Børsfest etter rentebeslutning

Markedet roper «hurra» for den amerikanske sentralbankens rentebeslutning, men inflasjonsfrykten er fremdeles til stede.

OPPGANG: Børsene reagerte svært positivt på meldingene fra den amerikanske sentralbanksjefen. Foto: AP Photo / Richard Drew / NTB
OPPGANG: Børsene reagerte svært positivt på meldingene fra den amerikanske sentralbanksjefen. Foto: AP Photo / Richard Drew / NTB Vis mer
Publisert

- Vår forventning er at flaskehalsen i forsyningskjeden og varemangelen vil fortsette et godt stykke inn i neste år, og det samme gjelder den høye inflasjonen.

Slik lyder vurderingen til den amerikanske sentralbanksjefen i forbindelse med sentralbankens rentebeslutning onsdag. Renten forble uendret, men krisestøtten fra sentralbanken vil nå gradvis reduseres.

Det sentralbanksjefen kom med ble godt mottatt i markedet, og flere av de viktige børsindeksene endte dagen med rekordnoteringer.

Industriindeksen Dow Jones endte opp 0,29 prosent til et rekordhøyt nivå. Det samme gjelder for den bredt sammensatte S & P 500-indeksen, som steg 0,65 prosent til 4660,57 poeng, ny rekordnotering.

Også den teknologitunge Nasdaq-indeksen kunne notere seg for ny rekord, etter en oppgang på 1 prosent.

Kontroversielt

I vurderingen fra sentralbanken endrer de bare sin vurdering av inflasjon litt fra tidligere. De erkjenner nå at prisøkningen har vært raskere og mer langvarig enn sentralbankene hadde forutsett, men de går fremdeles ikke bort fra bruken av ordet «forbigående», som har vært kontroversielt, ifølge CNBC.

«Inflasjonen er høy, noe som i stor grad reflekterer faktorer som forventes å være forbigående. En ubalanse i tilbud og etterspørsel knyttet til pandemien og gjenåpningen av økonomien har bidratt til betydelig prisøkninger i enkelte sektorer», skriver sentralbanken.

De mener at inflasjonen etter hvert vil falle ned til målet på 2 prosent, men at det kan ta lengre tid enn forventet.

- Sentralbanken insisterer fremdeles på at inflasjonsøkningen er forbigående, noe som tyder på at duene fremdeles har overtaket, skriver Paul Ashworth, sjeføkonom for Capital Economics.

Begrepet due (dove) her viser til de som argumenterer for en pengepolitikk som involverer lave renter, i motsetning til haukene (hawk), som mener man må holde høyere renter for å stagge inflasjonen.

- På bakbeina

Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management peker på at sentralbanksjef Powell på pressekonferansen viste til at det nok ikke hersker enighet om hva man legger i bruken av nettopp ordet «forbigående».

- Han er fortsatt trygg på at inflasjonen skal komme ned, men frykten vi og mange har er at den ikke vil falle tilbake like raskt som den steg. Frykten er at han er litt på bakbeina, sier Chen.

Sentralbanken valgte å ikke sette opp renta, noe som var som forventet.

- Markedene roper hurra for at det som kom var som forventet. Det kom ikke noen forhastet beskjed om at de skal heve renten kjapt neste år, sier Chen.

Det nye som kom ut av sentralbankens beslutning var at de vil redusere de månedlige kjøpene av obligasjoner, noe som er det første skrittet på veien mot å trappe ned på krisestøtten banken har gitt til markedene og økonomien.

De vil redusere obligasjonskjøpene med 15 milliarder dollar hver måned, fra de 120 milliardene de bruker på obligasjonskjøp hver måned akkurat nå.

- Det var godt annonsert i forkant at de nå vil starte den veldig gradvise normaliseringen, spesielt når det gjelder nedtrappingen av obligasjonskjøpene, sier Chen.

35 milliarder hver dag

Den amerikanske sentralbanken har de siste 18 månedene kjøpt obligasjoner ved å trykke 120 milliarder i måneden.

- Det er 35 milliarder norske kroner som har blitt tilført markedet hver dag, påpeker Chen, og fastslår at det naturlig nok vil merkes når disse pengene ikke kommer lenger.

- Det beløpet vil bli redusert. Det kan være en katalysator, du får mindre bensin på bålet, men hvor og når det kan komme en korreksjon, det er vanskelig å si.

Perfekt storm

Den siste tiden har en perfekt storm av uheldige hendelse, kombinert med en coronakrise som fortsatt skaper store bølger for verdensøkonomien, skutt fraktrater og råvarepriser i været.

I Norge har matgiganten Orkla varsle betydelige prisøkninger for kundene og det advares også om problemer i julehandlene.

- Stadig flere bedrifter melder om «brutalt» inflasjonspress, både fra energi, råvarer, transport og lønninger, skrev sjeføkonom i Sparebank 1-gruppen Elisabeth Holvik en sin månedsrapport.

Inflasjonen i Tyskland har steget til det høyeste nivået på 28 år, i eurosonen har det ikke vært høyere siden 2008 - under finanskrisen. I USA er det betydelig verre, med nivåer man ikke har registrert på 30 år.

- Denne situasjonen har vi ikke vært i siden 70-tallet. Det kan kanskje likne på de tiltakende inflasjonsproblemene vi så før finanskrisen, rundt 2006 og 2007, fortalte sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum, til Børsen.

Frykter hyperinflasjon

En av de som ser aller mørkest på det er Twitter-sjef Jack Dorsey, som advarer om den økende inflasjonen i USA, og sier at det kommer til å bli betydelig verre.

Toppsjefen slo alarm om en hyperinflasjon, et begrep som brukes når prisene øker kraftig samtidig som valutaen mister sin verdi.

- Hyperinflasjon kommer til å forandre alt. Det skjer, meldte Dorsey på Twitter.

Akkurat den frykten er det ikke så mange som deler.

- De færreste tror på hyperinflasjon, men vi er litt mer betenkte med tanke på inflasjonen. Vi frykter at inflasjonen vil falle saktere enn mange tror. Hvis vi neste år på denne tida ser inflasjonstall på 3-4 prosent, så er det fortsatt litt i høyeste laget for hva som er komfortabelt for den amerikanske sentralbanken, sier Chen.

I USA har konsumprisveksten nærmet seg det høyeste nivået på 30 år.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer