VILNIUS (Dagbladet): - Det er bare en måte å løse problemer med sosial dumping på. Vi trenger bedre samarbeid mellom landene og et felles, europeisk arbeidstilsyn¸ mener Tomas Tomilinas.
I en serie artikler har Dagbladet omtalt hvordan litauiske arbeidere utnyttes grovt på norske fiskebruk. På Andenes Fiskemottak fikk de en timelønn helt ned i 60 kroner timen og jobbet på det meste arbeidsøkter på 32 timer.
En fersk rapport fra A-krimsenteret i Nordland etter befaring på rundt 20 fiskebruk, beskrev forhold som ligner på menneskehandel en del steder.
Tomilinas er parlamentsmedlem for partiet Bønder og grønt, et litauisk svar på det norske Senterpartiet. Tomilinas har Per Olaf Lundteigen (Sp) som sitt store forbilde. Partiet sitter i regjeringen og har sammen med liberalistiske sosialdemokrater flertall i det litauiske parlamentet Seimas.
Dagbladet møter Tomilinas på en kafe rett ved parlamentsbygningen i Vilnius. Han reagerer sterkt på utnyttelse av sine landsmenn i Norge.
- Min holdning er klar. Hele livet har jeg jobbet for folks rettigheter.
Nylig fikk Andenes Fiskemottak varsel om bot for lovbrudd der litauiske arbeiderne var rekruttert fra det Dagbladet har valgt å kalle Adversitus-nettverket. I flere år har Arbeidstilsynet påpekt lovbrudd ved fiskemottak som har brukt dette nettverket, som dels drives fra Norge og dels fra Litauen.
Europeisk regulering
Adversitus-nettverket
Norsk-litauisk selskapssystem, som ifølge Dagbladets undersøkelser består av nær 100 selskaper, de fleste med kort levetid.
Selskapene har i 14 år formidlet arbeidere fra Litauen til norske fiskebruk, med lønn langt under norske lønnsforhold.
Før 2014 var lav lønn i fiskeindustrien fullt lovlig.
Fra 2015 ble den ulovlig ved tariffnemndas vedtak om at alle skal ha lønns- og arbeidsforhold på linje med tariffavtalen.
Dermed erstattet Adversitus-nettverket utleie av arbeidskraft med tilbud om å være «underleverandør». Norske myndigheter mener dette er å omgå regelverket.
- Svaret må være økt samarbeid mellom landene. Vi må ha europeisk regulering. Rett og slett mer politikk på tvers av landegrensene. Det er hard konkurranse mellom landene. Nå må vi bare innse at mobil arbeidskraft har kommet for å bli. EUs grunnidé er fri etablering og fri flyt av arbeidskraft, sier Tomilinas.
Han legger til at konkurranse ikke er det eneste målet for EU.
- Men sosiale mål mangler. Et europeisk arbeidstilsyn er under konstruksjon, og det trengs.
Det arbeides i EU med å etablere et nytt, felles arbeidstilsyn.
Arbeidseksport
Tomilinas viser til omfanget av arbeidsflyten i Europa etter utvidelsen av EU.
- Bare fra Litauen reiser det 50 000 personer ut hvert år. Det er av en befolkning på bare 2,9 millioner. Sånne tall viser jo også at det er vanskelig for folk, sier Tomilinas.
Han reagerer sterkt på at det er de rikeste nordmennene som tjener på at litauere kommer til Norge på elendig lønn.
- Andelen av rikdom som går til arbeiderne går nedover, over hele Europa, sukker politikeren.
Lav lønn og lav skatt går hånd i hånd, ifølge Tomilinas, og viser at det plutselig har dukket opp 72 000 lastebilfirmaer i Litauen. Deres biler går over hele Europa hvor en tredel av sjåførene hentes fra Ukraina.
På sporet av menneskehandel
- Årsaken til at litauiske transportfirmaer vinner fram over alt og vinner anbudskonkurranser, er rett og slett skattefordeler, lav lønn og arbeidere uten beskyttelse. Sosial dumping har blitt en konkurransefordel over alt, konkluderer politikeren.
Slavelignende forhold
I Vilnius møter Dagbladet også seniorspesialist Jolanta Bielskiene i det litauiske arbeidstilsynet. Hun er kjent med samarbeidet mellom norske og litauiske arbeidsmyndigheter for å kartlegge blant annet Adversitus-nettverket.
- Rekrutteringen til norske fiskebruk er spesiell. Vi ser ingen slike eksempler fra andre land. Dette er trist. Mange har vansker med å skaffe jobber direkte selv. Da er det enklere å gå til et litauisk firma, sier Bielskeine.
Hun vet at det ligger informasjon på det norske Arbeidstilsynets hjemmesider på flere språk, som forteller om rettigheter og norske regler.
- Men denne informasjonen når ikke disse folkene. Så ender de i slavelignende forhold, mener Bielskiene.
Hun understreker at hun uttaler seg kun som privatperson til Dagbladet, ikke som offisiell representant for etaten.
- For mange er det et bedre valg å reise til Norge. Lønningene er uansett lavere i Litauen. Alternativet for mange er å jobbe for langt lavere lønn, for eksempel i en bar.
Mistenkelig virksomhet
Litauisk arbeidstilsyn ser med mistenksomhet på litauiske selskaper som etableres og legges ned i stort tempo for å rekruttere arbeidskraft til norske fiskebruk. Men lønnstilbudet følger loven i Litauen, hvor minstelønn per måned er ca 400 Euro (litt over 4000 kroner). Dette er langt under norsk tarifflønn på området, ca 27 000 kroner i måneden.
- Vi ser jo at det er noe rart med måten de oppretter og nedlegger selskaper på, men formelt sett finner vi ingenting galt. De bryter ingen lover her i Litauen så vidt jeg vet, sier Bielskiene.
Litauisk arbeidstilsyn fikk informasjon og navn på disse selskapene, som rekutterer arbeidere til norske fiskebruk. De var registrert på private boliger.
Ser et mønster
- Vi ser et mønster. Selskapene åpner opp i januar, rekrutterer folk i februar, og sender dem til norske fiskebruk. Når sesongen er over, avslutter de virksomheten i det selskapet, sier Bielskiene.
Hun hevder for øvrig at litauere har et anstrengt forhold til fagforeninger etter kommunisttiden.
- Litauere er ikke vant med skikkelige fagforeninger. Under Sovjet-tiden hadde vi statlige fagforeninger, som nå fortsetter som før. Folk føler at de ikke trenger dem. De har ingen fordeler av å være medlem av en fagforening her hjemme, og dette tar de trolig med seg til andre land, mener Bielskiene.
Dagbladet omtalte nylig hvordan et nedslitt og brannfarlig hus på Herøy på Sunnmøre ble leid ut til litauiske fiskebrukarbeidere som jobbet for Adversitus-nettverket. Arbeiderne ble trukket 6000 kroner måneden i lønna for husleie. Ifølge brannvesenet bodde 12 personer i huset. Det betyr at huset kan ha kostet så mye som 72.000 kroner måneden i leie. Markedsprisen ligger på 9-12.000.
Flere norske fiskebruk har fortsatt å bruke dette nettverket.
