Med skogen som nærmeste nabo ligger en brunsvart liten hytte omtrent 40 minutter unna Oslo sentrum, på vei mot Nesodden.

Der har Ann Iren Ødeby (54) og samboeren bodd i rundt seks år.

Men det som før var et paradis, har nå blitt til en kamp om å holde varmen.

Bor «ulovlig» på hytta: - En smørje

Publisert

NORDRE FROGN (Børsen): - Det blir en hard desember.

Det knitrer så vidt i peisen bak lenestolen Ann Iren Ødeby (54) sitter i. Det er den siste vedsekken hun har, med ved som egentlig er litt for våt. Den var billig.

Ødeby forteller om livet som hytteboer, om hvordan det er noe de har valgt, og som egentlig er et fint og rikt liv.

Men nå må de «snu hver stein» for å få endene til å møtes.

- Under fattigdomsgrensa

De har helt slutta å ha på ovner til oppvarming. Hytta blir varma opp ved å fyre i peisen, og en nyinnkjøpt gassovn. For selv om de bruker minst mulig strøm, må de holde huset i en viss varme for å ikke ødelegge rør.

Likevel er strømregninga for desember allerede på over 2000 kroner. For hele måneden regner hun med å måtte betale 4000 kroner i strøm.

Pluss utgifter til gass og ved, blir det rundt 6000 kroner i oppvarming.

Med Ødebys inntekt i en 60 prosent stilling på Jaer skole, som bringer inn cirka 10 000 kroner i måneden, er det da lite til overs.

IKKE RÅD TIL JULEGAVER: - Min julegave til samboeren min i år var denne gassovnen, sier Ødeby, om ovnen hun kjøpte den for å spe på vedfyringa når det er som kaldest. Til venner og familie vil hun praktisere «regifting». Foto: Kristin Svorte
IKKE RÅD TIL JULEGAVER: - Min julegave til samboeren min i år var denne gassovnen, sier Ødeby, om ovnen hun kjøpte den for å spe på vedfyringa når det er som kaldest. Til venner og familie vil hun praktisere «regifting». Foto: Kristin Svorte Vis mer

Hun jobber med å få en høyere stillingsprosent, men har ikke lykkes med det sålangt. Før pleide hun å spe på inntekten ved å ta frilans-oppdrag som fotograf og journalist for ulike kulturinstitusjoner, men under corona-pandemien sluttet oppdragene å komme.

Det gjelder også for samboeren hennes. Han er egentlig industridesigner og jobber med utstillingsdesign, men er nå arbeidssøkende. Oppdragene kom aldri tilbake etter pandemien.

- Alt kommer på en gang. Først var det corona, så strømprisene, og så matvareprisene. Og så er det Putin.

Hun trekker leggvarmerne litt lenger opp på leggen.

- Jeg har aldri tenkt på meg selv som fattig, sier hun, og fortsetter:

- Og jeg føler meg ikke egentlig som det nå heller, fordi livet vårt er innholdsrikt. Men vi ville nok sikkert ha havna under fattigdomsgrensa slik som ting er nå. Inntektene holder ikke til utgiftene. Man tåler én nedtur om gangen. Men ikke tre, fire.

- Stor urettferdighet

Det var Ødebys samboer som opprinnelig kjøpte hytta, ett år før de møttes, og hun flytta inn like etter. De har begge bodd i båt i flere år, og ville heller bo under enkle kår tett på naturen enn å bo i en liten ettromsleilighet - som hun anslår at ville vært det de hadde hatt råd til.

- Når man er vant til å bo i båt så klarer man seg med å ha det ganske kaldt. Men jeg kjenner på en stor urettferdighet ved at vi ikke skal få strømstøtte, sånn de fleste andre får, sier hun.

For siden hytta er registrert som fritidsbolig, og ikke som bolig, kommer ikke parets husholdning inn under strømstøtteordningen. Ifølge Norges Hytteforbund bor folk permanent på omtrent 10 000 hytter i Norge.

Forbundet mener også at kommunene har latt det skje, at hytteboerne har betalt skatter og avgifter i alle år, selv om de i henhold til loven egentlig skulle ha meldt om bruksendring først.

Å søke om bruksendring til bolig koster rundt 30 000 kroner, og det er ikke garantert at man får det godkjent. For at et hus skal være godkjent, er det nemlig en rekke krav bygget må oppfylle.

GODT PAKKET INN: Siden gassovnen forbruker oksygen i lufta blir det fuktig inne i hytta. - Det har rare konsekvenser. En dag hadde jakkene våre fryst fast i veggen i gangen. Og da jeg skulle ta fram vinterjakka mi før vinteren, var ermet full av mugg, sier Ødeby. Foto: Kristin Svorte
GODT PAKKET INN: Siden gassovnen forbruker oksygen i lufta blir det fuktig inne i hytta. - Det har rare konsekvenser. En dag hadde jakkene våre fryst fast i veggen i gangen. Og da jeg skulle ta fram vinterjakka mi før vinteren, var ermet full av mugg, sier Ødeby. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Vurderes på nytt i januar

- De fleste som bor i hytter tør ikke snakke åpent om dette, fordi de er redde. I aller verste fall får man beskjed om at man ikke kan bo der man bor. Og da blir man «UFB-er», altså uten fast bopel. Da får man ikke lån, ikke mobilabonnement. En rekke ting, sier hun engasjert, og legger til:

- Det er en smørje.

Det er likevel lys i enden av tunnelen. 1. desember ble det kjent at en enstemmig energi- og miljøkomité ber regjeringen vurdere å la de som bor fast i fritidsbolig få strømstøtte likevel. Regjeringen har svart at de vil vurdere det.

Trysil kommune har også endret matrikkelkoden slik at de som har fått ja til å bo fast på hytta får strømstøtte.

Men inntil da, i det som har vært den kaldeste starten på desember siden 2010, må tusenvis av nordmenn bruke store deler av inntektene sine på strømutgifter.

- En pussig konsekvens av dette, sier Ødeby, og fortsetter:

- Jeg pleier alltid å ha julestjerner før jul, det syns jeg er hyggelig. Men de dør jo når det er under åtte grader. Vi bor ofte hos venner, for å spare penger, og da er det jo tre - fire grader her. Så julestjerne, det kan jeg ikke ha i år.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer