- Pengene renner ut!
Slik beskriver daglig leder Palma Kleppe hverdagen i Frognerkilen barnehage.
Med 54 barn, er den en liten, ideell barnehage. Da Dagbladet besøkte den fredag, var det sommerstille og byggearbeider.
De siste to åra har barnehagen gått med til sammen to millioner kroner i minus. Det skyldes pandemi-ettervirkninger, men også innstramminger for private barnehager.
Nå går det ikke så mye lenger.
Frykter konkurs
- Vi har igjen tre, fire år. Da er bufferen helt brukt opp, sier Kleppe på telefon fra Amsterdam, hvor hun har tatt et avbrekk.
Ifølge Kleppe er problemet at innstrammingene for private barnehager - som hun ønsker velkommen - rammer de små, ideelle mye hardere enn store, kommersielle kjeder.
- Våre kostnader er mye større enn for dem som er i et konsern. Kjedene blir større og større, og får større og større stordriftsfordeler. Da sier kommunene at «tilskuddene er mer enn store nok», sier Kleppe.
Dermed må de ideelle ta støyten, forklarer hun, i form av lavere tilskudd.
Kleppe nevner månedlig husleie på 180 000 kroner, og vaktmester- og IT-utgifter på 12 000 kroner som årsaker til at det ikke lenger går i hop.
Ber om skille
- Vi er nødt til å få en differensiering, sier Palma Kleppe, som tidligere har jobbet med barnehager i venstresidas tankesmie Manifest.
Hun er også med i aksjonsgruppa i Barnehageopprøret, som har arbeidet for blant annet høyere bemanningskrav i barnehagene.
Nå etterlyser hun et tydelig skille mellom ideelle og kommersielle aktører i velferden, så det blir mulig å prioritere de ideelle - slik regjeringen lovet i Hurdalsplattformen.
- Det haster så definitivt, skriver Kleppe i en tekstmelding til Dagbladet.
Det samme mener Seher Aydar i Rødt.
Hun har spurt kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) om når det regjeringsoppnevnte Avkommersialiseringsutvalget legger fram sitt forslag til en «juridisk definisjon for ideelle driftsformer».
- Neppe mulig
Fristen var opprinnelig 1. juni, men etter bråk og utskiftninger i utvalget er definisjonen utsatt på ubestemt tid. Ifølge den nye utvalgslederen Jan-Erik Støstad blir den neppe klar før kommunevalget.
- Jeg blir veldig overrasket om det skulle være mulig. Det er såpass mye arbeid som gjenstår på dette at det tviler jeg på, sier Støstad til Dagbladet.
Aydar synes derfor regjeringen kan lage sin egen, foreløpige definisjon, for å få fortgang. Det avviser Sigbjørn Gjelsvik blankt i sitt svar.
«Regjeringa vil ikkje fremje eit forslag om ein mellombels definisjon av ideell verksemd i påvente utvalets forslag», skriver han.
Han skriver at en definisjon reiser flere problemstillinger og må være basert på grundige faglige vurderinger.
«Ei slik mellombels løysing frå regjeringa ville i tillegg innebere ein ikkje ønskjeleg påverknad på utvalets arbeid», skriver Gjelsvik.
- Hastesak
Det er Seher Aydar svært skuffet over.
- Regjeringen leverer ikke det de har lovet. Jeg håper de snart begynner å lytte til fagbevegelsen og de ideelle aktørene, sier Aydar til Dagbladet.
Hun mener at det haster.
- All den tida som de ikke leverer, fortsetter de kommersielle kjedene å vokse på bekostning av de ideelle. Vi mener at det er i strid med den politikken som regjeringen har sagt at de skal føre, sier Seher Aydar.
De beste barnehagefolka forsvinner
Også Dagbladet har, på lederplass, tatt til orde for at en juridisk definisjon av ideell aktør bør på plass før kommunevalget.
- Vanskeligere og vanskeligere
Palma Kleppe mener «effektiv drift» i barnehager i praksis kan føre til lav bemanning og liten satsing på kompetanse – som er det motsatte av hva ideelle barnehager ønsker seg.
«Dagens tilskuddsordning betyr at satsing på kvalitet blir vanskeligere og vanskeligere», skriver hun i en e-post.
Frykter barnehagekrise: - Uholdbart
Hun vil ha en ordning som ivaretar barnets beste bedre, og en tilskuddsordning som «sikrer at barnehager som vår ikke bukker under».
