Tirsdag ble det enighet i jordbruksoppgjøret, og avtalen ble presentert under en pressekonferanse av blant andre landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) og leder i Norges Bondelag og forhandlingsleder Bjørn Gimming.
Inntektsøkning i landbruket er på 23 prosent, rundt 110 000 kroner per årsverk.
- Langt fra over
- Stor avstand
Avtalen har en ramme på 4,15 millarder kroner, som finansieres over statsbudsjettet med 2,9 milliarder kroner, samt målprisøkning på 864 millioner kroner.
- Regjeringen viser med all tydelighet at vi prioriterer nasjonal matberedskap. Denne enigheten mellom jordbruket og staten vil bidra til å trygge matproduksjonen over hele landet, matsikkerhet og økt selvforsyning, kunngjorde statsrådet innledningsvis.
Det blir også lagt til 48 millioner kroner i overførte midler, samt endret verdi i jordbruksfradraget på 328 millioner kroner.
- Veien hit har ikke vært enkel, det var stor avstand mellom krav og tilbud. Vi har fått innfridd krav på noen områder, delvis på andre krav, og noen har vi ikke fått innfridd. Sånn er forhandlinger, sa Gimming.
Bøndene krevde 6,9 milliarder kroner, mens staten tilbød 3,3 milliarder. Hovedtrekk i avtalen går blant annet på utvikling av melkeproduksjon og klima- og miljøomstilling.
Gimming understreket imidlertid at at mye gjenstår.
- Jobben med å løfte bondens inntekt er likevel langt fra over, sa han.
- Men jeg mener vi har kommet så langt vi kunne i dette jordbruksoppgjøret, vi har fått løftet inntektene mer enn vi har klart på mange tiår.
- Mageplask
Det er imidlertid ikke alle som er like fornøyde med oppgjøret, blant andre småbrukarlagets leder.
- Totalt mageplask fra regjeringen, lyder dommen fra Tor Jacob Solberg overfor NTB.
Rødts landbrukspolitiske talsperson Geir Jørgensen er heller ikke imponert.
- Det er hårreisende at staten ikke kommer bøndene mer i møte. Selvforsyninga i Norge er så lav at det er et beredskapsproblem, og en skikkelig inntekt for bøndene er en av mange ting som må på plass for å få opp norsk selvforsyning. Dette er ikke nok for å skape optimisme i jordbruket, og gjør museskritt i jobben med å inntektslikestilling og styrking av selvforsyninga, skriver han i en kommentar til Børsen.
For en gjennomsnittshusholdning vil økningen i målpriser i jordbruksoppgjøret gi 400 kroner ekstra i matkostnader, står det i protokollen regjeringen har lagt ut på sine nettsider.
