Tiårs utvikling snur:

Brutal utvikling: - Utfordrer norsk næringsliv

Mener coronakrisa tar situasjonen mer enn fem år tilbake.

KALDDUSJ FOR DE FATTIGSTE: Ekstrem fattigdom er definert som en inntekt på under 1,90 dollar om dagen, rundt 17 norske kroner. Verdensbanken anslår at det kan bli 110-150 millioner flere mennesker i denne gruppen, som følge av pandemien. Her fra Mumbai i India. Foto: Danish Siddiqui / Reuters
KALDDUSJ FOR DE FATTIGSTE: Ekstrem fattigdom er definert som en inntekt på under 1,90 dollar om dagen, rundt 17 norske kroner. Verdensbanken anslår at det kan bli 110-150 millioner flere mennesker i denne gruppen, som følge av pandemien. Her fra Mumbai i India. Foto: Danish Siddiqui / Reuters Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Mange er ikke klar over hvor stor framgangen har vært. Massevis av mennesker har klart å kare seg ut av den mest ekstreme fattigdommen, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell til Børsen.

Rapporten «Norads strategi mot 2030» ble lansert denne uka. Nå vil Norad hjelpe bedrifter å etablere seg i utviklingsland.

Stor reduksjon i fattige

Solhjell omtaler utviklinga i verden de siste tiåra som et «big bang».

I 1990 anslo Verdensbanken at 1,9 milliarder mennesker, 36 prosent av verdens befolkning, levde i ekstrem fattigdom. I 2015 var antallet redusert til 737 millioner mennesker.

De siste åra har den positive utviklingen flata ut. Coronakrisa har til og med satt girspaken i revers: antallet ekstremt fattige øker.

Tap for verdensøkonomien

Det internasjonale pengefondet (IMF) har anslått det samlede tapet for verdensøkonomien for åra 2020 og 2021 til totalt 11 billioner dollar, sammenliknet med tidligere prognoser.

Det tilsvarer rundt 100 billioner – 100 000 milliarder kroner.

Estimatet er at verdensøkonomien krympet med 4,4 prosent i 2020. IMF beskriver det som den verste nedgangen siden Den store depresjonen på 1930-tallet.

Opptil 150 mill. flere

Ekstrem fattigdom er definert som en inntekt på under 1,90 dollar om dagen, rundt 17 norske kroner. Verdensbanken anslår at det kan bli 110-150 millioner flere mennesker i denne gruppen, som følge av pandemien. Det uroer Solhjell.

- Det tar oss mer enn fem år tilbake. Grunnen er at mange som jobber «i den uformelle økonomien», i butikker, boder og turistindustrien, mister inntekter. I tillegg har logistikken for å få ut mat stoppa opp. Veldig mange som har levd akkurat over fattigdomsgrensa, er spesielt sårbare nå, sier Solhjell og legger til:

- Mange land har ikke et oljefond, eller en økonomi som kan sprøyte inn penger. Derfor skal det lite til før flere havner i ekstrem fattigdom.

VIL HJELPE BEDRIFTER: Tidligere SV-politiker, nå leder for Norad, Bård Vegar Solhjell ønsker at norske bedrifter skal investere og etablere seg i utviklingsland. Foto: Tanya Wallin
VIL HJELPE BEDRIFTER: Tidligere SV-politiker, nå leder for Norad, Bård Vegar Solhjell ønsker at norske bedrifter skal investere og etablere seg i utviklingsland. Foto: Tanya Wallin Vis mer

En kløft

Solhjell sier at «toget med den rike delen av verden går fra, mens den fattige står igjen på perrongen.» Han mener det blir en større kløft mellom de rike og de fattige.

- På den ene siden har corona gjort oss selvopptatt: vi er rammet av munnbindpåbud, at møter er flyttet til teams, hytteforbud, og så videre. Samtidig er vi påminnet om hvor tett knyttet vi er til verden rundt oss.

Han sier han ser stor forståelse i Norge for at «vi er ikke vaksinert før alle i verden er vaksinert».

- Det som vi kanskje mangler litt forståelse for er at de fattige landene har ettervirkninger som er mer langvarige. Dels er det vanskelig å se framover når vi står midt oppi utfordringer selv.

- Fattige rammes hardest

- Det er de fattigste av de fattige som rammes hardest. For mennesker som allerede lider under mangel på mat, vann og helsetjenester er en pandemi rett og slett en krise for mye, sier generalsekretær i Røde Kors, Bernt Apeland til Børsen.

Han sier at mange av verdens ekstremt fattige ikke var på vei mot å nå bærekraftsmålene før pandemien og enda flere har nå blitt skjøvet ut i ekstrem fattigdom som følge av den.

- Pandemien gjør alt mye verre i land der hjemmekontor og krisepakker er fremmedord.

Han mener samtidig «det må være lov å kjenne på frustrasjon» etter ett år i pandemien, og påpeker at mange nordmenn har opplevd tap, frykt, ensomhet og fattigdom, som ikke skal tas lett på.

- Samtidig lever vi i et land som har verdens beste forutsetninger for at vi skal klare oss gjennom dette. Det er et privilegium vi skal være bevisst. At vi er i en slik posisjon gjør at vi kan være med og hjelpe andre som er hardere rammet enn oss, sier Apeland.

Utfordrer norsk næringsliv

Solhjell mener det, mer enn før, er i vår egen interesse å jobbe mot ulikhetene, fordi «verden er knytta tettere sammen».

- Det er risikabelt hvis vi får konflikter og massiv migrasjon. Vi er alle tjent med å få i gang verdensøkonomien igjen.

Norad ønsker å hjelpe bedrifter med å etablere seg i utviklingsland. For å bremse klimaendringene og nå bærekraftsmålene mener de det er avgjørende å få private selskaper med på laget.

En del av den nye strategien er å finne instrumenter der bistand kan bidra til private investeringer.

- Jeg tror mange private selskaper ikke er klar over det store potensialet for å investere vellykket i for eksempel Afrika. Mange fattige økonomier har betydelig potensialer for å tjene penger. Og for eksempel innenfor fornybar er det store muligheter for å investere. Vi mangler kapital, sier Solhjell og skyter inn:

- Jeg vil utfordre norsk næringsliv til å ta mer ansvar. Utforske investeringsmuligheter i den fattige verden. Skaff kompetanse, se på forretningsmuligheter. Ikke undervurder muligheter innenfor energi, teknologi, landbruk, agro.

- Og det vil kunne lønne seg?

- Ja, mye tyder på det er mye penger der. Det er veldig lav avkastning på kapital, og lavt rentenivå i rike land. I fattige land er det ofte større risiko, men også større muligheter.

Røde Kors: - Positivt

Apeland i Røde Kors mener at å stoppe pandemien er det viktigste akkurat nå, og ønsker en «rettferdig fordeling av vaksiner». Han legger til at årlig trenger 100 millioner mennesker bistand av værrelaterte katastrofer. Det tallet vil være doblet i 2050, om ikke klimautslippene reduseres betraktelig.

- Slik du kjenner utfordringene for verdens fattigste, hva er din mening om Norads nye strategi (som handler om å få næringslivet med på investeringer innen fornybar som også kan være lønnsomme for norsk næringsliv)?

- Vi ser at det er de fattigste som har de største utfordringene med å tilpasse seg et varmere klima, og rammes hardest. Vi ser derfor positivt på at norsk næringsliv bidrar til en grønn omstilling, både med hensyn til reduksjon av klimagassutslippene og også for å skape arbeidsplasser i land som allerede er hardt rammet av klimakrisen, sier Apeland.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer