I forkant av 1. februar varslet flere av de store dagligvarehusene at matprisene kom til å gå opp med om lag 10 prosent.

Ifølge nyhetsbyrået NTB har flere medier gjort undersøkelser som ser ut til å bekrefte nettopp dette.

Det ser heller ikke ut til at prisøkningen kommer til å stoppe opp med det første, og både Røde Kors og Matvaresentralen kan fortelle Dagbladet at de er spesielt bekymret for de som har minst.

- Kan øke mer etter 1. juli

Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea, kan fortelle Dagbladet at matvareprisen steg tolv prosent i 2022 alene, og at dette medfører betraktelige utfordringer for norske husholdninger.

- Så det har jo vært en uvanlig stor prisvekst ikke bare for matvarer, men strømmen har vært dyr og rentene har også gått opp, så det blir jo en stor kostnad for husholdningene når alt stiger samtidig, sier Incedursun videre.

Det virker heller ikke på Incedursun som om vi kan regne med at prisstigningen er ferdig etter i dag.

Den 1. februar er en av to dager i året der dagligvarebransjen justerer prisene for å dekke økte utgifter til leverandørene.

Den andre er 1. juli, og forbrukerøkonomen tror at prisene kan stige også da.

- Jeg tror vi kan forvente at prisene øker, og at de kan øke mer etter 1. juli, sånn at vi er nok ikke ferdige med denne prisøkningen på matvarer, sier Incedursun.

- Så jeg vil nok påstå at det blir et tøft år i år også, sier hun videre.

Prissjokk på laks

- Veldig bekymret

Per Christian Rålm, daglig leder i Matsentralen Norge forteller Dagbladet at det er mange som er rammet når kostnadene øker.

- Vi har en undersøkelse fra august i fjor, gjennomført av Oslo Met, som viste 410 000 husstander sliter med å betale regningene sine. Vi merket også gjennom hele høsten i fjor en massiv økning i matkøer, og den økningen fortsetter inn i det året vi er i nå, sier Rålm.

- Jeg er veldig bekymret, rett og slett, sier Matsentralen-lederen.

Han påpeker også at det relativt sett er de med minst, som må betale mest, når de faste kostnadene blir større.

- Den gjennomsnittlige andelen av inntekt en norsk husholdning bruker på mat er omtrent tolv prosent, men denne andelen er mye høyere for de som allerede sliter økonomisk. Når den andelen nå øker, så slår det veldig hardt ut for disse, sier Rålm.

Spesielt hardt rammet er de som lever på statlige utbetalinger, mener Matsentralen-lederen.

- Det gjelder alle som lever på staten. Uføretrygdede, studenter, asylsøkere, pensjonister - de får ikke justert sin inntekt i tråd med prisøkningene, så andelen de må bruke på mat stiger betraktelig mer enn for andre.

Bolig-glipen: - Kunstig høy

Røde Kors

Også enhetsleder for Humanitære programmer i Norges Røde Kors, Ingvill Alisøy-Gjerløw er bekymret for effekten prisveksten kan ha på de som fra før har lite å rutte med.

- Vi har sett fra høsten og før jul at det er mange flere som sliter. Vi opplever en større pågang av folk som trenger hjelp, spesielt på mat. I aktivitetene Røde Kors arrangerer er det blitt mer behov for at det serveres mat og flere spør om å få ta med rester hjem, sier enhetslederen.

Alisøy-Gjerløw er også bekymret for de indirekte konsekvensene prisveksten kan ha, spesielt for barn.

- Jeg er bekymret - i all den tid vi vet hvor mange som har fått det tøft allerede. Det er flere unger som vil vokse opp i lavinntekt, og som ikke får deltatt på fritidsaktiviteter. Når man vet hvor viktig det er for den sosiale utviklingen - muligheten til å møte andre, være aktiv og danne vennskap, sier Alisøy-Gjerløw.

- Det er ikke bare maten dette går utover - det er også deltakelsen i fellesskapet. Da blir det viktig å ha lavterskel møteplasser og aktiviteter, der man kan møte opp som man er uten å betale noe, sier hun.

Raser mot regjeringen

- Spinker og sparer

Enhetslederen i Røde Kors sier også at hun er bekymret for eldre aleneboende, som hun mener kan komme til å gjennomføre sparetiltak som kan gå på helsa løs.

- Det er en generasjon som er veldig vant til å klare seg selv, og som heller spinker og sparer, spiser mindre og setter ned varmen i boligen heller enn å be om hjelp, sier Alisøy-Gjerløw.

For de som bor alene, og som gjerne ikke har et nettverk rundt seg som kan fange opp at de trenge hjelp, kan konsekvensene av disse tiltakene bli negative for helse og velferd, mener enhetslederen.