Russland

Banktopp (42) døde brått

Visepresident Nikolai Vavev i den største finansinstitusjonen i Russland, Sberbank, er død bare 42 år gammel. Dette sammenliknes nå med flere tidligere, mystiske dødsfall blant næringslivsledere rundt Russlands president Vladimir Putin.

MANGE DØDE: Mange næringslivsledere rundt Russlands president, Vladimir Putin, har dødd siden krigen i Ukraina startet i februar i fjor. Foto: Sputnik/Mikhail Metzel/Pool via REUTERS
MANGE DØDE: Mange næringslivsledere rundt Russlands president, Vladimir Putin, har dødd siden krigen i Ukraina startet i februar i fjor. Foto: Sputnik/Mikhail Metzel/Pool via REUTERS Vis mer
Publisert

NEW YORK (Børsen): Vasev ble forfremmet til jobben som visepresident for Sberbank i desember 2022.

- Det er dyp sorg vi må informere om at Nikolai Vasev, senior visepresident, sjef for B2C-avdelingen av Sberbank, plutselig døde. Bankens ledelse og kolleger sørger over hans utidige dødsfall, og uttrykker våre dype kondolanser til familien og Nikolai Vasevs kjære, heter det i en uttalelse fra banken tirsdag, ifølge Newsweek.

De opplyser samtidig at Vasev døde av et hjerteinfarkt.

LUKSUS: Nye detaljer forteller hva som skal være om bord president Vladimir Putins luksusyacht. Video: FBK, NTB. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

Mange dødsfall

Så langt er det ingen offentlig informasjon som tyder på at Vasev er blitt utsatt for noe kriminelt. Imidlertid føyer dødsfallet seg inn i en påfallende trend med svært mange uventede dødsfall blant oligarker og noen av de øverste lederne i russisk næringsliv og familiene deres etter at landet invaderte Ukraina i februar 2022.

Siden Putins invasjon er Sberbank blant selskapene som er blitt rammet svært hardt av vestlige sanksjoner. Ifølge Vox News Albania har bankens overskudd blitt redusert med 90 prosent.

En lang rekke personer i den russiske eliten har dødd på mystisk vis de siste 21 månedene. Noen har dødd av å falle ned trapper eller ut av vinduer, druknet eller omkommet i branner eller av overdoser med «medisinsk gass», skriver New York Times.

Ei liste på Wikipedia ramser opp 47 dødsfall blant russiske næringslivsledere og familiene deres.

Næringslivsledere

Mest kjent er kanskje dødsfallet til oligarken og sjefen for leiesoldatene i Wagner-gruppen, Jevgenij Prigozjin. Han og flere andre døde i en flystyrt i august i år etter at han kom med voldsom kritikk mot krigføringen i Ukraina og også på et tidspunkt sendte sine styrker i retning Moskva.

Blant de døde er også Sergej Protosenya. Han var tidligere den øverste regnskapsføreren for det russiske gasselskapet Novatek før han og familien ble funnet døde i en spansk kystby i april 2022. Ifølge spanske myndigheter skal han ha tatt sitt eget liv etter først å ha tatt livet av ektefellen og datteren.

- Tok han sitt eget liv? Jeg tror ikke det. Jeg tror han visste noe, og at han utgjorde en trussel, sier den tidligere visepresidenten i Gazprombank, Igor Volobuev, til CNN.

Styrelederen i Luoil, Ravil Maganov, døde i september 2022 da han falt ut av et vindu på et sykehus. Ved starten av krigen hadde Lukoil, som er Russlands største, private selskap, sendt ut en uttalelse hvor de ba om at krigen måtte ta slutt så snart som mulig.

EN TRAGEDIE: Russlands president Vladimir Putin kaller krigen i Ukraina for en tragedie. Video: AP. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Døde i fall

Pavel Antov, som grunnla det russiske kjøttkonglomeratet Vladimir Standard, og som var folkevalgt, døde på en tur til India i desember i fjor da han falt fra en hotellterrasse. Noen dager tidligere døde reisepartneren hans, Vladimir Budanov, av hjertestans, skriver New York Times.

Marina Yankina, som jobbet i det russiske forsvarsdepartementet døde etter et fall fra et vindu i leiligheten sin i St. Petersburg i februar 2023, ifølge avisa.

I mai døde viseministeren for forskning og høyere utdanning, Pyotr Kucherenko. Han skal ha blitt syk på flyet hjem fra en forretningsreise med en russisk delegasjon til Cuba. Flyet foretok en nødlanding i Russland nær grensa til Georgia, men legene var ikke i stand til å redde livet hans.

I juli døde grunnleggeren av Citadel, Anton Cherepennikov. Selskapet kontrollerer en stor del av markedet for telekommunikasjonsovervåkning i Russland. 40-åringens dødsfall ble først omtalt som hjertestans. Litt seinere hevdet den russiske nettsida RTVI at han døde av en overdose «medisinsk gass».

- Epidemi av drap

Den britiske investoren og politiske aktivisten, Bill Browder, var den største utenlandske investoren i Russland fram til 2005. Han hevder at en rekke av dødsfallene kan knyttes til at Putin leder landet som en «mafiaboss». Det sa han i en podkast hos australske ABC News.

- Generelt i Russland, hvis noen dør på denne måten, bør det bli sett på som mistenkelig. Og når alle folkene i den samme industrien dør på denne måten, ser det for meg ut som det vi kan kalle en epidemi av drap, sier Browder.

I 2022 døde minst 15 ledere med sterke bånd til Russlands energiindustri på uvanlig vis. Russiske myndigheter har enten omtalt dødsfallene som ulykker eller selvmord.

- Høyt press

- Putin driver litt som en mafiaboss ved at han begunstiger og gir godbiter til folk han liker. Han straffer også folk som går mot ham. Men vi har ikke noen klare beviser for at han faktisk likviderer forretningsfolk, sier Russland-ekspert og seniorforsker ved NIBR-Oslo Met, Jørn Holm-Hansen til Børsen.

Han har foreløpig ikke sett et klart mønster i dødsfallene blant russiske næringslivsledere, og forklarer hvordan det ikke nødvendigvis de som har vært mest kritiske, som har mistet livet.

- Men næringslivsledere i Russland lever under et svært høyt arbeidspress. Noe av stresset skyldes at domstolene er ikke alltid følger lovens bokstav, og at det i det hele tatt er mye uforutsigbarhet, sier Holm-Hansen.

Samtidig påpeker han at Putin ser ut til å ha en stor angst for opposisjon.

- Putin er blitt mer og mer autoritær, og det er en redsel for at folk skal protestere, sier Holm-Hansen.

For Putin er forholdet til næringslivet og økonomien er åpenbart svært viktig for å unngå misnøye i befolkningen.

- Mye av Putins støtte i befolkningen har vært basert på at levestandarden økte kraftig i mange år. Så stagnerte det, og nå er det trøblete med krigen. Så nå skylder han på Vesten og sanksjonene, forklarer seniorforskeren.

Kraftige sanksjoner

Ifølge Atlantic Council har vestlige land nå innført mer enn 14.500 sanksjoner mot russisk næringsliv og enkeltpersoner. Målet har vært å ramme den russiske økonomien som en reaksjon på Ukraina-invasjonen. For Putins del er det viktig at den jevne russer ikke får det så vanskelig økonomisk at det utløser storstilt misnøye mens landet bruker enorme summer på krig.

Blant annet har den russiske rubelen svekket seg betydelig det siste året. Det førte blant annet til at den russiske sentralbanken hevet styringsrenta fra 8,5 prosent til 12 prosent i august. De innførte også kontroll med kjøp og salg av valuta for å få valutakursen under kontroll.

I forrige uke advarte også Putins allierte, oligarken Oleg Deripaska på Telegram om at prisen på handelsvarer, som Russland eksporterer, synker, skriver Newsweek. Deripaska mener det kan føre til at den russiske økonomien kan «treffe isen».