- Blir betydelig utfordret

Ukrainske soldater frykter den, mens militærmaktene sikler etter den. Likevel nekter Putin å dele hemmeligheten bak superdronen «Lancet». Sjelden har Russland levert så få våpen til utlandet som nå.

GÅR NEDOVER: Russisk våpenindustri er under kraftig press som følge av krigføringen i Ukraina. Nå risikerer de å miste viktige handelspartnere. Foto: Sputnik / Alexander Kazakov / Kremlin / Reuters
GÅR NEDOVER: Russisk våpenindustri er under kraftig press som følge av krigføringen i Ukraina. Nå risikerer de å miste viktige handelspartnere. Foto: Sputnik / Alexander Kazakov / Kremlin / Reuters Vis mer
Publisert

Mot slutten av 2022 hadde den russiskproduserte «Lancet»-dronen sitt offisielle inntog på slagmarken.

Flere klipp som viser kamikazedronen i aksjon, har den siste tida spredd seg på sosiale medier og vekket oppsikt internasjonalt.

Dronen har vist seg å være effektiv for å eliminere alt fra Leopard-stridsvogner, vestlige haubitser, S-300-luftvernraketter til radarer.

Forrige uke kom derimot det russisk-statlige våpeneksportselskapet Rosboronexport med en klar beskjed til militærmaktene som har sett på dronen med store øyne.

Den er ikke til salgs.

- Dronen leveres ikke til utlandet fordi det russiske forsvaret har stort behov for den, uttalte toppsjef Alexander Mikheyev forrige uke, ifølge Reuters.

SELVMORDSDRONE: Ifølge russiske myndigheter koster det om lag 3 millioner rubler, tilsvarende 375 000 kroner, for en «Lancet»-drone. Dette gjør den svært kostnadseffektiv å masseprodusere - men foreløpig ikke til utenlandsk eksport. Foto: Wikimedia Commons
SELVMORDSDRONE: Ifølge russiske myndigheter koster det om lag 3 millioner rubler, tilsvarende 375 000 kroner, for en «Lancet»-drone. Dette gjør den svært kostnadseffektiv å masseprodusere - men foreløpig ikke til utenlandsk eksport. Foto: Wikimedia Commons Vis mer

- Betydningsfullt

Russland har lenge blitt regnet som verdens nest største våpeneksportør etter USA, men etter toppåret 2011 har våpensalget ut av landet falt kraftig.

Særlig stort var fallet etter 2021. Den russiske våpenindustrien er nemlig under kraftig press for å kunne forsyne styrkene som kjemper i Ukraina, ifølge en rapport fra tenketanken Center for Strategic and International Studies (CSIS).

Cecilie Sendstad, sjefforsker i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), tror Russlands rolle som våpenstormakt kan bli betydelig utfordret av krigføringen som nå foregår i Ukraina.

- Det vil være ganske betydningsfullt dersom Russland skulle miste sin posisjon i det internasjonale våpenmarkedet, sier hun til Børsen.

- UTFORDRENDE: Sjefsforsker i FFI, Cecilie Sendstad, sier russisk våpenproduksjon er under stort press. Foto: FFI
- UTFORDRENDE: Sjefsforsker i FFI, Cecilie Sendstad, sier russisk våpenproduksjon er under stort press. Foto: FFI Vis mer

Klarer ikke forsyne egne styrker

Flere eksperter peker på at Russland etter invasjonen av Ukraina i februar 2022 i stor grad har gått fra å produsere våpen ment til eksport og til å produsere dem til eget bruk.

- Gjennom krigen har vi sett at Russland har tatt i bruk stadig eldre våpen. Dette tilsier at forbruket er større enn produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien – eller at industrien ikke klarer å forsyne styrkene tilstrekkelig, påpeker Sendstad.

Situasjonen stiller seg noe annerledes når det kommer til den mye omtalte «Lancet»-dronen, ifølge henne.

Historisk sett har Russland nemlig vært avhengig av å importere droner og komponenter til dem fra andre nasjoner, før de nylig har lyktes i å etablere en egen dronestrategi.

- Disse avhengighetene har nok gjort det vanskelig å skalere produksjonen tilstrekkelig, sier Sendstad.

Hun trekker samtidig fram at dette ikke betyr at Russland nedprioriterer all internasjonal eksport. Eksporten av fly og motorer har for eksempel ligget på omtrent samme nivå i både 2021 og 2022. Det viser tall fra statistikkbanken Statista.

Sendstad ser det som lite sannsynlig at Russland vil strupe våpeneksporten fullstendig.

- Det de selv trenger ved fronten, beholder de til egne styrker. Annet materiell som ikke brukes i krigen, vil nok eksporteres som før.

Men til tross for at eksporten ikke er helt kuttet av, ligger den på et langt lavere nivå enn for bare et tiår siden.

KAMIKAZE: Her stuper en russisk Lancet-drone ned mot ukrainske soldater i Donetsk-regionen. Angrepet føyer seg inn i en lang rekke lignende angrep på ukrainske styrker, våpen, kjøretøy og infrastruktur den siste tiden. Video: DPR «Kaskad» / Telegram / Zvezdanews / Kalashnikovs Youtubekanal. Vis mer

- Store utfordringer

I 2011 pustet Russland USA i nakken som verdens største våpeneksportør. Da solgte russerne over 8,68 milliarder våpen til utlandet, ifølge statistikk fra Verdensbanken.

11 år seinere har eksporten stupt med nesten 70 prosent, og Frankrike har nå kommet seilende inn på en andreplass.

Ifølge Verdensbanken har ikke Russland eksportert færre våpen til utlandet siden 1998.

Dersom Russland mister sin posisjon i det internasjonale våpenmarkedet, vil det ha kraftige konsekvenser, mener Sendstad.

- Den første er knyttet til å opprettholde produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien over tid. Historisk sett, har våpenindustriens eksport bidratt til å opprettholde kunnskap og produksjonskapasitet i tider der Russland selv ikke har prioritert investeringer i forsvar.

Hun forklarer at Russland har lyktes langt bedre med å gjenoppta produksjonen for egne styrker i de delene av forsvarsindustrien som har holdt seg gående ved hjelp av våpeneksport.

- I andre områder der våpeneksporten ikke var like framtredende, for eksempel innen fartøy, har Russland hatt store utfordringer med å bygge opp igjen produksjonsevnen, sier Sendstad.

Avsto fra å stemme

Den andre store konsekvensen er knyttet til politisk innflytelse. Forsvarsindustrien har lenge vært ett av satsingsområdene til Russland for å sikre seg politisk innflytelse i andre land.

- Dette er betydningsfullt i de internasjonale prosessene. Vi så for eksempel at land som stemte imot eller avsto fra å stemme i FNs resolusjon om fordømming av Russlands handlinger i Ukraina, er land som Russland i mange tilfeller har en slik strategisk relasjon til, sier Sendstad.

Blant landene hun trekker fram i denne sammenhengen, er viktige importører av russisk våpenmateriell, som Kina, India, Algerie og Vietnam.

Ifølge den globale statistikkbanken Statista har Russland eksportert flest våpen til India de siste fem åra, etterfulgt av Kina, Egypt og Algerie.

Kina kan overta

CSIS skriver at nedgangen for alvor begynte i 2014. Den russiske våpeneksporten ble da negativt påvirket av Vestens press på tredjeland om ikke å kjøpe russiske våpen.

I 2017 trådte lovgivningen Countering America's Adversaries Through Sanctions Act (CAATSA) i kraft, som gjør det mulig for USA å sanksjonere land som inngår våpenavtaler med Russland. Dette har ført til at stadig færre land velger å kjøpe russiske våpen.

Også Sendstad mener dette er en betydelig utfordring for Russland.

- Vi har sett flere eksempler på at handelsavtaler som har vært under inngåelse, har blitt skrotet. Det har ikke framkommet akkurat hva som har vært hovedårsaken til skrotingen, men nyhetssaker om de ulike tilfellene peker spesielt på at teknologien ikke har levd opp til forventningene, eller at landet frykter å bli omfattet av sanksjonsregimet fra USA, sier hun.

Kina har historisk sett vært blant Russlands største importører av russisk materiell, men har de seineste åra bygget opp en betydelig egenkapasitet. De eksporterer nå våpen til flere nasjoner.

- Det er nok en betydelig risiko for at Kina overtar det som historisk sett har vært Russlands rolle i det internasjonale våpenmarkedet, fastslår Sendstad.

Hun ser det derimot som lite sannsynlig at Russland vil forsvinne fullstendig som en stor våpeneksportør.

- Det er nok mange som fortsatt vil kjøpe russisk materiell, men det er trender som tilsier at de viktigste handelspartnerne nå kvier seg for å inngå nye avtaler.