Siden utbruddet av krigen mellom Russland og Ukraina, har Dagbladet fulgt med på den marine trafikken til og fra russiske havner.

Selv om Russland har blitt utsatt for tunge sanksjoner fra vestlige land, er det fortsatt mye aktivitet i havnene. Spesielt er det mange lasteskip som seiler mellom de travle havnene i Nederland og St. Petersburg.

Det er vanlig at båter tanker fuel til eget forbruk underveis - enten i en havn, eller via et skip som da fungerer som «bensinstasjoner» til havs.

St. Petersburg

Et skip som har vakt ekstra oppmerksomhet heter Copenhagen. Dette skipet ble observert via Marine Traffic - et nettsted som overvåker skipstrafikk verden over med såkalt AIS. Via deres data kan vi se hvordan flere skip har blitt liggende på samme posisjon i flere timer - altså mens de tankes opp av drivstoffet i den danske båten.

Tankbåten kunne vi så følge inn til Gøteborg for å hente fosyninger før den gikk tilbake til åpent hav. Etter kort tid kommer det andre båter for å tanke fra det danske skipet. Bare i et lite tidsvindu mens krigen har pågått i Ukraina, har Copenhagen fylt drivstoff til følgende båter:

• Agia Triada
• Hafnia Malacca
• Targale
• Gisela Oldendorff

Alle disse båtene har vært på vei til eller fra St. Petersburg.

- Ikke ulovlig

Copenhagen er eid av det danske selskapet Alba Tankers. På spørsmål fra Dagbladet kommer svaret fra ledelsen Aalborg:

- Saken er den at skipet Copenhagen er utleid (time charter) til Peninsula Petroleum.

Jages: Tok yacht-grep

Det er administrerende direktør Jørgen Olesen som skriver dette i en e-post til Dagbladet.

Han legger også til:

- Peninsula har det kommersielle ansvaret og vi ber deg om å rette deres henvendelse til dem direkte.

Da vi spurte om Alba Tankers hadde lagt noen begrensinger i deres utleie-kontrakt, fikk vi ikke svar.

Russland-advarsel: Kalde føtter

Da Dagbladet spurte via e-post om Peninsula solgte drivstoff til båter som traffikerte russiske havner, tok det noen dager før svaret kom:

- Peninsula handler ikke med russisk-eide fartøy eller fartøy som bærer russiske flagg. Vi forsyner heller ikke drivstoff til skip i russiske havner eller handler med russisk olje.

E-posten kommer fra kommunikasjonssjef Lewis Stagnetto ved Peninsulas hovedkontor i London.

Når det gjelder de båtene som Dagbladet har kartlagt, har han følgende kommentar:

- Basert på tilgjengelig informasjon, er ingen av disse båtene sanksjonert, registrert som russisk-eide eller bærer russisk flagg. Forsyning av drivstoff bryter dermed ingen av de gjeldende sanksjonene som er iverksatt overfor Russland.

Lewis benekter ikke at skipene som tankes, driver handel med Russland - den informasjonen er for øvrig tilgjengelig for alle.

- Helt vanlig

- Det er helt vanlig at skip tanker opp drivstoff via andre skip. Det ser vi flere steder – for eksempel utenfor Skagen. Ofte er det mer praktisk enn å dra inn til en havn, sier Henrik Høy som leder First Bunkering.

- Ikke vær feriested for drapsmenn

- Kan man vite hvor et skip er på vei?

- Ja, å sjekke hvor et skip har vært eller hvor det er på vei, er lett å lese via AIS-systemene, forklarer Høy og refererer til trackingsystemet som er ombord i alle større fartøy.

- Båtene har ikke russiske flagg, er ikke offisielt registrert med russiske eiere - ei heller er de rammet av sanksjonene. Likevel, bør man unngå å handle med disse skipene?

- I dag ser vi at omlag 350 ledere har trukket ut sine store globale selskaper fra Russland på grunn av Russlands umotiverte invasjon av Ukraina. Lederne gjør det av en rekke grunner: fordi det er politisk korrekt og man er på rett side av historien, sier Tor W. Andreassen. Han er professor i Strategy og Management ved Norges Handelshøyskole.

- De gjør det fordi de ansatte føler ubehag ved å være der og de ønsker ikke å miste talenter. Og fordi kundene synes det er feil å være der og lederne er redd for en ripe i merkevaren og i verste fall en kundeboikott. Men New York Times peker også på toppledernes sosiale samvittighet: det er feil å tjene penger på en krigsnasjons behov, sier Andreassen og fortsetter:

- De som står bak den flytende bensinstasjonen skor seg på en krigssituasjon som kun fire land i FN ikke tok avstand fra. Aktøren må gjerne selge drivstoff til alle andre enn de som skal til/fra Russland - de kan faktisk gjøre et publisitetstunt ved å nekte leveranser til dem og dermed komme ut som vinnerne. Men nei, her er det åpnebart maksimering av profitt for eierne som gjelder.

«Putins palass»: - Ingen spor

- Dette er et gammeldags syn på ledelse hvor målet var maksimal profitt for eierne. Møtt med motstand svarte slike ledere at de ikke var i «the buisness of politics but the business of business», sier Andreasen.

Russisk-eide skip har fått problemer i mange havner. I Norge fikk yachten «Ragnar» mye oppmerksomhet da ingen i Narvik ville selge båten drivstoff. Båten er eid av oligark og tidligere KGB-sjef Vladimir Strzjalkovskij som er kjent for å være Putins venn. Yachten ble liggende en måned i Narvik før en tilbyder i Alta solgte ham 200 000 liter diesel.