Vurderer å skrote avtale:

Avliver «myte»: - Riv ruskende galt

Det politiske Norge reagerer kraftig på signalene fra Russland om at de vil vurdere å skrote delelinjeavtalen. Et mulig utfall kan bli «svært grovt», ifølge ekspert.

Presidenten for den russiske nasjonalforsamlingen, Vjatsjeslav Volodin, ber representantene revurdere delelinjeavtalen med Norge i Barentshavet. Her med Russlands president Vladimir Putin. Foto: AP / NTB
Presidenten for den russiske nasjonalforsamlingen, Vjatsjeslav Volodin, ber representantene revurdere delelinjeavtalen med Norge i Barentshavet. Her med Russlands president Vladimir Putin. Foto: AP / NTB Vis mer
Publisert

Den russiske nasjonalforsamling, Dumaen, vil utrede mulighetene for å skrote delelinjeavtalen mellom Norge og Russland på enten midlertidig eller permanent basis.

Skulle avtalen opphøre å eksistere, vil det kunne åpne dørene for et rettslig vakuum i Barentshavet. Det vil kunne være svært dårlige nyheter for Norge, ifølge Rune Rafaelsen, tidligere ordfører i Sør-Varanger kommune og mangeårig forkjemper for folk-til-folk-samarbeidet i nord.

- Det er forferdelig dramatisk, sier Rafaelsen, til Dagbladets Børsen.

GRENSEBRUDD: Dagbladets kommentator Morten Strand kaller signalene om å bryte avtalen om delelinja i Barentshavet for et jordskjelv. Video: Dagbladet TV. Vis mer

- Forhindrer forsyninger

Det var ordstyreren i Dumaen, Vjatsjeslav Volodin, som tirsdag ba nasjonalforsamlingens utenrikskomité å utrede delelinjeavtalen. Det skjedde etter at kommunistpartiets Mikhail Matvejev tok saken opp i Dumaen.

- Vi avsa 175 000 kvadratkilometer av Barentshavet til Norge. I dag ser vi hvordan Norge hindrer matforsyninger i å ankomme Svalbard, til våre bosettinger, sa han ifølge RIA.

I forrige uke havnet Russland i klammeri med Norge om frakt av mat og last til russiske gruvearbeidere i Barentsburg på Svalbard. Norge stanset i mai en rekke forsyninger som skulle til Barentsburg på Storskog. Russland anklager Norge for å bryte Svalbardtraktaten, noe Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) avviser.

Sanksjonene mot Russland er årsaken til at landet ikke får anledning til å bruke norsk jord til å frakte forsyninger til Svalbard.

Rafaelsen har en tydelig oppfordring til norske myndigheter etter det russiske utspillet:

- Vi må ikke la oss presse. Vi må være faste i fisken. Bakteppet er selvfølgelig det som skjer i Ukraina, og vi kan ikke tillate at Putin vinner der, sier han.

BESØK: Her besøker Jonas Gahr Støre Ukraina. Vis mer

Derfor er den viktig

Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland ble undertegnet i Murmansk 15. september 2010, og ratifisert av begge land på Akershus festning 7. juni 2011 etter 40 år med forhandlinger.

Avtalen er ingen territoriell grense, men en økonomisk grense på kontinentalsokkelen og mellom de økonomiske sonene i Barentshavet, forklarer Arild Moe, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

- Den andre bestanddelen var det norsk-russiske fiskerisamarbeidet, som egentlig var veletablert lenge før dette. Delelinjeavtalen forandret egentlig ikke noe på det inngåtte samarbeidet, men det gjorde det klart hvem som hadde jurisdiksjon og ansvar. Slike avklaringer er fordelaktige for å unngå konflikt.

- Hvorfor er avtalen viktig for Norge?

- Den er viktig fordi den skapte en klarhet om grenseforholdene, som vi manglet før 2010, sier Moe til Dagbladet, og legger til:

- For et lite land er det ikke bra å ha en uavklart grense med en stor nabo. Men avtalen kom på plass fordi begge partene hadde et ønske om å få en avklaring i dette området. Det ville kunne gjøre det mulig å utnytte sokkelressursene i området.

I KYIV: Norge øker støtten til Ukraina med ti milliarder kroner over to år. Pengene skal gå til humanitær bistand, gjennoppbygging av landet, våpen og driftstøtte til myndighetene. VIdeo: Marie Røssland / Dagbladet. Vis mer

Reagerer kraftig

Utenriksdepartementet avviser at Russland har anledning til å si opp delelinjeavtalen med Norge.

- Delelinjeavtalen inneholder ingen klausul om oppsigelse. Det er vanlig praksis at denne typen avtaler om fastsetting av grenser gjelder på ubestemt tid, skriver UDs pressetalsperson Ane Haavardsdatter Lunde i en e-post til Børsen.

- Norge og Russland har gjensidig interesse av at delelinjeavtalen opprettholdes, legger Lunde til.

Venstre og Høyre reagerer kraftig på nyhetene fra Russland.

- Det er dessverre ikke overraskende at Russland vil bryte avtalen. Er det noe vi har lært dette året, er det at Putin er en løgner og ikke til å stole på, sier Venstres nestleder Sveinung Rotevatn til Børsen.

- Det har tatt 40 år å utrede og framforhandle delelinjeavtalen mellom Norge og Russland. Så det gir liten mening å nå koble en enkeltsak på Svalbard til at dette skal utredes på ny, sier Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant for Høyre.

Rødt reagerer også sterkt på at avtalen stilles spørsmål ved.

- Jeg er veldig opprørt over at Dumaen vurderer å forkaste kanskje den viktigste avtalen mellom Norge og Russland for avspenning i nordområdene. Russerne trenger også denne avtalen, sier Rødts stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt.

ANGRIPER SKYTTERGRAVENE: En video publisert av Ukrainas 24. brigade skal vise den private paramilitære «Wagner-gruppen» angripe ukrainske skyttergraver i april 2022. Video: Telegram. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Avviser russisk forestilling

For russiske motstandere av delelinjeavtalen, gir det imidlertid politisk mening i å utfordre avtalen med bakgrunn i Svalbard-saken, forteller seniorforsker Moe.

- Det var betydelig motstand mot avtalen i Dumaen, og den var pisket opp av folk som mente avtalen ikke var god nok for Russland. Blant annet med bakgrunn i misforståelsen om at Russland hadde gitt opp territorium, sier seniorforskeren.

Det er nemlig ikke slik at Russland ga fra 175 000 kvadratkilometer med havområder til Norge, slik kommunistpartiets Matvejev hevdet tirsdag, forklarer seniorforsker Moe.

- En relativt utbredt forestilling i visse kretser, som ble gjengitt i denne prosessen i Dumaen, handler om at Russland ga fra seg store områder til Norge. Det er riv ruskende galt, sier Moe.

KAMPER: Dronevideo viser ukrainsk soldats kamp mot en gruppe russiske soldater i Luhansk-regionen i startfasen av den russiske invasjonen av Ukraina. Video: 4ZLPR / Telegram Vis mer

- Svært grovt anslag

Seniorforskeren synes det er vanskelig å si hva konsekvensene kan bli hvis Russland velger å skrote avtalen, men hvis russiske politikere forholder seg til feiltolkningen om at Russland ga fra seg store områder til Norge, vil utfallet kunne bli negativt for Norge.

- Med dette grunnlaget vil et mulig utfall kunne være at Russland vil skyve grensa tilbake til det som var den russiske forhandlingsposisjonen. Det vil være et svært grovt anslag mot Norge, sier Moe.

Han betegner avtalen som god for både Norge og Russland.

- Det er riktignok et nytteløst argument hvis man har en helt annen virkelighetsforståelse, sier han.

- Er det realistisk å tro at Russland virkelig vil skrote avtalen?

- Jeg har vanskelig for å se det, men den nåværende situasjonen er spent, og det er mange bruer som brennes rundt omkring. Man kan ikke bare ta det for å være løst snakk i Dumaen, det er litt mer alvorlig enn det. I den grad man ser på de russiske interessene i denne saken, vil det ikke være fornuftig for Russland.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer