- Jeg synes regjeringa forsømmer seg. De har hatt en mulighet til, og en intensjon om, å bruke mer penger. Det er ikke akseptabelt at det ikke har skjedd mer, sier leder i utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H) til Dagbladet.
Torsdag var det høring om forsvarsbudsjettet i komiteen. Der kom blant annet våpenprodusenten Nammo med et varsko om situasjonen:
Europa står igjen med sterkt reduserte våpenlagre etter å ha sendt store mengder våpen til Ukraina. Nammo, som er en av fire store våpenprodusenter i Europa, har ingen mulighet til å produsere så mye våpen som er ønsket.
Nammo anslår at den samlede årlige europeiske produksjonskapasiteten er under en halv million granater, og at det med dagens tempo vil ta 40 år å dekke det som beskrives som et umiddelbart behov. De omtaler det som «en europeisk forsvarskrise.»
- Nammo roper et stort varsko om at det går for seint. Jeg hadde forventet at regjeringen hadde fått på plass avtalene og bidratt til økt produksjonskapasitet snart 10 måneder etter at de annonserte økte bestillinger. Vi har etterspurt status fra regjeringen mange ganger de siste månedene. Det vi står i nå krever helt andre ting enn for 15 år siden, sier Eriksen Søreide.
Hvor er proppen?
I høringssvaret skriver blant annet Nammo at «budsjettforslaget omtaler kjøp av artillerigranater for 4,3 milliarder kroner. Så langt er 1,9 mrd av dette kontraktsfestet.»
- Regjeringen må få på plass kontraktene. Det er en avgjørende del av forutsigbarhet for produsentene. Regjeringen har alle fullmakter fra Stortinget, alt er på plass, og enigheten har vært der hele veien. Regjeringen må svare på hvor proppen i systemet sitter, sier Eriksen Søreide.
For lite
I høringssvaret går det også fram at Nammo har bedt om investeringer på 850 millioner kroner for å øke produksjonskapasiteten. Men de får bare 75 millioner kroner av forsvarsdepartementet som del av kontraktene som er inngått.
- 75 millioner kroner er for lite, sier Eriksen Søreide, og viser til at Høyre selv foreslo å gi 375 millioner til Nammo for å øke produksjonen i sitt alternative budsjett for 2023.
- Det er en veldig alvorlig situasjon. Men det har vi visst lenge - og det har gått lang tid. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har også vært tydelig på behovene, sier Eriksen Søreide.
Europa har hatt en våpenproduksjon dimensjonert for fredstid, ikke for krig. «Forrige gang Norge bestilte artilleriammunisjon var på 1990-tallet. Sverige bestilte sist på 1980-tallet», skriver Nammo i høringssvaret.
- Man må skille mellom normalproduksjon av ammunisjon og krigsproduksjon av ammunisjon. Man kan ikke legge hele ansvaret for å øke kapasiteten på industrien alene, sier Eriksen Søreide.
Dagbladet har så langt ikke fått svar fra Forsvarsdepartementet i saken.
