- Jeg ønsker ikke å jobbe svart. Jeg fikk sjokk da jeg skjønte at inntekten min ikke var registrert hos skatteetaten, sier «Kazimierz», som ikke vil ha sitt egentlige navn i avisa. Han er fagutdannet tømrer fra Polen.
Han har jobbet i Norge i 14 år, men fikk ikke sykepenger da han skadet seg, og sto helt uten inntekt i 14 uker.
- Han ble lurt til å jobbe svart, istemmer Aleksandra Czech, sosialfaglig leder og tolk på Frelsesarmeens Migrasjonssenter. Hun har satt seg inn i saken hans, og bistår ham.
Arbeidsgiveren, Arunas Virbila, sier i en telefonsamtale med Dagbladet at hele arbeidsulykken er oppspinn. Men han svarer ikke på konkrete spørsmål fra Dagbladet om sin næringsvirksomhet.
Svart arbeid er dokumentert i samtlige av Virbilas tre tidligere konkurser, hvorav én ga ham konkurskarantene (se lenger ned i saken).
Migrasjonssenteret, som er drevet av Frelsesarmeen på Majorstua i Oslo, har blitt et viktig sted for mennesker utsatt for arbeidslivskriminalitet. Her får de hjelp til å ta seg fram i byråkratiet, og til å få ut lønn fra useriøse arbeidsgivere – om mulig.
Forsørger
Kazimierz reiste til Norge i 2006 for å tjene penger, da tre voksne barn trengte bidrag til livsopphold for å gå på universitetet. Siden har han jobbet i Norge, hos flere ulike arbeidsgivere i byggebransjen. De fleste av dem har hatt bokføring og skattetrekk i orden.
Også arbeidsgiveren som Kazimierz jobbet for i 2018, da han ble utsatt for en arbeidsulykke første gang, hadde bøkene i orden. Stillaset han jobbet på kollapset under ham. Kazimierz knuste den venstre hånda i fallet. Arbeidsgiveren meldte arbeidsulykken til Arbeidstilsynet og bekreftet arbeidsforholdet til Nav – som han skulle. Da fikk Kazimierz sykepenger.
Problemene startet da Kazimierz etter ett års sykemelding forsøkte seg på nytt i arbeidslivet. Han var på langt nær frisk, men bedre, og mente han kunne fungere i redusert, tilpasset jobb. Det kunne hans forrige arbeidsgiver ikke tilby.
Falt fra stigen
Nav sa nei til å supplere deltidsarbeid med noe arbeidsavklaringspenger. Kazimierz ante ikke hvordan han skulle påklage vedtaket. Han sto nå helt uten inntekt og var nokså desperat på jakt etter en passende deltidsjobb.
Via en venn fikk han jobb hos Nord Bygg Arunas Virbila, enkeltpersonforetaket til landsmannen Arunas Virbila på Strømmen utenfor Oslo. Han skulle få begynne i 35 prosent stilling fra september 2019, og slippe de tyngste løftene. Ifølge Kazimierz gikk det bra, og fra november var han oppe i full stilling.
7. februar 2020 skadet Kazimierz seg igjen på jobben. Stigen han sto på skled unna på en issvull og Kazimierz fikk en skulderskade i fallet. Røntgenundersøkelse påviste betennelse, små avrivninger og noe slitasje i skuldra.
-Jeg hadde store smerter, jeg fikk ikke sove om natta, forteller han.
Kazimierz kunne ikke jobbe på mange uker, men nå fikk han heller ikke sykepenger. Arbeidsgiver hadde ikke meldt fra om ulykken til Arbeidstilsynet, og hadde ikke bekreftet arbeidsforholdet overfor Nav.
Da gikk Kazimierz til Migrasjonssenteret, hvor Aleksandra Czech hjalp ham med å melde inn yrkesskade, kontakt med Nav, innsikt i innrapportert inntekt, kontakt med arbeidsgiver og anmeldelse til det offentlige a-krimsenteret via Fair Play Bygg.
Lønna som ikke kom
Czech logget inn hos skatteetaten med Kazimierzs norske fødselsnummer og fant status. Arbeidsgiveren hadde først meldt fra om arbeidsforholdet i januar – fire måneder etter at Kazimierz begynte i jobben. Kazimierz var da oppført med en skattbar inntekt på skarve 13 300 kroner.
Han hadde en arbeidsavtale, der det sto at han skulle få 200 kroner timen. Reelt hadde han jobbet for 97 500 kroner, ifølge egne timelister. Etter skatt ville det utgjøre en nettolønn rundt 70 000 kroner. Men Kazimierz fikk bare utbetalt 47 000 for de månedene han jobbet hos Virbila. Selv om han maste om lønnsslipp, fikk han aldri noen.
Og skatt var det altså ikke betalt inn for ham.
Derfor sto han uten trygderettigheter da han skadet seg. I tillegg til lønna han aldri fikk utbetalt, tapte han sykepenger, pensjonsopptjening og barnetrygd for yngstemann. Han var uten mulighet for yrkesskadeerstatning og fikk ingen feriepenger.
Knappe svar
De var 10-12 personer i arbeid hos Arunas Virbila da Kazimierz jobbet der, forteller han. Men i det norske firmaregisteret er det aldri registrert mer enn én ansatt i firmaet.
Det Kazimierz ikke visste var at svart arbeid går som en rød tråd gjennom Arunas Virbilas næringsvirksomhet. Dagbladet kan dokumentere at han har vært involvert i tre konkurser, og i alle tre tilfeller er bare en brøkdel av de utbetalte/opptjente lønninger innberettet til skatteetaten.
Arunas Virbila har lovet å besvare spørsmål fra Dagbladet skriftlig. Han har ikke gjort dette, selv om spørsmål er sendt på mail, og til tross for purringer. I Dagbladets to telefonsamtaler med ham bekrefter Virbila at «Kazimierz» kan ha blitt ansatt på deltid i september-oktober 2019, men sier han må «sjekke papirene». Virbila svarer ikke på hvorfor Kazimierz først ble registrert i skatteetaten i januar 2020.
Han svarer heller ikke på hvorfor bare en brøkdel av beløpet Kazimierz har tjent er registrert hos skatteetaten, og har ikke villet kommentere sin tidligere næringsvirksomhet.
Arbeidsulykken, der Kazimierz skadet skuldra, avviser Virbila at har skjedd i det hele tatt. Ifølge Virbila er den noe Kazimierz har funnet på for å skaffe seg «lettvinte» penger. Han gir også uttrykk for at Kazimierz var en upålitelig arbeidstaker.
Virbila medgir at han skylder Kazimierz noe penger, men sier det bare dreier seg om 15 000 kroner.
- Jeg skal betale ham det nå. No problem, sier han på telefonen.
Virbila oppgir at årsaken til at Kazimierz ikke har fått hele lønna si, er at Virbila selv ikke har hatt penger/fått oppgjør.
Svart historikk
Arunas Virbila etablerte enkeltpersonforetaket Avir Bygg Arunas Virbila i 2007. Kemnerkontoret i daværende Skedsmo kommune slo selskapet konkurs i 2012 på grunn av ubetalt skatt og arbeidsgiveravgift. Kemnerkontoret foretok også bokettersyn, og fant en svært kaotisk og mangelfull regnskapsføring.
«Innehaveren er ingen konkursgjenganger, men har drevet «svart» virksomhet i flere år», het det i boberetningen. Virbila ble ilagt konkurskarantene fram til 2014. Han måtte fratre alle verv og ble nektet å tre inn i nye/starte ny næringsvirksomhet i en toårsperiode fram til 2014.
I forhandlinger med bostyrer forsøkte han å unngå streng karantene, ved å love å etterbetale skatter og avgifter via sitt nye selskap, Arunas Bygg. Men skatteetaten kunne fortelle at heller ikke dette selskapet leverte inn forskuddstrekk, og var både skatt og merverdiavgift skyldig.
Arunas Bygg gikk konkurs i 2015, og enda et selskap Virbila drev, Skjetten Entreprenør, ble slått konkurs i 2017. I begge selskaper var Arunas Virbila den sentrale aktør, går det fram av konkursberetningene, selv om ektefellen satt i formelle roller i det siste selskapet, og på tross av konkurskarantenen 2012-2014. Og i begge tilfeller ble det dokumentert omfattende svart virksomhet og svært mangelfull regnskapsføring.
I konkursberetningen fra Arunas Bygg heter det også at « … virksomheten har vært drevet uten at de ansatte har fått utbetalt det de hadde krav på i feriepenger for 2010». Om regnskapsåret 2014 heter det: «Det skal være utbetalt mer lønn enn det som er bokført. (…) skyldige offentlige skatter og avgifter er vesentlig høyere enn det som framgår av regnskapet.»
Reagerer sterkt
Lars Mamen, prosjektleder i Fair Play Bygg Oslo og Omegn, byggebransjens organisasjon mot arbeidslivskriminalitet, reagerer sterkt på det Dagbladet har gravet fram om Virbilas historikk.
- Dette får store konsekvenser for uskyldige mennesker. Vi ser jo det av denne saken, der arbeidstaker står uten sykepenger. Ifølge konkursberetningene er det mange av arbeidstakerne som ikke søkte om lønn fra lønnsgarantiordningen til Nav. De har trolig hatt problemer med å dokumentere hvor mye de har jobbet.
Dette er dessverre et nokså typisk eksempel på varsel jeg sender til A-krimsenteret Lars Mamen, Fair Play Bygg
Mamen ber arbeidstakere være bevisste på at de må ha skriftlig arbeidsavtale, underskrevne timelister og lønnsslipper.
- Saken til Kazimierz er dessverre et nokså typisk eksempel på varsel jeg sender til A-krimsenteret. Hvis du ikke får lønnsslipp må du gå ut fra at arbeidsgiveren ikke er seriøs.
Mamen mener det aller viktigste man kan gjøre i kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet er å ødelegge markedet for svart arbeid.
- Mange villaeiere pusser opp billig med svart arbeid. Men de må vite at de bidrar til å sende sårbare arbeidstakere ut i et uføre, sier han.
Fair Play Bygg samarbeider tett med Migrasjonssenteret, og har sendt 342 tips til det offentlige A-krimsenteret i Oslo siden januar 2019. Tipset om saken som her omtales, er ett av dem.
A-krimtipsene dreier seg om svart arbeid, manglende lønn, svindel i hundretusenkronersklassen og i enkelte tilfeller mistanke om menneskehandel.
Mange villaeiere pusser opp billig med svart arbeid. Men de må vite at de bidrar til å sende sårbare arbeidstakere ut i et uføre Lars Mamen, Fair Play Bygg
Mer enn suppe og frelse
Da coronaen kom reiste de rumenske tiggerne, som ofte kom til Migrasjonssenteret og fikk mat og dusj, hjem til Romania. Dermed fikk ofre for kriminalitet i arbeidslivet en mye større plass, og utgjør i dag hovedvirksomheten ved senteret.
De ansatte er sjokkert over omfanget av useriøse arbeidsgivere som utnytter sårbare arbeidstakere.
- Jeg er flau på Norges vegne. Vi trodde vi hadde et seriøst arbeidsliv. Inntrykket er ikke at arbeidslivskriminaliteten går ned, tvert imot. Vi tror bare folk ikke orker å rapportere mer, sier Hanne Hodneburg, daglig leder ved Migrasjonssenteret.
Aleksandra Czech legger til:
- Hvis du ikke får lønna di som du skal og hvis arbeidsgiver ikke har betalt skatten han skal for deg, stiller du veldig svakt. Ingen offentlige instanser hjelper deg.
Siden 18. mai har «Kazimierz» vært i fullt arbeid igjen, nå hos en seriøs arbeidsgiver og tilrettelagt slik at han ikke behøver å ta tunge løft.
