Bidens helomvending: - Til knes i drit

USAs president Joe Biden har omtalt Saudi-Arabia som en pariastat, men krigen i Ukraina har tvunget presidenten til å be kongedømmet om hjelp.

HAR SNUDD: Etter at han ble valgt til president har Joe Biden måttet endre sin tilnærming til Saudi-Arabia. Foto: MANDEL NGAN / AFP / NTB
HAR SNUDD: Etter at han ble valgt til president har Joe Biden måttet endre sin tilnærming til Saudi-Arabia. Foto: MANDEL NGAN / AFP / NTB Vis mer
Publisert

På lista over land USAs president Joe Biden har et godt forhold til, finner man neppe Saudi-Arabia.

Under valgkampen for to år siden var Biden svært direkte, og sa at han ville forsikre seg om at saudierne «må betale prisen, og faktisk gjøre dem til den pariastaten de er».

Bakgrunnen for dette var drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi, der en etterretningsrapport, som Biden-administrasjonen publiserte, slår fast at kronprins Mohammed bin Salman godkjente drapet.

- Til knes i drit

Biden har også klart signalisert en kamp for menneskerettigheter, demokrati og mot autokrati, og la seg på en helt annen linje enn hans forgjenger Donald Trump, som pleiet et varmt forhold til bin Salman.

bin Salman har heller ikke vært med i Bidens fanklubb, og skal angivelig ha nektet å svare da Biden tok kontakt på telefon i mars.

Men det er ofte sånn for politikere at det er lett å være tydelige når de ikke har makt, mens det i maktens korridorer er realpolitikken som gjelder. Den har også innhentet Biden.

- Hovedproblemet er at Biden - unnskyld uttrykket - står til knes i drit innenriks. Ekstreminflasjon, babymat-mangel, ukentlige masseskytinger. Han må drive brannslukking på alle kanter nå, sier Hilmar Mjelde, forsker 1 ved Norwegian Research Centre (NORCE), til Børsen.

Alt dette kommer i tillegg til, og delvis som følge av, at hele det internasjonale landskapet har blitt malt på nytt etter Russlands invasjon av Ukraina. Det har tvunget Biden-administrasjonen til å finne måter å få et konstruktivt samarbeid med Saudi-Arabia på.

- Det er en retur til realpolitikken. Når det er krise kan du alltid plukke opp telefonen og ringe Riyadh, sier Helima Croft, global sjef for råvarestrategi hos RBC Capital Markets og tidligere CIA-analytiker, til Financial Times.

Olje

Det sentrale elementet i dette samarbeidet er olje. De to største oljeprodusentene i verden er Saudi-Arabia og Russland. Når forholdet til Russland er totalt ikke-eksisterende, blir det desto viktigere for USA å få til et funksjonelt forhold til Saudi-Arabia.

For etter invasjonen av Ukraina har oljeprisen og energiprisene for øvrig skutt i været. Det er et problem for den amerikanske presidenten, ettersom det slår direkte ut på lommebøkene til alle hans potensielle velgere.

- I USA er det en utbredt opplevelse av krise og massive, vedvarende problemer - innenriks og utenriks. En presidents primære oppgave er å løse folks problemer, og Biden griper litt desperat etter løsninger der han skimter dem nå, sier Mjelde.

Siden EU tidligere denne uka ble enige om et forbud mot all russisk olje som fraktes sjøvien til Europa, som i praksis gjør at EU kvitter seg med 90 prosent av importen fra Russland, har spørsmålet blitt enda viktigere.

Det er foreløpig uvisst hvordan Russland vil svare på det. Dersom de skulle finne på å kutte i produksjonen, kan det få oljeprisene til å skyte ytterligere i været fra et allerede høyt nivå. Det har gjort det enda viktigere for Biden å få saudierne med på å produsere mer olje, noe de lenge bastant nektet.

Øker oljeproduksjonen

Torsdag fikk man likevel det første signalet på at Bidens helomvending kan ha båret frukter. Da vedtok de oljeproduserende landene i Opec+, med Saudi-Arabia i spissen, å øke oljeproduksjonen i juli mer enn ventet.

I tillegg skal Saudi-Arabia ha innfridd ytterligere ett av Bidens ønsker, nemlig ved å bidra til en våpenhvile i Jemen. I bytte skal saudierne ønske seg forsikringer om at USA vil stille med våpen og koordinasjon for å beskytte dem mot Iran.

På toppen av det hele kunne flere amerikanske medier fredag fortelle at Joe Biden skal reise til Saudi-Arabia i juni, der han også etter rapportene skal møte Mohammed bin Salman. Fram til nå har Biden i stor grad valgt å forholde seg til kong Salman i stedet for kronprinsen.

Det hvite hus har ikke offentliggjort noen opplysninger om en reise til kongedømmet ennå, og overfor Financial Times insisterer en høytstående tjenestemann i Det hvite hus på at det ikke er noen tur å annonsere ennå.

- Men dersom Biden mener det er i USAs interesse å engasjere seg med en utenlandsk leder, og at det kan gi resultater, så vil han gjøre det, sier tjenestemannen.

Kritiserer Biden

Det har falt enkelte menneskerettighetsorganisasjoner tungt for brystet. Saudi-Arabia har en tvilsom menneskerettighetshistorikk, og drapet på journalisten Khashoggi kaster fremdeles en mørk skygge over Mohammed bin Salman.

- Akkurat nå rammes Biden av flere kriser, og visse menneskerettighetsprioriteringer lider som følge av det. Jo vanskeligere det blir å sette menneskerettigheter over politikk, jo viktigere er det at verden ser en leder som er villig til å gjøre det, sier Suzanne Nossel, administrerende direktør for ytringsfrihetsorganisasjonen Pen America, til New York Times.

Melby synes likevel det er vanskelig å kritisere Biden for hans oppmykning i forholdet til Saudi-Arabia.

- Dette er forskjellen på å være president og menneskerettighetsaktivist. Økonomi i ulage og krig i Ukraina - dette endrer hele sjakkbrettet for Biden, og han kommer seg ikke utenom Saudi-Arabia slik verden er nå, sier Mjelde, og fastslår:

- Jeg synes ikke Biden kan kritiseres så mye her.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer