Hydro-topp Arvid Moss

Alarm: - Må køle på

Energidirektør Arvid Moss i industrigiganten Hydro kommer med dyster advarsel. Han maner til umiddelbare grep for å unngå en vedvarende kraftkrise.

ALARM: Hydro-topp avblåser prognoser om kraftunderskudd i 2027, uten at det er ment som noen god nyhet. Foto: Torstein Bøe / NTB
ALARM: Hydro-topp avblåser prognoser om kraftunderskudd i 2027, uten at det er ment som noen god nyhet. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Publisert

VÆKERØ (Børsen): Det ligger en uro over den erfarne industritoppen. Arvid Moss (64) har vært i gamet i en årrekke. Sjelden har han opplevd et større alvor enn nå.

- Det haster med å komme i gang. Vi er kraftig på etterskudd, og vi må egentlig bare køle på, sier han.

Konserndirektøren i Hydro med ansvar for energi frykter at fire år med stillstand i utbygging av vindkraft på land vil bli en permanent tilstand.

- Det vil bli svært alvorlig. Norge vil miste nye grønne industriarbeidsplasser og det er ikke snakk om at vi vil nå klimamålene, lyder den dystre advarselen.

Stort gap

Arvid Moss er en nestor i norsk næringsliv.

Moss har hatt toppjobber i Hydro siden 1991, men han har også blitt kåret til årets styreleder (Posten 2008), vært statssekretær og stabssjef ved Statsministerens kontor for Jan P. Syse (1989-1990) og president i NHO.

Han var også prosjektleder for prosessen som førte til olje- og gassfusjonen med daværende Statoil (nå Equinor) i 2006.

Det er imidlertid ikke den imponerende CV-en som Børsen er invitert for å snakke om. Temaet kan oppsummert kokes ned til Norges framtid. Eller som Arvid Moss formulerer det:

- Skal vi nå klimamålene, må vi ha en utbyggingstakt av ny energi i tråd med prognosene om Norges kraftbehov mot 2030.

Moss viser til flere rapporter, den ferskeste fra Thema Consulting på oppdrag fra NHO, som avdekker et kraftig og voksende sprik mellom et økende framtidig kraftbehov og framtidig krafttilgang.

- Veldig skuffende

Moss konstaterer at store planer om å bygge vindkraft i Sør-Norge fikk seg en alvorlig knekk for fire år siden.

Sviktende forventningsavklaringer, lange konsesjonsprosesser og lite å hente for lokalsamfunnene - er noen av forklaringene på at det ble stor lokal motstand.

PRIS: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) inviterte gassgigantene til møte. Agendaen var å «diskutere lengre kontrakter som kan bidra til kanskje å stabilisere prisene». Video: NTB. Vis mer

- Det ble en full stopp, og så kom vi veldig bakpå.

Så kom Russlands invasjon av Ukraina.

- Gjennom våren og sommeren i fjor opplevde vi at den krevende situasjonen, med energiunderskudd og stigende priser på grunn av krigen i Ukraina, gjorde at det vokste fram en forståelse på Stortinget og i regjeringen om at vi måtte komme i gang med ny kraftutbygging. Vi trodde virkelig på det, både vi og andre i industrien.

Slik gikk det som kjent ikke helt.

- Vi ble virkelig overrasket over statsbudsjettet. Det var - og er - veldig skuffende. Først og fremst dette høyprisbidraget, som de riktig nok sier skal fases ut. Og dernest dette forslaget om grunnrenteskatt på vind som er veldig uheldig utformet.

DYRT: Strømanalytiker Tor Reier Lilleholt tror vinterprisene på strøm kan bli ekstreme i Sør-Norge. Reporter: Magnus Paus/Dagbladet TV Vis mer

- Hvor alvorlig er det?

- Det blir ikke noen utbygging som industrien kan dra nytte av. Kraftprisen ut av et vindkraftverk blir for høy når den nye grunnrenteskatten skal dekkes. Vi kommer ikke til å ta investeringsbeslutninger slik det er nå.

Avblåser kraftunderskudd

Statnett la i høst fram en analyse som konkluderer med at Norge vil få kraftunderskudd i 2027. Analysen bygger på at forbruket vil øke som følge av industrielle etableringer og økt elektrifisering, uten at energiproduksjonen økes tilsvarende.

- Jeg kan med sikkerhet si at Norge ikke vil få noe kraftunderskudd i 2027, sier Moss.

Han lar det skinne gjennom at prognosen ikke er ment som en beskjed om faren over. Tvert om.

- Industrien tenker langsiktig. Vi vet at prisene går opp når vi vet at det går mot kraftunderskudd. Dermed holder industrien igjen på nye utbygginger, og på den måten blir det ikke noe kraftunderskudd. Det er en slags selvoppfyllende profeti, dette. Og da går vi glipp av arbeidsplasser, nye industrietableringer og løsninger på klimakrisa.

Maner til forlik

Hydro lanserer nå et kraftpolitisk forlik.

- Politikerne har vært veldig flinke til å sette opp klimakart, men ikke like flinke til å sette opp kraftveikart som peker ut veien for å nå klimamålene. Det trengs et bredt forlik som peker ut kraftutbygginger som vil sikre store årlige kraftoverskudd. Ett av grepene er et investeringsnøytralt og forutsigbart skattesystem for vind- og vannkraft, forteller Moss.

- Du er overbevist om at dette vil vinne fram. Hvordan?

- Når disse beregningene og analysene blir lagt fram for regjeringspartiene og for Stortinget, så ser de hvor stor negativ effekt forslaget om grunnrenteskatt vil ha på klimamål, sysselsetting og verdiskaping. Da vil argumentene om investeringsnøytral vindskatt vinne fram. Det finnes egentlig ikke noe alternativ, sier Moss til Børsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer