Fra 1. januar startet den nye utlånsregelen å gjelde. Den sier at bankene nå kan ta høyde for en renteøkning på tre prosent når de innvilger lån, i stedet for fem prosent, som det var før januar.
Onsdag formiddag kom det ferske tall som viste at prisene for Obos-boliger i Oslo steg 7 prosent fra desember til januar, og at prisene på landsbasis gikk opp med 5,5 prosent.
Sjeføkonom i Obos, Sissel Monsvold, begrunner det overraskende hoppet med den nye regelen.
- Dette kan tyde på at mange valgte å utsette leilighetskjøpet til over nyttår, i påvente av oppmykingen i utlånsforskriften. Den bidrar til at flere kan få låne mer enn før, sier Monsvold i en pressemelding.
Nytt fall i boligprisene
Elisabeth Gilje Pedersen, direktør for personmarked i Sparebank 1 SR-Bank, mener den gamle utlånsregelen var for høy.
- Prisene generelt i samfunnet har steget, og strømpriser og renter har gått opp. Det var kunstig høyt med fem prosent som utlånsregel når rentenivået var såpass lavt som det var, sier hun til Børsen.
- Naturlig justering
Rentehoppene har kommet som perler på en snor den siste tida, og Norges Bank-sjef Ida Wolden Bache har varsla at styringsrenta mest sannsynlig skal høyere opp. Nå er den på 2,75.
Gilje Pedersen mener likevel det er bra at bankene nå ikke trenger å ta høyde for en like stor renteøkning.
- Det er en naturlig justering. I og med at rentenivået nå er såpass høyt, justeres det av seg selv, sier hun.
Skulle ha 8000
Hun forteller at Sparebank 1 SR-Bank ser en trend til at en del yngre folk som ikke tidligere fikk innvilget nok lån til å kjøpe seg leilighet, nå får det.
Hun har også en gladmelding til de som allerede er boligeiere:
- Vi ser at dette kan føre til at det ikke blir den store bremsen i salg av boliger, og at prisene holdes mer stabilt.
- Helt avgjørende
Det er administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, enig i.
- Vi tror den nye regelen er sunn for markedene. Det bidrar til at prisene ikke dras så langt ned, sier han til Børsen.
Tror Norge unngår dansk boligbombe
Han forteller at ifølge Eiendomsverdis beregninger, kunne en person som tjener 500 000 kroner låne 1,85 millioner kroner, hvis man brukte utlånsforskriften som begrensning. Nå kan den samme personen låne 2,25 millioner.
- Det er en veldig god illustrasjon. Jeg tror man kan si at det er helt avgjørende for mange med vanlig inntekt sin mulighet til å få et lån som gir mulighet til å kjøpe bolig, sier Lauridsen.
Likevel understreker han at Obos-tallene er basert på et lite utvalg, og dermed vil sprike i ulike retninger fra måned til måned.
- Samtidig tror jeg vi vil se en tydelig effekt i boligmarkedet nå på denne siden av nyttår, sammenlignet med hvis utlånsregelen ikke hadde blitt endret, sier han.
- Sårbar
Han mener at når rentene begynte å stige, ble det i praksis en dobbel begrensning på boliglån med både høye renter og en streng utlånsforskrift.
- Et forskningsmiljø ved Norges Bank ser på dette nå, og de foreløpige funnene sier at utlånsregelen har skapt større sosioøkonomiske forskjeller, ved blant annet at «foreldrebanken» blir viktigere, sier han.
Salget styrtet: - Kan bli stygt
De som får hjelp av foreldrene sine er de som får kjøpt sin egen bolig, med andre ord.
Lauridsen viser også til en annen forskning, som sier at den kan gjøre sårbare husholdninger enda mer sårbare.
- Logikken er at når man er på lånegrensen, så tømmer man egenkapitallagrene sine fullstendig. Dermed blir man veldig sårbar på renteøkninger.
