«Blodsjøen» forsvinner: - Drapsordre

Iransk politi har pågrepet flere personer som demonstrerte mot uttørkingen av en innsjø.

FORSVINNER: Innsjøen Urmia, også kalt «blodsjøen» har blitt stadig mindre de siste 27 åra. Foto: Dogora Sun / Shutterstock / NTB
FORSVINNER: Innsjøen Urmia, også kalt «blodsjøen» har blitt stadig mindre de siste 27 åra. Foto: Dogora Sun / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Iransk politi har pågrepet flere personer som demonstrerte mot uttørkingen av det som en gang ble ansett for å være den største innsjøen i Midtøsten.

Politisjef Rahim Jahanbakhsk i provinsen Aserbajdsjan vest i landet bekrefter søndag at flere personer er pågrepet for å forstyrre sikkerheten. Han beskriver de siktede som «mange onde og fiendtlige elementer som ikke hadde noe annet mål enn å ødelegge offentlig eiendom og forstyrre folks sikkerhet», ifølge NTB.

- Drapsordre

Dagen før meldte det statlige nyhetsbyrået Fars at titalls mennesker i byene Naghadeh og Urmia demonstrerte mot myndighetenes manglende oppmerksomhet om at innsjøen Urmia tørkes ut.

- Innsjøen Urmia dør, nasjonalforsamlingen har utstedt drapsordren, ropte noen av demonstrantene, mens andre sa at «Urmia er tørst»

Innsjøen, som ligger i fjellene nordvest i landet, begynte å krympe i 1995. Det skyldes en kombinasjon av vedvarende tørke, samt at vannet brukes til vanning i jordbruket og demmes opp, ifølge FNs miljøprogram.

Urmia er en av de største hypersalte innsjøene i verden. Den ligger mellom byene Tabriz og Urmia, og rundt seks millioner mennesker i området er avhengig av jordbruket rundt sjøen. Sjøen er også viktig for dyreliv både i vann og på land og for trekkfugler.

Stadig mer jordbruk

Urmia har vært så stor som 5000 kvadratkilometer, men den har krympet kraftig. På sitt minste, i 2014 - 2015, var Urmia nede på så lite som fem prosent av nivåene den historisk har hatt.

Innsjøen har en karakteristisk rødfarge, som har gitt den tilnavnet «Blodsjøen». Fargen kommer av en rød alge, som har spredd seg kraftig som følge av at vannet har forsvunnet og saltinnholdet i det har steget.

Uttørkingen av Urmia er som det meste i naturen en langsom prosess, som har pågått lenge. Ifølge BBC kan man spore nåtidas problemer helt tilbake til revolusjonen i 1979.

Da gikk Iran over til en selvforsyningspolitikk, noe som gjorde at de fjernet en rekke vingårder ved innsjøen, og erstattet dem med planter og landbruksnæring som krevde mer vann.

Ettersom befolkningen økte ville staten skape nye jobber, og da virket landbruksnæringen som en god løsning. Som følge av dette har landbruksarealet rundt Urmia firedoblet seg.

Tørke

På toppen av dette var det svært lite regn helt fra 1970-tallet, men innsjøen så likevel ut til å klare seg greit. Helt fram til rundt 1995, da vannbehovet i området fortsatte å stige, og tørken ble verre.

Bøndene pumpet opp mer grunnvann, noe som i sin tur tømte innsjøen for stadig mer vann, og blottla den salte sjøbunnen.

Samtidig har man kommet inn i en ond sirkel, der utvidelsen av landbruk inn i mer ørkenliknende områder har ført til flere sandstormer, som igjen har blåst saltfylt sand over jordbruksområder, og redusert avlingene.

Turismen rundt innsjøen har kollapset, i stor grad som følge av at luftkvaliteten har blitt dårligere som følge av sandstormene.

Har vært bedring

Allerede i 2011 tok demonstranter til gatene og ropte «Urmia dør», og nå er de altså i gatene igjen.

Det har vært bedring å spore for innsjøen de siste åra, som følge av større politisk vilje til å adressere problemet, men i 2021 lå innsjøen fremdeles tre meter under målet myndighetene har satt for vannstanden.

Og det er ikke gitt at det vi gå riktig vei i åra som kommer. I likhet med andre land i området har Iran opplevd vedvarende tørke i flere år, en situasjon som er ventet å bli verre på grunn av klimaendringene. De siste månedene har det vært flere demonstrasjoner mot at elver tørker ut i Iran.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer