Ber Norge våkne: - Nærmest uforståelig

Kommer med skarp kritikk i forkant av pandemiens ettårsdag her til lands.

BYEN SOM SOVER: Norges befolkning har snart levd med coronatiltak i et år. Oslo har levd under særlig strenge smitteverntiltak i snart fire måneder. Nå ber Frithjof Jacobsen befolkningen om å våkne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BYEN SOM SOVER: Norges befolkning har snart levd med coronatiltak i et år. Oslo har levd under særlig strenge smitteverntiltak i snart fire måneder. Nå ber Frithjof Jacobsen befolkningen om å våkne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Apatien har tatt oss. Selv åpenbare feil og mangler i coronahåndteringen blir akseptert», skriver politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Frithjof Jacobsen, og spør:

«Hvorfor raser ikke Norge mot coronaeliten?».

I en kommentar publisert på DN retter Jacobsen et kritisk søkelys mot myndighetenes pandemihåndtering, vaksinestrategi, og det han mener er en «himmelropende urettferdig» byrdefordeling.

- Alvorlig

Jacobsen peker på at Norge snart runder et kalenderår med coronatiltak, og at «urettferdigheten øker for hver dag som går». Han mener byrdefordelingen har vært så å si uendret siden pandemien inntraff.

- Det er ingen som orker å tenke nytt eller fordele annerledes. Det er mye forklaring, og lite handling. Det får alvorlige konsekvenser for mange, både økonomisk og psykisk. Nå er det kanskje på tide å se om strategien vi møtte dette med, skal vurderes annerledes, sier Jacobsen til Børsen.

Han ber nordmenn om å våkne.

- Det er litt rart at det ikke er mer engasjement rundt dette. Urettferdighet pleier som regel å komme til uttrykk, men det virker som om hele befolkningen er litt matt.

- Ikke liv laga

Jacobsen stiller spørsmål om hvorvidt «coronaeliten» har havnet på feil kurs.

«I Norge er angsten for smitte så stor at vi kjører med svært inngripende tiltak selv om smitten er langt unna noe nivå som truer kritiske funksjoner i helsevesenet.»

Han utdyper overfor Børsen:

- Jeg mener det er relevant å være kritisk og hele tida spørre om det er for mange tiltak. Oslo har eksempelvis vært nedstengt i snart fire måneder. Jeg tror kanskje ikke det er helt liv laga å kjøre dette regimet til alle er vaksinert. Men det kan hende jeg tar feil.

- Ineffektivt og oppskrytt

I sitt eget innlegg viser han til Norges vaksinestrategi - og peker på et seigt tempo i vaksineringen.

«Det er altså flere måneder igjen til Norge får noen effektiv drahjelp fra vaksineringen. Ikke uker, men måneder. Vaksineprogrammet er tregt, ineffektivt og oppskrytt.», skriver Jacobsen med skarp penn.

Han etterlyser større engasjement og ikke minst debatt.

«Det er merkelig, nærmest uforståelig, at ikke prisen og byrdefordelingen har vært hissigere diskutert. De rike og mektige næringene i Norge har slåss som besatt for sine rammevilkår og det de mener en tvingende nødvendig frihet i pandemien. Befolkningen har gjort som de er blitt bedt om, og er nå hensunket i apati. Selv vaksinesommelet klarer ikke å riste liv i oss.», skriver han og avslutter:

«Vi har kontroll på smitten, men det er snart det eneste vi har».

Nakstad advarer

Assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad, har fått spørsmål om kritikken i Jacobsens kommentar. Nakstad sier at de neste to månedene kan bli de tøffeste under hele pandemien.

TØFFE TIDER: Assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad, sier at de neste to månedene kan bli de tøffeste under hele pandemien. Video: Dagbladet. Foto: NTB. Vis mer

- Det er veldig mange som har veldig gode argumenter for at de selv ikke skal ha smitteverntiltak og stor grad av frihet. Det er veldig forståelig, sier Nakstad.

Han kommer imidlertid med en advarsel:

- Vi er faktisk i en situasjon hvor vi har rekordhøye smittetall i store deler av Europa. Vi har muterte virus på full fart inn i alle land, også vårt eget land. Vi ser nå at de neste to månedene kanskje kommer til å bli de vanskeligste vi har hatt i denne pandemien.

- Dette er kjernen

Nakstad peker på videre på usikkerheten knyttet til virusmutasjonene.

- Grunnen til at vi i Norge er så tjent med å ha lave smittenivåer og lavt smittepress, er nettopp for å slippe nedstenging over veldig lang tid, som er veldig inngripende og får store konsekvenser.

- Hvis man slipper opp for mye, vil man kunne komme i samme situasjon som i andre land. Er vi flinke til å holde dette nede, vil vi kunne leve mye mer normalt med lite inngripende tiltak. Det er hele kjernen av problemstillingen.

- En byrde

En som deler Frithjof Jacobsens bekymringer er Einar Øverenget, professor i filosofi ved Høgskolen i Innlandet. Han er spesielt kritisk til bruken av begrepet dugnad.

- Du protesterer ikke på en dugnad. Det er det som er litt av problemet med en nasjonal dugnad. Det er en invitasjon til politisk apati, sier Øverenget til Børsen.

Professoren drar fram de positive assosiasjonene nordmenn har til dugnadsbegrepet, men sier at man heller ikke kan bruke det helt fritt.

- Det forutsetter en jevn byrdefordeling. Nå virker det som byrden er lagt på dem som er svake og sårbare. Det er de med usikre jobber, med dårlig råd, de som er ensomme, sier Øverenget, og fortsetter:

- Barn er alltid regnet som den svake part, som vi har en etisk forpliktelse til å ta vare på. De kan ikke dra i bursdager, ikke trene, ikke være i aktivitet, ikke drive med det barn skal drive med, selv om de er lite utsatt. Da ødelegger man dugnadsbegrepet.

- Skyggelagt

Øverenget mener det er «en skygge bak dugnadsbegrepet».

- Det har skyggelagt faktiske forhold. De faktiske forhold er skillet mellom dem som er ansatt i stat og kommune og de som jobber privat. Du har de som har fast jobb i kulturlivet og de som jobber i enkeltpersonforetak. Man konstruerer en verden som ikke er reell. Det blir en etisk blindhet og man ser ikke lenger det åpenbare.

Filosofen mener bruken av dugnadsbegrepet gjør at man viser til en rettferdighet som ikke er reell, og at man ved å snakke om dugnad mister evnen til å utvikle motforestillinger.

- Det er ingen som krangler på en dugnad, men de drivende prinsippene for demokrati og vitenskap er uenighet, kritikk og motstand. Det er det vi trenger for å drive det framover, men dugnadsbegrepet gir veldig lite rom for det.

- Dette er et sted det skal være rivende uenighet, ikke fordi regjeringen nødvendigvis gjør feil, men for å holde dem i ånde.

Øverenget trekker også fram at regjeringen har utøvd makt «gjennom befaling».

- Dette snapper befolkningen opp. Det er ikke vits i å protestere, det er faktisk umoralsk å protestere, fordi dette er en felles dugnad og her skal vi nå et mål.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer