Bekymret for de unge: - Skremmende

Stormberg-eier Steinar J. Olsen har måttet tåle både hets og drapstrusler. Selv er han mest bekymret for unge mennesker som faller utenfor arbeidslivet og demokratiet.

BEKYMRET: Stein J. Olsen er bekymret for de som står utenfor arbeidslivet, og er redd coronapandemien har gjort veien inn i arbeid enda lenger. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
BEKYMRET: Stein J. Olsen er bekymret for de som står utenfor arbeidslivet, og er redd coronapandemien har gjort veien inn i arbeid enda lenger. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer
Publisert

Stormberg-eier Steinar J. Olsen er bekymret. Ikke for seg selv og sine egne forretninger. Langt derifra. Turtøyprodusenten Stormberg er i ferd med å legge bak seg et rekordår.

Nordmenn måtte droppe utenlandsferien og de langstrakte strendene på Gran Canaria, og inn på ferieplanen kom norske høyfjell og teltturer i nærområdet. Da byttes også badeshorts ut med turtøy, noe som igjen kom Olsen og Stormberg til gode.

- Vi er jo i den heldige situasjonen at foruten nedstengningen i vår så har ikke vi vært hardt rammet av pandemien. Nordmenn har jo vært mer ute på tur dette året, og de endrede turvanene har ført til omsetningsrekord i den norske nettbutikken vår, forteller Olsen til Børsen.

1000 skoleklasser uføre

Med det sagt kan vi kikke tilbake på starten av pandemien. Allerede i slutten av mars slo Olsen alarm. Da skrev han på Facebook at han var bekymret for følgene viruset kunne få for både næringslivet og arbeidstakere.

Spesielt bekymret var han for dem som allerede står utenfor arbeidslivet. Bekymringen har ikke blitt mindre i månedene som følger.

- Det er absolutt en bekymring jeg fortsatt har. Det jeg er redd for er at mange av dem som har slitt med å få innpass nå står enda lenger fra arbeidsmarkedet, sier Olsen.

Han peker på at det er rundt 20 000 unge uføre, personer under 30 år, i Norge. Det bildet Olsen selv bruker for å illustrere omfanget er at det dreier seg om 1000 skoleklasser.

- Mange fordommer

- Det er et skremmende bilde. Det viser at mange unge har gitt opp å komme i arbeid. Det er mange som føler at samfunnet har gitt dem opp, sier Olsen.

- Er næringslivet i Norge og det norske samfunn gode nok til å gi folk sjansen?

- Nei, det er vi nok dessverre ikke. I Norge er det et mer inkluderende arbeidsliv enn i de aller fleste land. Det er likevel ganske mange fordommer blant arbeidsgivere som gjør at en del er veldig tilbakeholdende med å rekruttere folk som har hull i CV-en, enten de har sittet i fengsel, har hatt rusproblemer, eller sliter med språket, sier Olsen.

Han har selv vært opptatt av å ta inn nettopp de som har hatt problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, noe som også var begrunnelsen for at han i 2017 ble nominert til Årets navn i Dagbladet.

- De aller fleste er enige i teorien, men det at så mange mennesker med hull i CV-en står utenfor arbeidslivet tyder på at vi er litt for feige til å gi de sjansen. Det er kjempesynd. Min erfaring er at mennesker som sliter med å få en sjanse er veldig gode til å ta vare på sjansen når de først får den.

Hets i klimadebatt

Olsen og hans Stormberg har altså kunne stå støtt i coronastormen etter pandemien brøt ut, men for næringslivslederen selv blåste det nok aller friskest før pandemien.

Han har gjennom en årrekke, både gjennom Stormberg og i kraft av sitt personlige samfunnsengasjement vært aktiv i sosiale medier. Det har han også måttet betale en pris for, gjennom grov hets, drapstrusler og løgner.

Seinest like før pandemien, i begynnelsen av mars i år, anmeldte Olsen netthets og drapstrusler tilknyttet et innlegg om klimadebatten på sin egen Facebook-side, kunne Fædrelandsvennen fortelle.

Ekstra friskt ble det i Kristiansand etter opprettelsen av den svært kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene i 2018.

Siden kom med grove påstander mot aktører i Kristiansands næringsliv og politiske miljø gjennom til dels anonyme artikler. Motstanden mot byens nye kunstsilo var selve symbolsaken.

Sharif-disputt i retten

I kjølvannet av dette meldte også dekkselger Tommy Sharif seg på. Det endte i retten.

Dekkselgeren vedtok i august et forelegg på 20 000 kroner som han ble ilagt etter hets av Olsen. Det var andre gang Sharifs angrep på Olsen ble politimat.

I februar i år ble han dømt til å betale 130 000 kroner i oppreisningserstatning til Olsen. Årsaken var flere innlegg han hadde lagt ut på Facebook der han blant annet hevdet at turtøyprodusenten Stormberg utnytter Nav-systemet og at Olsen har syltet ned penger i Kina.

Olsen har ikke fått erstatningsbeløpet ennå, og nå er det namsmannens jobb å få dem inn. Olsen har likevel lovet Amnesty, som han vil gi pengene til, at Stormberg uansett kommer til å bidra med 130 000 kroner til deres arbeid mot netthets og hatefulle ytringer.

- For min egen del har hetsen og truslene styrket meg i min overbevisning om at det er viktig å fortsette å utfordre hatet og fordommene som er i deler av samfunnet, blant mot flyktninger, funksjonshemmede og LHBT-personer, sier Olsen.

- Jeg ønsker meg et inkluderende og mangfoldig samfunn for alle, og da må jeg utfordre de som ønsker en annen utvikling.

Bekymret for hets

Den samfunnsengasjerte Stormberg-eieren er også bekymret for hvordan hetsen påvirker demokratiet. Han viser til en undersøkelse fra KS i 2019 som viste at 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler, og at 15 prosent har sluttet som konsekvens av trusler.

Undersøkelsen viste også at jo yngre en politiker var, jo høyere var sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer.

- Nå våre folkevalgte ikke orker mer kan en tenke hvor mange unge som ikke orker å engasjere seg i samfunnsdebatten i frykt for å bli plaget og trakassert. Det økte omfanget av netthets og personsjikane svekker ytringsfriheten og er dermed også et angrep på demokratiet.

Olsen er selv politisk aktiv, og ble tidligere i år valgt inn i Høyres sentralstyre. Før høstens stortingsvalg mener han man ved å se på hva som skjedde rundt Sørlandsnyhetene kan se et veldig interessant fenomen når det gjelder demokrati og valg.

- Det er første gang Trumps metoder ble brukt i Norge til å påvirke et valg. Facebook-gruppen Sørlandsnyhetene klarte å manipulere en rekke mennesker gjennom langvarig spredning av løgner og konspirasjonsteorier. Det ble skapt en alternativ virkelighet som påvirket en del velgere, mener Olsen.

- Trumps metoder virker

Ved valget i Kristiansand i fjor høst gikk blant annet det selverklærte nasjonalistiske Demokratene, med Vidar Kleppe i spissen, fram fra 3,9 prosent i 2015 til 13,4 prosent. Det kunne de på grunn av Sørlandsnyhetene, mener Olsen,

- Det er viser at det er kraft Trumps metoder og at de dessverre virker også i Norge. Det er kraft i å lage ekkokamre og systematisk spre desinformasjon og løgner, og diskreditere politiske motstandere, slår han fast.

Han utelukker ikke at noen kan bruke de samme metodene for å påvirke også stortingsvalget til høsten.

- Det er ingen tvil om at dersom et nettverk systematisk og over lengre tid sprer konspirasjonsteorier og desinformasjon, så kan tilliten svekkes såpass at også et stortingsvalg kan påvirkes, sier Olsen, som kommer med følgende advarsel.

- Vi vet at dersom en løgn gjentas mange nok ganger, med nok overbevisning, så lar noen seg påvirke. Det er sjeldent det store flertallet lar seg lure, men det kan være mange nok til å vippe et valg, sier Olsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer