Aldri vært så lavt: - En varslet katastrofe

Nordmenns økonomiske forventninger er rekordlave.

MØRKE UTSIKTER: Nordmenn tror ikke at framtida byr på lyse økonomiske utsikter. Foto: Annika Byrde / NTB
MØRKE UTSIKTER: Nordmenn tror ikke at framtida byr på lyse økonomiske utsikter. Foto: Annika Byrde / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

ARENDAL (Børsen): Finans Norge publiserte onsdag sin rapport over nordmenns økonomiske framtidsforventninger for tredje kvartal.

Siden målingen startet opp i 1992 har det aldri vært en så negativ holdning hos nordmenn.

- KREVENDE: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) snakket på sin oppsummerende pressekonferanse om de norske økonomiutsiktene. Video: Regjeringen Vis mer

- En viss uro

Barometeret måler norske husholdningers forventninger til både egen og landets økonomi. Resultatet er altså lavere enn under både finanskrisen og pandemien.

- På veien ut av pandemien har norske husholdninger blitt utsatt for svært høy prisvekst i form av brått stigende utgifter til grunnleggende behov som strøm, mat, klær og bolig. Det er med en viss uro vi nå observerer det laveste nivået siden første måling av Forventningsbarometeret i 1992, sier administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer, i pressemeldingen.

Resultatet ble presentert under Arendalsuka.

Det er særlig på Sør- og Vestlandet pessimismen er stor. Folk i Midt- og Nord-Norge er mindre negative, noe som speiler den store forskjellen i strømpriser, forklarer Kreutzer.

Han tror imidlertid at folks forventninger kan stige igjen da det går bra i staten Norge. Arbeidsledigheten er også rekordlav, og det ligger en ny strømstøtteordning på trappene.

- Varslet katastrofe

- Dette er en varslet katastrofe, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 om skrekkrapporten som viser at nordmenn er rekord-pesimistiske med tanke på egen økonomi.

Holvik kommenterer forventningsbarometeret under et arrangement i Arendalsuka onsdag morgen.

- Ved hver krise har man svart med å senke renta, og folk har tatt opp mer og mer lån. De har kjøpt bil og hytte og holdt forbruket oppe. Nå har vi for første gang en krise vi ikke kan løse med lavere rente. Da er det klart at folk blir urolige, utdyper hun.

- EN VARSLET KATASTROFE: Det mener sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik. Foto: Ørn Borgen / SCANPIX .
- EN VARSLET KATASTROFE: Det mener sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik. Foto: Ørn Borgen / SCANPIX . Vis mer

- Nå må vi stramme inn. Vi må dempe pengebruken, og vi må snu pengebruken, fortsetter Holvik.

Norges Bank har skrudd styringsrenta opp fra 0 prosent til 1,25 prosent på vei ut av pandemien. Torsdag er det forventet at renta heves dobbelt til 1,75 prosent.

Signalene er at flere rentehopp vil komme i løpet av høsten og vinteren, med en anslått styringsrente på 2,75 prosent ved inngangen til 2023.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer