Dårligste kornhøst på fem år:

Brødkrise: Kan ikke spises

Bonde på Romerike - i fjor: 1,2 millioner brød fra egen hvete. I år: Ingen.

IKKE TIL MENNESKEMAT: I fjor kom det 1,2 millioner brød fra hveteåkrene til Ingeborg Hønsen Aasvangen og Espen Aasvangen på Romerike - i år ikke et eneste brød. Bakekvaliteten er for dårlig.
IKKE TIL MENNESKEMAT: I fjor kom det 1,2 millioner brød fra hveteåkrene til Ingeborg Hønsen Aasvangen og Espen Aasvangen på Romerike - i år ikke et eneste brød. Bakekvaliteten er for dårlig. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Status fra stor kornbonde i matkammeret Nes på Romerike:

- I fjor dyrket vi 600 000 kilo hvete til menneskemat. Det var nok hvete til 1,2 millioner brød. I høst ble omtrent samme mengde hvete herfra vraket som brødkorn. Bakeevnen var for dårlig, og hveten går til dyrefôr. Altså ingen brød.

Espen Aasvangen og kona Ingeborg Hønsen Aasvangen drifter 2 700 dekar med de vanligste norske kornslagene: Hvete, bygg og havre.

Kornbonden har også en annen fersk erfaring han aldri har vært borti de 23 åra han har dyrket og høstet korn.

- 200 000 kilo bygg, verdt 800 000 kroner, er foreløpig vraket til dyremat på grunn av dårlig kvalitet. Nå må vi først undersøke om noen kan bruke kornet til annet enn tradisjonelt kraftfôr, sier Espen Aasvangen nøkternt til Dagbladet.

VRAKET TIL DYREMAT: I verste fall kan byggavlingen til Espen Aasvangen i høst ende i forbrenningsanlegg eller på søppelfylling.
VRAKET TIL DYREMAT: I verste fall kan byggavlingen til Espen Aasvangen i høst ende i forbrenningsanlegg eller på søppelfylling. Vis mer

I ytterste fall kan årets byggavling ende i et forbrenningsanlegg eller på en søppelfylling.

Han er skremt over umiddelbare virkninger av brå vær- og klimaendringer.

I nabolaget til kornkammeret Romerike, er signalene likelydende høsten etter rekordåret 2022.

- Svært lite til mat

- Kornet er lettere på grunn av tørke, og seinere er det mye som er blitt skadet av alt regnet. Det er svært lite som holder matkvalitet, og noe er også så dårlig at vi må avvise det, sier driftssjef Ørjan Bue ved Fiskå mølle på Flisa til avisa Glåmdalen.

Vårt daglige brød fra norskdyrket hvete har kommet seg tilsynelatende uberørt fra krise-på-krise rett utenfor egen dør.

Ikke bare corona-pandemi, energikrise, Ukraina-krig og bunnkurs for norske krone - nå er det jojo-klimaet og tørke/flom i Sør-Norge som setter bråstopp for det norske brødet.

2023 er det dårligste avlingsåret for norsk brødkorn siden 2018. Den intense varmen i vår og massivt regnvær i sommer og høst har krasjet bakeevnen i norsk hvete.

Fra nå må norske importører kjøpe minst 115 000 tonn hvete utenfra. Det blir nesten dobbelt så mye som etter den svært gode, norske brødkornsesongen 2022.

Ett av tre norske brød

Markedsregulator Felleskjøpet har beregnet at importbehovet kan bli 200 000 tonn når status for den norske treskehøsten er endelig.

Bare hvert tredje brød - 34 prosent - på norske frokostbord vil være bakt fra norsk hvete utover vinteren.

Hva med brødprisen hos bakeren og i butikkene etter en høst der de store eksportlandene er direkte preget av krigen i Ukraina?

Ingen tør spå noe helt sikkert om prisen på brød etter den norske katastrofesommeren i kornåkrene i sør og øst.

En komplisert, men for oss forbrukere gunstig ordning i jordbruksavtalen mellom staten og bondeorganisasjonene, har berget oss fra krigspriser på brødet.

Ikke problemer så langt

- Det har ikke vært problematisk for Norge å få tak i matkorn så langt. Og vi ser ikke noen problemer de nærmeste åra heller. Men krig, klimaendringer og et generelt urolig verdensbilde har på kort tid skapt en ny situasjon. Det internasjonale markedet blir overvåket mye tettere nå enn for bare noen få år siden, sier samfunnsøkonom og førstekonsulent Matilde Orm i Landbruksdirektoratet til Dagbladet.

Mye skjer på kort tid i mathandelen på kloden. Matkorn er en av de store og viktige basisvarene.

Hvete og brødkorn har «alltid» vært billigere å importere fra Europa eller andre steder enn prisen som staten avtaler med norske bønder levert på mølla.

HØSTHVETEN TIL 2024 har spiret i Vormsund. Bonde Espen Aasvangen er i høyspenn om hva som skjer med vær, temperatur og nedbør.
HØSTHVETEN TIL 2024 har spiret i Vormsund. Bonde Espen Aasvangen er i høyspenn om hva som skjer med vær, temperatur og nedbør. Vis mer

Importørene har inntil for to år siden betalt en avgift for billigere importkorn. Jordbruksavtalen skal i prinsippet sikre at norske forbrukere ikke betaler mer for det daglige brød enn prisen på norskdyrket korn tilsier.

Dyrere brød?

- I juli 2021 kostet importhvete 2,06 norske kroner pr. kilo. I mai 2022, tre måneder etter at krigen i Ukraina startet, kom importprisen plutselig opp i 4,45 norske kroner. Panikken bredte seg. Prisen er en av de høyeste noen gang registrert fra Norge, hvis ikke den aller høyeste. Nå er den internasjonale prisen 2,66 kroner pr. kilo, sier Matilde Orm.

Prisen på europeisk mathvete inn i Norge, inkludert frakt, er nå bare 4 øre billigere pr. kilo enn prisen som er avtalt til norske kornbønder. Kornbørsen er oppdatert pr. siste uke i september.

Det indikerer dyrere norsk brød og bakervarer i en urolig matsituasjon i verden.

Her er Landbruksdirektoratets statistikk over den langsiktige, internasjonale prisutviklingen på hvete og andre sentrale matslag.

Fersk endring for et annet viktig landbruksprodukt i europeiske husholdninger: Prisen på olivenolje er doblet og blir importert fra Sør-Afrika etter tørkesommer i Spania.

Den norske importstatistikken forteller også om brå endringer i markedet de fire siste åra.

Polen - Tyskland - Sverige

I 2019, 2020 og 2021 var Polen og Tyskland de to store eksportlandene av brødhvete til Norge. I fjor var Sverige og Danmark på samme listetopp.

Store kornområder i Sverige har hatt samme ødeleggende vær denne sesongen som på norsk side.

Langt inne på 2000-tallet var det brødhvete fra Russland, Ukraina og Kasakhstan som lå helt i mengdetoppen.

Blant store hvetedyrkningsland er det helt stabilt i toppen de fire siste åra.

Kina og India (med i alt 2,8 av klodens 7,9 milliarder innbyggere) er de to store hveteprodusentene med Russland som like klar nummer 3.

Hvetekrig Polen - Ukraina

Russland er den største eksportøren av hvete på verdensbasis.

BOMBEKRATER: Skurtresker kjører rundt bombekrater i en kornåker i Ukraina. Minelegging og sprengstoff skaper farefullt arbeid også i jordbruket i Ukraina. Foto: NTB/Reuters.
BOMBEKRATER: Skurtresker kjører rundt bombekrater i en kornåker i Ukraina. Minelegging og sprengstoff skaper farefullt arbeid også i jordbruket i Ukraina. Foto: NTB/Reuters. Vis mer

I Ukraina er hvete skutt rett inn i krigen, bokstavelig talt.

Ukraina-nabo og Nato-medlem Polen har stoppet krigshjelpen til naboen av frykt for at billigere Ukraina-hvete skal dumpes i Polen og ødelegge det polske markedet.

Kina og India er også de største produsentlandene av ris, en annen stor basismatvare på linje med hvete.

Seinest i juli la Indias regjering ned totalforbud mot eksport av indisk ris.

To argumenter for eksportstopp: Indias 1,4 milliarder innbyggere trenger maten selv. Og slutt på salg til andre land vil bremse en prisgalopp på ris innenlands i India.

Til orientering i den internasjonale kampen for maten: Fra 2024 skal Norge gjenoppta langsiktig lagring av matkorn.

Den ble avviklet i 2003 som en konsekvens av Sovjetunionens (1991) og Berlinmurens (1989) fall. Verden skulle bli bedre for alle.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer