Begrepet «dyrtid» har gjort comeback etter andre verdenskrig. Det er knapt noen som ikke vet hva ordet «inflasjon» betyr, og de fleste har fått med seg at utenlandsferien til sommeren kan bli dyrere enn den pleier.
Det er mange krefter i sving som påvirker lommeboka til de fleste, som gjør at man begynner å lengte etter bedre tider. Det er på ingen måte rett rundt hjørnet, ifølge sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen.
- Jeg tror folk ikke liker at rentene går opp. Man ser samtidig at kronekursen svekker seg. Det liker man heller ikke, for da blir det dyrere å leve og dra på ferie. Her er det en kobling. Du kan ikke både ønske lavere renter og en sterkere krone. Det får du ikke. Det er ingen trylleformel som gir begge deler, sier han til Børsen.
Rentealarm: - Høyere enn mange hadde trodd
Det ble tydelig da sentralbanksjef Ida Wolden Backe signaliserte en høyere styringsrente enn antatt forrige uke, noe som umiddelbart styrket den norske krona.
Kan få rente på fire prosent
Tirsdag la Nordea Markets fram prognoser for norsk og internasjonal økonomi i en makrorapport. I lokalene på Majorstua inviterte sjeføkonom Olsen og seniorstrateg Dane Cekov til pressekonferanse om rapporten.
Banken anslår at styringsrenta kan nå en topp på fire prosent, dersom ikke krona styrker seg. Det er et stykke over forrige anslag.
- Får vi ikke sterkere kronekurs, må Norges Bank klinke til med en ny renteøkning. Norsk økonomi vil bli hardere ramma enn vi trodde for litt siden, fordi renta går opp mer. Vi har sett så vidt at arbeidsledigheten har begynt å stige. Vi tror at gjennom høsten og inn i neste år, vil ledigheten gå opp, forklarte Olsen under pressekonferansen.
Han anslo at ledigheten kan gå opp med ett prosentpoeng fra bunn til topp.
- Det er kostnaden for å få inflasjonen ned. Det kommer til å koste. Vi tror Norges Bank er villige til å ta den kostnaden for å være trygg på at prisveksten kommer ned på to prosent. Utviklingen i det siste gjør at vi tror de må være enda mer brutale for å sørge for at inflasjonen ikke fester seg på et høyt nivå, fortsatte han.
Kronepine kan ha snudd
Nordea Markets tror vi er langt inne i 2024 før en eventuell rentenedgang venter. Det skyldes blant annet standhaftigheten til forbrukerne, som fortsatt bruker masse penger.
- Vi er åpne for rentekutt i 2024, men vi tror ikke på at de blir voldsomme. Vi må gjennom en større hestekur enn vi trodde for litt siden. Man må regne med at rentetoppen vi får holdes en god stund, med mindre det skjer noe dramatisk, mente sjeføkonomen.
Må svare om skrekk-krona
Spådommen for kronekursen er imidlertid lystigere. Nordea og co. tror at krona kommer til å styrke seg fra sommeren, noe som blant annet er begrunnet i at Norges Banks kronesalg er varslet ned. I tillegg venter man at oljeselskapene skal investere mer, som betyr at de trenger mer kroner for å betale dette.
- Etterspørselen etter krona blir litt større, så det kan også være med på å trekke den litt sterkere, sier Olsen.
Det er i så fall godt nytt for dem som vurderer å spare Syden-ferien til vinteren.
At krona har svekket seg betydelig samtidig som man bekjemper en nærmest uregjerlig inflasjon, har ført til at eksperter har begynt å diskutere om pengepolitikken er på riktig kurs.
Kritisk til å låse krona
Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, sa til Børsen forrige uke at man på kammerset i Finansdepartementet og Norges Bank begynte å lukte på en «plan B», som ifølge ham var såkalt fastkurspolitikk. Det vil si at man låser krona til euroen, til en fast kurs.
Det tror Olsen neppe er en god idé, og har ingen tro på at blir realitet.
- Det er et system vi har prøvd og hatt i norsk økonomi lenge, historisk. Erfaringene med det var litt delte. Kanskje særlig etter at oljeøkonomien kom. Det er vanskelig å holde valutakursen konstant. Det krever mye, og det kan kreve tidlig veldig høye renter for å gjøre det.
Advarer Europa: - Det var flaks
Han forklarer at norsk økonomi også er annerledes enn andre europeiske land, blant annet på grunn av olja.
- Høyere olje- og gasspriser er til gunst for norsk økonomi, norske inntekter og aktivitet, men til ugunst for de fleste andre, fordi de må betale mer for olje og gassen. Vi tjener på det. Det vil typisk kunne gjøre at når det er behov for lavere renter i andre land, så er det behov for høyere renter i Norge og motsatt.
Olsen bruker oljekrisa i 2014 og 2015, hvor kronekursen svekket seg voldsomt, som eksempel. I perioden satte også Norges Bank renta ned, som førte til en enda svakere krone. Det ga imidlertid en buffer fordi eksportinntektene ikke falt så voldsomt.
- Hadde det vært et fast kursregime, måtte Norges Bank ha satt renta opp for å forsvare kronekursen og hindre at krona svekket seg når oljeprisen falt. Da hadde det forsterket nedturen i norsk økonomi.
