis angrep Israel 7. oktober.

Angrepet, som tok livet av 1400 israelere, kunne kanskje vært unngått hvis ikke Qatar huset framtredende Hamas-ledere, som sender midler inn i Gaza, hevder en israelsk høytstående tjenesteperson, ifølge The Telegraph.

Han omtaler Qatar som «et forferdelig land», og hevder støtten til Hamas har tillatt organisasjonen i å utfolde seg.

- Russisk oligark bak hemmelig avtale

Europa vendte seg først mot USA for gass, men Qatar er geografisk nærmere og mer villig til å inngå langsiktige kontrakter. Landet sitter på verdens største naturgassreserver, ifølge The Telegraph.

Analytikere advarer om at Europas økte gassavhengighet innebærer at det blir vanskelig å ta et moralsk standpunkt, hvis det skulle bli økt press om sanksjoner mot Qatar.

- Det ville vært helt umulig for Europa å innføre sanksjoner mot Qatars gassindustri. Umulig! sier Bill Weatherburn, råvareanalytiker i Capital Economics, til avisa.

- Må overleve

Europa har utfordringer med Qatar når det gjelder normer og verdier, ifølge Godzimirski.

- Landet er derimot ikke en geopolitisk og eksistensiell utfordring for Europa. Qatar har ikke altfor stor og direkte innvirkning på europeisk politikk, men gassleveranser gir dem en viss tyngde.

Godzimirski mener mange i Europa er klar over at situasjonen ikke er svart-hvitt.

Cruise-trøbbel: Mangler skip

- Man må ha noen kommunikasjonskanaler åpne, også til de man ikke liker så godt. Da spiller Qatar en viktig rolle. De spiller også en viktig rolle blant annet i forhandlinger om gisler.

- Verden er slik den er, og vi må forholde oss til realiteter, og det er ikke første gang at EUs politikk ser mellom fingrene på utfordringer man ellers hadde hatt mer fokus på. Man må tenke på egne interesser og overleve i en sammensatt verden.

«Worst case-scenario»

Risikoen er ikke bare politisk, skriver The Telegraph, og viser til at Qatar eksporterer LNG gjennom Hormuzstredet utenfor kysten av Iran - et land som også har koblinger til Hamas.

En hovedbekymring flere har pekt på, er om Iran skulle ta kontroll over Hormuzstredet - der mye av verdens olje- og gasskonsum fraktes gjennom.

En blokade av Hormuz er noe som «kan skape masse trøbbel», sier Godzimirski.

- Men det er ikke bare EU og Europa som er avhengige av Hormuzstredet. Kina også. De har aktivisert sin rolle i Midtøsten, og bidratt til at Saudi-Arabia og Iran har begynt å snakke med hverandre. Det er viktig å påpeke.

- Noen mener at man kan støte på utfordringer i Suezkanalen, hvis Israel-Hamas-konflikten skulle tilspisse seg. Vi har sett flere eksempler på olje- og gassproduserende land som støtter Palestina og har innført sanksjoner mot Vesten, noe som bidro til oljekrise i 1973.

Gassrørlekkasje: - Har gjort funn

Et «worst case scenario», ifølge Godzimirski, er en koordinert reaksjon fra den arabiske verden der flere går med på å begrense eksport.

- Det er Egypt som bestemmer hvem som skal bruke Suezkanalen. Hvis man skulle oppleve en situasjon med blokade, kan det ramme gassforsyninger fra Qatar, da den korteste veien er gjennom Suez.

Det er det foreløpig ingenting som tyder på nå, ifølge Nupi-forskeren.