Han har aldri sagt det i klartekst, men så seint som tirsdag denne uka hintet Donald Trump om at han kommer til å stille til valg som USAs president ved første mulige anledning:

- Vi skal gjøre «America great again», igjen.

Det sa Trump til en samling støttespillere ved den tidligere presidentens prakteiendom Mar-a-Lago i Palm Beach i Florida tirsdag kveld, ifølge Washington Post.

Og mulighetene for valgseier, dersom Trump skulle bli kandidat igjen, er så absolutt til stede.

Denne kurven varsler trøbbel

Krigen i Ukraina, skyhøy inflasjon og raske renteoppganger har fått flere til å diskutere om en resesjon, altså en økonomisk nedgang, er rett rundt hjørnet for verdens største økonomi.

Nå slår en storbank alarm om at scenarioet inntreffer på verst tenkelige tidspunkt for USAs sittende president.

Ifølge økonomer ved storbanken Deutsche Bank vil Biden kjempe mot resesjonen i oppløpet til neste presidentvalg. Der skal han potensielt ha omkamp mot Donald Trump, melder The Telegraph.

Om Trump blir nominert, har han en god sjanse til å nok en gang bli verdens mektigste mann, ifølge forsker 1 ved Norwegian Research Centre (NORCE), Hilmar Mjelde.

Har historien mot seg

- Økonomiens tilstand er og forblir sak nummer én for amerikanske velgere. Økonomiske nedgangstider kan være drepende for gjenvalg, sier Mjelde til Børsen.

Biden sliter allerede kraftig på meningsmålingene. En resesjon vil i såfall være et enormt slag mot Bidens gjenvalgsmuligheter.

- Fortsatt store problemer

Sammenhengen er svært sterk mellom økonomiens tilstand og presidentens oppslutning, ifølge Mjelde.

Han viser til de tidligere presidentene som har måttet gå som følge av økonomisk trøbbel:

- Gerald Ford, Jimmy Carter, George Bush Sr. og Trump tapte alle gjenvalg på grunn av økonomiske nedgangstider. Går økonomien godt er presidenten nærmest uslåelig, historisk sett, sier han.

Trøbbel for Trump-app: - En katastrofe

Varsler aggressive grep

Inflasjonen i USA har vært på sitt høyeste nivå på 40 år. For å bekjempe den, har sentralbanken (Fed) hevet renta og varslet mange flere rentehevinger i tida framover.

Usikkerhet rundt hvor lenge krigen i Ukraina vil vare kaster lange skygger over amerikansk økonomi.

Krigen gjør nemlig Feds jobb med å få til en myk landing vanskeligere, skriver The New Yorker. Det pekes på at prisen på en rekke ting, som olje og gass, har gått kraftig opp. Krigen vil også sette forsyningskjeder på prøve, spesielt for de som involverer energiforsyninger.

Enkelte frykter at Fed går for aggressivt til verks, og at renta heves for fort. Det er dette grepet som vil trigge en resesjon - om noen år, tror Deutsche Bank.

- Det vil trolig vippe økonomien inn i en resesjon mot slutten av 2023, og bidra til å trekke inflasjonen tilbake mot målet innen utgangen av 2024, sier den amerikanske Deutsche Bank-økonomen Matthew Luzzetti om Feds innstrammingsplaner.

En resesjon er når økonomien krymper framfor å vokse. Mer konkret: Når et lands bruttonasjonalprodukt faller over mer enn et halvt år.

Slik blir Bidens rikingskatt

Upopulær president

USAs neste presidentvalg er i 2024 - og Biden og Demokratene ligger allerede an til å gå på et sviende nederlag i mellomvalget seinere i år.

- Amerikansk politikk er i en ustabil og unormal fase, med en 79-årig president, rekordinflasjon, høy polarisering og sterke partier, Trump som en stor X-faktor, og krig i Europa. Det gir oss færre holdepunkter for å spå utfallet enn ved tidligere valg, sier Mjelde.

Sju av ti amerikanere er uenige i Bidens håndtering av krigen, og mener han ikke er «tøff nok» mot Moskva, ifølge NBC News.

Noen tror også at Trump vinner oppslutning på krigen i Europa. En undersøkelse viser at et flertall amerikanere mener Putin ikke ville invadert Ukraina om Trump var president, melder kanalen.

Om Trump: - Merkelig Putin-forhold

- Det vi får nå - i Ukraina, Europa og verden er høyst sannsynlig er mangeårig tilstand av stormaktsrivalisering og sikkerhetsfrykt, sier NTNU-statsviter og professor, Jo Jakobsen, til Børsen.

- Om det var presidentvalg i USA snart, ville Ukraina-krigen vært veldig fremtredende, sier han.

Jakobsen viser til det er to måter å se håndteringa av invasjonen på.

- Det tydeliggjør enigheten mellom Nato-landene, og at USA har tatt tilbake lederrollen i Nato. Økonomiske sanksjoner blir brukt i et omfang vi ikke har sett før. Det er et tegn på handlekraft, sier han og fortsetter:

- På den andre siden er det også en veldig forsiktig tilnærming fordi den er ikke-militær. Og det vil si at man har åpnet opp et rom for Russland å invadere. Og det kan gjerne tolkes som at USAs president er mindre handlekraftig. For USA er den klart største militærmakten i verden, men de bruker den ikke for å redde Ukraina.

Håver inn: - Sanksjonene biter ikke

- Det er fordi man ikke ønsker å risikere tredje verdenskrig. Og det er forståelig.

Jakobsen peker på Trump som en frontkandidat på republikansk side, men understreker at det ennå er lenge igjen til valget, og dermed vanskelig å si noe om sannsynligheten for et Trump-comeback.

- Nokså god sjanse

På spørsmål om sannsynligheten for et Trump-comeback, med eller uten en resesjon som bakteppe, svarer Mjelde:

- Blir han nominert, har han en nokså god sjanse, fordi USA er et topartisystem og politisk delt på midten. Minnene om 6. januar 2021 er allerede i ferd med å falme, sier Mjelde og viser til den dødelige stormingen av kongressen.

Strammer grepet om Putins gull

USA-eksperten mener imidlertid Trump ikke er den eneste som kan bli demokratenes hovedutfordrer ved neste valg.

- Det er andre kandidater, om de tør. Ron DeSantis, for eksempel. Tør du ikke utfordre Trump, er du heller ikke tøff nok til å være president, sier Mjelde.

Han skisserer også noe som peker i Demokratenes retning:

- Det har tradisjonelt mye å si hvor lenge partiet til presidenten har vært i Det hvite hus. Det er et pluss for Biden at Demokratene er i sin første periode – den historiske normen er fortsatt at presidenter får to perioder, sier Mjelde.

Om Trump: - Merkelig Putin-forhold

I den grad velgerene legger vekt på Trumps historie er det ingen grunn til at han skal vinne oppslutning på Ukraina-krigen, ifølge Jakobsen.

- Men man vet jo ikke med amerikanske velgere, sier han.

- Trump har vært veldig forsiktig med Russland. Av årsaker vi kanskje ikke helt ennå vet. Antakelig kan det tenkes at det er private bindinger til private investorer. Men noe er det - som har ført til at Trump behandlet Russland veldig forsiktig.

Han viser til ett eksempel, som belyser Putins «merkelige forhold» til Russland.

- Han hadde et merkelig forhold til Putin og Russland, et underdanig forhold, som ble symbolisert gjennom forsøk på å unngå harde sanksjoner. På disse toppmøtene med Putin, var det helt tydelig at Putin var den som tok styring, f.eks. da Trump trodde på ham da han hevdet de ikke blandet seg inn i valget i 2016.

- Trump er uegnet i en situasjon som er så anspent, der stormaktrivalisering og sikkerhet er så høyt på agendaen, tilføyer Jakobsen.