Klimaendringer:

Avslører usynlige trusler

Disse bildene kan bli viktige våpen i klimakampen.

LEKKASJE: Metanutslipp forårsaket av mennesker har «skylda» i en fjerdedel av den globale oppvarmingen. Å tette lekkasjer, som denne oppdaget av Nasa i 2020, kan gjøre jobben enklere. Foto: Nasa
LEKKASJE: Metanutslipp forårsaket av mennesker har «skylda» i en fjerdedel av den globale oppvarmingen. Å tette lekkasjer, som denne oppdaget av Nasa i 2020, kan gjøre jobben enklere. Foto: Nasa Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

For klimakampen kan bildene bli et av de viktigste og mest håndfaste våpnene i arsenalet.

For hvordan skal man egentlig stanse noe man ikke vet skjer?

Det er ikke bare karbondioksid - Co₂ - som driver den globale oppvarmingen. Co₂ er bare en av en rekke såkalte drivhusgasser, som sterkt bidrar til at kloden blir varmere og varmere.

En annen viktig kilde til oppvarming er gassen metan, som er langt mer potent enn Co₂, men også langt mer kortlevd.

Når røyken fra ei fabrikkpipe siver ut og opp, er den lett å se. Når metan lekker fra industrien, gassledninger eller avfallsdeponier, kan den være langt vanskeligere å oppdage.

Nye og moderne klimasatellitter kan nå gjøre det langt enklere enn før. Bildene i denne saken er eksempler på gasslekkasjer slike satellitter har oppdaget.

DRAMA: En satellitt fra European Space Agency fanget øyeblikkene da det norsk-eide skipet «Front Altair» sto i full fyr i Omanbukta, torsdag. Foto: ESA / AP Vis mer

Kan kjøpe tid

I alt 60 prosent av verdens metangassutslipp stammer fra menneskelig aktivitet, hvorav brorparten kommer fra landbruket, avfallsdeponier og deler av industrien, ifølge BBC.

Minst en fjerdedel av dagens globale oppvarming er forårsaket av slike metanutslipp, ifølge Environmental Defense Fund (EDF), en av verdens største klima- og miljøorganisasjoner.

Å tette disse lekkasjene kan på kort sikt være et av de viktigste bidragene for å stagge den globale oppvarmingen, ifølge en rapport fra FNs klima- og miljøprogram.

Å kutte 45 prosent av metanutslippene som stammer fra menneskelig aktivitet i løpet av dette tiåret, kan være utslagsgivende for om verden når sine klimamål i tide eller ikke, argumenterer rapporten.

LEKKASJE: Denne gasslekkasjen fra en gassledning i Kasakshstan ble oppdaget av ESAs satelitter. Foto: ESA
LEKKASJE: Denne gasslekkasjen fra en gassledning i Kasakshstan ble oppdaget av ESAs satelitter. Foto: ESA Vis mer

I det minste kan det kjøpe tid.

- Dette er den kraftigste spaken vi kan trekke i for å redusere oppvarmingen og alle konsekvensene som vil forårsakes av den globale oppvarmingen de neste 30 åra, sier Drew Shindell, geofagprofessor og hovedforfatter av rapporten, ifølge BBC.

Men han advarer mot å tro at dette er hele løsningen, og at verden også er nødt til å kutte drastisk i C02-utslippene.

- Dette er ikke en erstatning, men et tillegg, sier professoren.

NYE FUNN: Bilder fra gamle spionsatellitter og satellittbilder fra Nasa viser at Catalina-sjøen i løpet av de siste 50 åra har kommet med gigantiske ferskvannsutslipp. Video: Niels Bohr Institute Vis mer

- Økonomisk insentiv

Og det er ikke slik at Nasa eller europeiske Esa har monopol på denne virksomheten. En rekke private og/eller ideelle aktører har allerede eller har planer om å sende satellitter i bane rundt jorda blant annet for å overvåke metanutslipp.

Gjennom de satellittene som allerede overvåker metanlekkasjer i dag, kan man fastslå at det til enhver tid er om lag 100 store metanlekkasjer som finner sted verden over, ifølge Kayrros, et fransk selskap som analyserer satellittbilder.

Sensorer på bakken kan plukke opp lekkasjer på for eksempel anlegg, men å utstyre en gassledning som strekker seg gjennom flere land med mange nok slike sensorer, er kostbart. Det samme er kontinuerlig overvåkning fra droner eller fly.

Å bruke satellitter har vist seg å være mer kostnadseffektivt. Å tette lekkasjer kan også være profitabelt.

- Å fange metanet istedenfor å la den lekke ut i atmosfæren, er veldig nyttig. Det gir jo også et økonomisk insentiv, sier professoren Shindell.

Men ikke for alle hele tida, påpeker han.

Er gassprisene lave, kan det være dyrere å tette lekkasjer enn å ikke gjøre det, forteller professoren.

- Å ha strengere reguleringer er virkelig nøkkelen, sier Shindell.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer