- Jeg synes det er tullete at sjeføkonomer bombastisk kan motsette seg sosialpolitiske tiltak under dekke av å komme med tvingende økonomiske argumenter — som ikke er det, sier Kalle Moene, professor emeritus ved Økonomisk institutt (UiO), til Børsen.

- Når ble en slik bedrevitende ovenfra og ned-holdning god tone i sparebankbevegelsen? spør han.

Det er sjeføkonom Kyrre M. Knudsens advarsel mot å gi mer direkte pengestøtte til de fattige, som får Moene til å hente fram den retoriske storslegga.

• Les Knudsens svar lenger ned.

- Ikke et lett budskap

Dyrtida svir kraftig for en stor gruppe nordmenn. Ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO befinner seks prosent av norske hushold seg i kategorien «ille ute». Det utgjør hele 150 000 hushold. Av disse har flere droppet måltider av pengemangel.

Men Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, mener at mer direkte pengestøtte til de fattige nå, vil gjøre vondt verre. Han tar derfor til orde for et skattegrep i stedet. Mer om det lenger ned.

- Økt pengestøtte til de fattige nå vil føre til økte renter. Det er ikke et lett budskap å komme med. Men det er dessverre sånn det er, sa han.

Årsaken er at penger til de mest sårbare brukes umiddelbart til mat og basisvarer, ifølge Knudsen, mens middelklassens og de rikes penger går til huslån og investeringer – som ikke påvirker inflasjonen i samme grad.

Foreslår økt sjeføkonom-skatt

Men dette budskapet kjøper ikke Moene, som fyrer løs:

- Hvis han hadde vært oppriktig, burde han vist fram hele «menyen». For eksempel kan vi øke skattene på lønnen til sjeføkonomer og oppover, noe som ville gi rom for økt støtte til lavinntektsfamilier.

Dersom skatteøkningene på høye lønninger er kraftige nok, kan regjeringen gi et skikkelig løft til lavinntektsfamilier uten å skape prispress, mener professoren.

- Slik kan en støtte de som trenger det, uten å måtte å øke renten. Det tør, eller vil han ikke foreslå, for det tar seg liksom ikke ut.

Moene mener det er «intellektuelt uærlig» å utelate dette. Han mener det er «arrogant og litt rart» at en sjeføkonom tar «politisk standpunkt» med en slik tilnærming.

- Ganske dramatisk

- Ikke hyggelig gjort

Knudsen er «både veldig enig og bitte litt uenig» i at sånne som han kunne betalt mer skatt.

- Alt som gir mer penger i statskassa - herunder skatteøkninger, økte avgifter og økt oljepris - kan gi rom for økt støtte til lavinntektsfamilier. Det er vanskelig å være uenig i det. Man kan også øke oljepengebruken om man ønsker, sier Knudsen.

Han er mer usikker på om det er lurt å formulere det på den måten Moene gjør.

- Rett og slett fordi det kan skape unødvendig polarisering i en krevende tid og øke usikkerheten om hva som blir skatteregimet framover. De med høyere inntekter er viktige skattytere, produktive og bidrar til jobbskaping. I tillegg vil nok de fleste oppegående økonomer mene at stort omfang av det Moene foreslår vil være inflasjonsdrivende. Moene sitt forslag kan dermed være problematisk i ei tid da inflasjon og rente allerede er høy.

Slik svarer Erna

Han forstår ikke hva Moene mener med at han har tatt politisk standpunkt og angivelig ikke viser fram hele menyen.

- Det virker ikke som han har tatt seg tid til å sette seg skikkelig inn i hva jeg mener. Han kunne gjerne også ringt meg for oppklaring om nødvendig i stedet for å putte meg i samlekassa av «bankøkonomer». Det er rett og slett ikke hyggelig gjort av Moene, som jeg har stor respekt for.

- Skal jeg putte han i samlekassa av «professorer meg sterke meninger som ikke tar seg tid til å sette inn sakene de kommenterer på»? Det gjør jeg ikke. Av respekt til Moene og andre professorer.

Knudsen sier målet var å diskutere virkemidler for å komme oss gjennom de utfordringene vi står i.

- Det er ingen som har fasiten her.

- Mer komplisert

Knudsen mener det er en mulighet å kutte skatten helt for dem med en inntekt inntil 150 000 kroner i året. Derfra og noe opp kan skatten halveres.

- En skattelette, hvis den er utformet riktig, vil føre til at flere kommer i arbeid. I Norge så har vi en ganske høy andel, 20 prosent av arbeidsstyrken, som ikke er i arbeid. I tillegg kan også pensjonister og studenter trolig jobbe mer dersom det blir mer lønnsomt.

Det bør heller ikke ha konsekvenser for NAV-ytelsen om du tjener ekstra penger, mener han.

SAS-aksjonærene mister alt: - Oppsiktsvekkende

Men også dette får Moene til å rynke på nesa:

- Det er typisk. Man tror at det store problemet er at de valgt ledighet og utenforskap selv. At en fjerner skatt på lave inntekter, er flott det, men igjen så er et argumentasjonen under som mangler litt bevis. Det finnes folk som er utenfor arbeidsmarkedet fordi de har valgt det selv, og at vi må gjøre det mer attraktivt å jobbe. Jeg vil ikke si det er forklaringen for alle som står utenfor arbeidsmarkedet. Det er mer komplisert.

- Mener du de sårbare gruppene bør få mer direkte pengestøtte?

- Det er helt åpenbart. Når køene på matutdelingen øker, det er økende prisstigning særlig på mat, trenger mange økt støtte. Jeg mener at hvis man vil avhjelpe det problemet - normalt ville det vært viktig for Ap-regjering - og man er redd for prispresset, må man trekke inn kjøpekraft for andre grupper. Det har vært logikken i sosialdemokratisk støttepolitikk siden 30-tallet.