Bettans hyttekaos: - Vi er skuffet

- Resultatet er nå at det stygge uthuset fortsatt vil skjemme ut eiendommen, mener artistens arkitekt.

- SKUFFET: Elisabeth Andreassens ansvarlige søker i byggesaken på Brønnøya legger ikke skjul på at den ferske utviklingen i saken er en kraftig nedtur. Her er Andreassen avbildet på fritidseiendommen sin på Brønnøya i fjor. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
- SKUFFET: Elisabeth Andreassens ansvarlige søker i byggesaken på Brønnøya legger ikke skjul på at den ferske utviklingen i saken er en kraftig nedtur. Her er Andreassen avbildet på fritidseiendommen sin på Brønnøya i fjor. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg er helt oppgitt, sier Elisabeth «Bettan» Andreassen til Børsen.

Artisten sikter til en turbulent og omfattende byggesaksstrid med Asker kommune - der det nå helles ytterligere bensin på bålet. Stridens kjerne er artistens fritidseiendom på Brønnøya, og en søknad om tillatelse til renoveringsarbeid.

Nå skriver Budstikka at byggesaken kan havne på Statsforvalterens bord.

- Er det ikke på tide å la Bettan få fred nå?, skriver sivilarkitekt Nils-Jacob Lugg, som representerer Bettan i byggestriden, i et innlegg i Budstikka.

Stor byggesak rullet opp

Mye tydet på at floka var i ferd med å løsne da Andreassen fikk grønt lys til å rive sitt mye omtalte uthus på 22 kvadratmeter i oktober. Hun fikk på samme tid godkjenning til å føre opp et nytt på samme sted, med lik størrelse.

Samtidig som det ble gitt dispensasjon for uthuset, krevde kommunen at et strandhus på 9,5 kvadratmeter ved sjøen skulle rives.

I kjølvannet av dette har Budstikka skrevet om en langt mer omfattende byggesak knyttet til Brønnøya. Elisabeth Andreassens eiendom er én av 28 som ifølge Asker kommune har ulovlige bygg eller brygger.

- Stygt uthus

Da lokalpolitikerne møttes onsdag, stemte åtte av elleve politikere i hovedutvalget for å sende nettopp Andreassens sak til Statsforvalteren.

Utvalgsleder Håvard Vestgren (H) mener det dreier seg om «en prinsippsak».

- Flertallet i utvalget er enig om at dette dreier seg om en prinsipiell sak. Kommunen har stilt et vilkår i forbindelse med en byggesak, og dette vilkåret er det klaget på. Dermed går resultatet videre til Statsforvalteren, som skal vurdere lovligheten i tiltaket, sier Vestgren til Børsen.

Han peker på at Andreassens tomt, gitt dette tiltaket og ifølge gjeldende reguleringsplan, er mer enn fullt utnyttet. Dermed må bygningsmassen reduseres, sier han.

- For en lokalpolitiker er byggesaker som dette ofte svært vanskelig. De er gjerne juridisk betent og følelsesmessig ladd. Jeg har forståelse for at det oppstår frustrasjon i denne - og liknende saker. Men la meg understreke at det ikke ligger noe prestisje i dette fra vår side.

Artistens arkitekt, Nils-Jacob Lugg, er mildt sagt oppgitt over utfallet. Han skriver i en e-post til Børsen:

- Saken var egentlig veldig enkel: Skal Bettans strandhus behandles som en del av den generelle ulovlighetsoppfølgingen på Brønnøya, eller skal utvalget ta henne ut av bunken og benytte anledningen til å kreve at hun river nå, før alle de andre 27, for å få skifte ut et stygt uthus med et som kommunedirektøren selv har godkjent og sier er bedre tilpasset omgivelsene?

Han fortsetter:

- Det ble brukt et argument om at søknaden innebar en overskridelse av tillatt utnytting, noe som ikke bare er en feil, men også en vikarierende, begrunnelse. Utnyttelsen endres jo ikke, i så fall hadde jo ikke kommunedirektøren selv godkjent uthuset, som erstatter et nøyaktig like stort og fullt lovlig uthus.

- Skuffet

Han frykter at man igjen vil stå overfor en lang og tidkrevende prosess.

- Resultatet er nå at det stygge uthuset fortsatt vil skjemme ut eiendommen og Brønnøya inntil Statsforvalterens avgjørelse foreligger en gang ut på høsten. Er det til gagn for Brønnøya, spør Lugg.

Andreassen er ordknapp overfor Børsen om siste utfall i saken. Hun viser til sin ansvarlige søker og arkitekt i Boxs Arkitektstudio, Pieter Paul Furnée, for ytterligere kommentarer.

- Vi er skuffet over at hovedutvalgets flertall ikke evnet å skille de to sakene fra hverandre, skriver Furnée i en tekstmelding til Børsen.

Han beskriver det som «forskjellsbehandling», siden «andre tiltakshavere ikke fikk et slikt rivingskrav knyttet til igangsettingstillatelse».

- Nå må det brukes enda mer ressurser hos Statsforvalter for å sikre at tiltakshaver får en likebehandling sammen med de øvrige grunneiere i samme båt, mener han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer