Private barnehagers landsforbund

Brukte pensjonsfond til byggelån

Private barnehagers landsforbund (PBL) har lånt 45 millioner kroner fra fondet som betaler barnehage-ansattes AFP-pensjon. - Ser ikke bra ut overhodet, sier økonomiprofessor Thore Johnsen.

UENIGHETEN IKKE OVER: Uenigheten er ikke over etter høstens streik, selv om det endte med pensjonskompromiss mellom PBL-sjef Jørn-Tommy Schjelderup (bildet) og fagforeningene. Nå får PBL kritikk for forvaltningen av PBL-barnehagenes AFP-fond. Foto: Heiko Junge / NTB
UENIGHETEN IKKE OVER: Uenigheten er ikke over etter høstens streik, selv om det endte med pensjonskompromiss mellom PBL-sjef Jørn-Tommy Schjelderup (bildet) og fagforeningene. Nå får PBL kritikk for forvaltningen av PBL-barnehagenes AFP-fond. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Publisert

Dagbladet kan i dag dokumentere at Private barnehagers landsforbund (PBL) bruker fondet som betaler avtalefestet pensjon (AFP) til ansatte i PBL-barnehager, til å gi seg selv finansiering.

Det går fram av regnskapene til AFP-fondet.

- Dette ser ikke bra ut overhodet, sier finansprofessor Thore Johnsen ved Handelshøyskolen i Bergen, til Dagbladet.

«Ubegrunnede spekulasjoner»

Johnsen reagerer både på et lån på 45 millioner kroner, og på PBLs administrasjonshonorar på 4,5 millioner kroner.

«Det fremstår som om de ansattes rettigheter ikke er ivaretatt. Det gjelder både det interne billig-lånet og det gjelder administrasjonskostnaden», skriver NHH-professor Johnsen, som ikke har noen formening om det juridiske rundt fondet.

PBL reagerer sterkt, og mener Johnsens uttalelser må skyldes en misforståelse.

REAGERER: Finansprofessor Thore Johnsen, NHH. Foto: Marit Hommedal / NTB
REAGERER: Finansprofessor Thore Johnsen, NHH. Foto: Marit Hommedal / NTB Vis mer

«De ansatte blir fullt ut ivaretatt hos oss. De får like god AFP hos PBL som i det offentlige, og ytelsene er ikke knyttet opp mot hvordan PBL forvalter disse pengene», skriver PBLs administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup til Dagbladet.

Han kaller Johnsens uttalelser for «ubegrunnede spekulasjoner».

Lån til seg selv

Høstens barnehagestreik endte med et AFP-kompromiss mellom PBL og fagforeningene. Men uenigheten er ikke over med det.

Flere Dagbladet har snakket med stiller seg spørrende til at administratoren – PBL – selv har lånt 45 millioner kroner av PBL-barnehagenes AFP-fond.

LÅN TIL SEG SELV: «Medlemmene har med andre ord lånt penger til seg selv for å realisere investeringen i PBL-huset», skriver PBL-sjef Jørn-Tommy Schjelderup. Foto: Geir Olsen / NTB
LÅN TIL SEG SELV: «Medlemmene har med andre ord lånt penger til seg selv for å realisere investeringen i PBL-huset», skriver PBL-sjef Jørn-Tommy Schjelderup. Foto: Geir Olsen / NTB Vis mer

Lånet var opprinnelig et byggelån.

Renta var i 2021 på 474 000 kroner, som tilsvarer 1,05 prosent. Som i de to foregående årene, ble det ikke nedbetalt på lånet.

I AFP-fondets 2021-regnskap står det også at 92 millioner kroner vedrørende innkrevde AFP-midler, ved årsskiftet ikke var overført til fondet, men sto på PBLs egen konto.

- Medlemmene til gode

PBL opplyser at AFP-ordningen hittil ikke har fått noen rentekompensasjon for innkrevde midler på PBLs konto, men at dette endres fra 2022.

Grunnen er at forfallet av AFP-premien er flyttet fra slutten av oktober til slutten av august, slik at pengene står lenger på PBLs konto.

- Inntektene kommer medlemmene til gode uavhengig av om de går til PBL eller til AFP-ordningen, skriver Jørn-Tommy Schjelderup om dette.

Ifølge PBL er det medlemsbarnehagene som har kostnadsforpliktelsen i AFP-fondet. PBL har derimot «ingen økonomiske forpliktelser utover fondsmidlene», står det i årsrapporten.

- Barnehagene har forpliktelsen

Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet sier at forbundet trolig ikke har formelle virkemidler eller maktmidler til å påvirke organiseringen av AFP-fondet, fordi det ikke er et eget rettssubjekt, og dermed ikke har et styre hvor de ansatte kunne ha vært representert.

- Vi ville ha likt det mye bedre, sier Steinar Fuglevaag.

Han medgir at PBL har stor frihet i organiseringen av AFP-fondet.

- Til en viss grad organiserer PBL dette slik som de vil, gitt at våre folk får den pensjonen de skal ha.

Fuglevaag sier at det formelt er den enkelte barnehagen som har forpliktelsen til å gi AFP-pensjonistene de pengene de har krav på, og så har PBL organisert finansieringen gjennom et utjevningsfellesskap.

«Lavt på problemlista»

- Så hvis fondet skulle vise seg å være utilstrekkelig, må den enkelte barnehage inn med penger, er det riktig?

- Ja, det er sånn vi tolker det, sier Steinar Fuglevaag.

Dagbladet har spurt PBL om dette er riktig.

«Skulle vi lage et scenario hvor noe slikt kan skje, snakker vi om at økonomien i samfunnet kollapser i så stort omfang at det også er svært lite sannsynlig at utbetalinger fra en begrenset tidligpensjonsordning når langt opp på listen over problemer landet befinner seg i», svarer PBLs Jørn-Tommy Schjelderup.

- Forventer avkastning

Fagforeningen Deltas leder Trond Ellefsen «forventer at PBL forvalter pengene på en måte som gjør at det kommer mest mulig ut av fondet».

FORVENTER AVKASTNING: Trond Ellefsen, leder i fagforeningen Delta. Foto: Heiko Junge / NTB
FORVENTER AVKASTNING: Trond Ellefsen, leder i fagforeningen Delta. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Det gjør også Steinar Fuglevaag i Fagforbundet.

- Det å ha penger stående på driftskonto eller låne de ut billig gir i hvert fall ikke store økonomiske bidrag, sier Fuglevaag.

Schjelderup synes det er «merkverdig» at Fagforbundet bekymrer seg for avkastningen, og skriver at forvaltningen ikke påvirker utbetalingene til forbundets medlemmer.

«Høyere rente på et lån medlemsbarnehagene i PBL gir til medlemsbarnehagene i PBL, vil ikke gi mer penger i kassa til medlemsbarnehagene i PBL», skriver han.

Begynte som byggelån

Lånet som nå får flere til å stusse, ble opprinnelig gitt i 2011. Da var det et byggelån til PBLs datterselskap som bygget PBLs eget hus i Bodø.

Ifølge en artikkel i Avisa Nordland fra 2011 hadde PBL oppgitt to sentrale årsaker til utbyggingen. Den ene var plassbehov, den andre pensjonspengene som PBL forvalter for barnehagene.

PENSJONS-KRANGEL: Pensjon var et brennhett tema i høstens barnehagestreik. Her en markering utenfor Stortinget i november. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
PENSJONS-KRANGEL: Pensjon var et brennhett tema i høstens barnehagestreik. Her en markering utenfor Stortinget i november. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

«AFP-fondet er på 50 millioner, og PBL mener man vil få høyere avkastning på pengene ved å investere i et bygg enn å ha dem stående i bank», skrev avisa.

Da lånet ble gitt i 2011, var det på 40 millioner kroner, men har nå vokst til 45 millioner kroner. Egenkapitalen i AFP-fondet var ved utgangen av 2021 på 71 millioner kroner, og samlede eiendeler 144 millioner.

«Langsiktig investering»

I en e-post til Dagbladet begrunner PBL-sjef Schjelderup lånet på 45 millioner med at «plassering av midler i PBL-huset gjennom lån til PBL betraktes som en langsiktig investering for medlemsbarnehagene».

Han skriver at det er medlemsbarnehagene som eier PBL-huset, og at det siden 2009 har stått i den landsmøtebestemte økonomiplanen at AFP-fondets penger kan plasseres i rentebærende papirer eller eiendom som PBL benytter.

«Medlemmene har med andre ord lånt penger til seg selv for å realisere investeringen i PBL-huset», skriver Schjelderup.

Han skriver at verdiøkningen på Bodø-eiendom har vært svært god, og at ved et salg vil gevinsten tilfalle medlemmene, som har kostnadsforpliktelsen til AFP-fondet.

- Ikke villet snakke

Seniorrådgiver Anne-Dorthe Nodland Aasen i forhandlingsseksjonen i Utdanningsforbundet synes det er «fint at det blir stilt spørsmål» om lånet på 45 millioner.

Hun sier til Dagbladet at forvaltningen av AFP-fondet har vært et tema i tarifforhandlinger.

- Det har vært et tema, uten at vi har klart å få den informasjonen og den dialogen som du egentlig spør om. Det er et tema som PBL ikke har ønsket å snakke noe særlig med oss om. Så derfor har vi ikke sagt ja til verken denne forvaltningen eller administrasjonen, sier Aasen.

«Partene i tariffområdet har vært enige om den gamle ordningen», svarer PBL-sjef Schjelderup.

Han skriver at forvaltningen dermed normalt ikke har vært forhandlingstema, men at ordningen har vært tema i forbindelse med pensjonsendringer og diskusjoner om en framtidig AFP-løsning.

«I den forbindelse er det blitt informert om ordningens økonomi og forvaltning», skriver han.

«Upresist»

Schjelderup skriver at det egentlig er «upresist å benevne PBLs ordning som et fond», og at den grunnleggende sett er organisert som en «pay-as-you-go»-ordning.

«Det vil med andre ord si at vår ordning har hatt et behov for å ha midlene tilgjengelig på bankkonto for løpende utbetalinger», skriver han.

Schjelderup har sendt Dagbladet en beskrivelse av oppgavene som de 4,5 millioner kronene i PBLs administrasjonshonorar skal dekke.

I tillegg til administrasjon knyttet til de 770 som mottar AFP-utbetaling kommer saks- og refusjonsbehandling av seniortiltak for 491 ansatte, veiledning til barnehagene, analysearbeid om blant annet riktig AFP-premie, revisjon og systemkostnader.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer