Brutalt år: Falt med 250 000 milliarder

2022 var et turbulent år i aksjemarkedene - spesielt for de siste ti års vinnere.

TØFT ÅR: Det hersker nok en enighet blant traderne på New York-børsen om at det skal bli godt å bli ferdig med kriseåret 2022. Foto: Michael M. Santiago / Getty Images / AFP / NTB
TØFT ÅR: Det hersker nok en enighet blant traderne på New York-børsen om at det skal bli godt å bli ferdig med kriseåret 2022. Foto: Michael M. Santiago / Getty Images / AFP / NTB Vis mer
Publisert

«Good riddance» - godt å bli kvitt deg - 2022.

Slik oppsummerer CNN børsåret 2022. Sånn føles det nok for de fleste som opererer i finanssfæren. Sjefstrateg i Danske Bank, Anders Johansen, bifaller.

- Det har vært et utrolig langt år. Endelig kan vi være ferdig med det, men så er det veldig usikkert hva som kommer neste år, fastslår Johansen overfor Børsen.

Men 2023 er nå en gang 2023. 2022 har, som Johansen indikerer, vært så innholdsrikt at det nesten føles som flere år i ett.

Astronomisk verdifall

Ser man helt overordnet på det, er det helt svimlende enorme tall som avdekkes når man skal oppsummere året.

Ifølge Bloomberg har markedsverdien på selskapene som er på børsene verden over, falt med astronomiske 25 000 milliarder dollar - eller 250 000 milliarder norske kroner.

Når også obligasjonsmarkedet har falt med 9600 milliarder dollar, altså nesten 100 000 milliarder norske kroner, er det til å forstå at enkelte tar sterke ord i bruk for å beskrive året.

- Vi hadde en situasjon i årevis der aksjer og obligasjoner begge var dyre fordi de begge var drevet av lav inflasjon og lave renter. Leksa vi har fått dette året, er at på et tidspunkt må man gjøre opp regninga, og når den kommer, er det brutalt, sier Luca Paolini, sjefstrateg i Pictet Asset Managment, til Financial Times.

Også Johansen peker ut dette, fall i både aksjer og obligasjoner, som noe som gjorde 2022 til noe utenom det vanlige.

- Alle har hørt at aksjemarkedet kan falle, men at obligasjoner faller så mye er mer uvant, sier Johansen.

Sentralbankenes år

Sjefstrategen påpeker at det i stor grad var sentralbankene som styrte året med sine renteøkninger. Det begynte allerede i begynnelsen av januar, da referatet fra den amerikanske sentralbankens (Feds) rentemøte i desember for et drøyt år siden ble publisert. Der ga de uttrykk for at de var bekymret for at inflasjonen kom til å forbli høy.

Siden gikk det slag i slag med renteøkninger. Tre trippeløkninger på rad ble det i USA, der renta nå har blitt satt opp 4,25 prosentpoeng i løpet av året. I Norge har renta blitt økt med 2,75 prosentpoeng.

Alt for å bekjempe den skyhøye inflasjonen.

Ifølge Johansen har sentralbankene har vært bakpå. Samtidig mener han at man nok ikke har skjønt hvor sterkt arbeidsmarkedet var på vei inn i 2022, noe som har ført til at folk har opprettholdt konsumet.

Det kan likevel være tegn på at arbeidsmarkedet også får merke følgene av renteøkninger og inflasjon, ettersom en rekke store selskaper, spesielt innenfor teknologisektoren, har begynt å si opp folk.

Vinnerne ble tapere

Og for nettopp de store teknologiselskapene har 2022 for alvor vært annus horribilis.

S&P 500, aksjeindeksen med de 500 største amerikanske selskapene, endte året med en nedgang på 19 prosent.

For den teknologitunge Nasdaq-indeksen gikk det enda verre. Den falt 33 prosent. Ikke siden finanskriseåret 2008 har USA opplevd et verre børsår.

- Det er mange av de kjente selskapene - de store vinnerne de siste ti åra - som har falt, sier Johansen.

Det er i stor grad snakk om teknologikjempene. Microsoft og Apple har falt nesten 30 prosent, Nvidia, produsent av mikrochips, har falt 50 prosent, Alphabet, Googles moderselskap, har falt nesten 40 prosent, og Facebook-eier Meta har falt 64 prosent.

- De store driverne de siste ti åra har hatt et tøft år. Den eneste store forskjellen er Apple, som har falt 27 prosent, og klart seg bedre enn Nasdaq-indeksen. Mange av de andre har hatt et veldig tøft år, sier Johansen.

Tøft år for mange selskaper

De store børsvinnerne i 2022 finner vi på energisiden. Her hjemme har de skyhøye olje- og gassprisene, og de høye strømprisene, vært gjenstand for intens debatt både i aviser, i politikken og rundt kjøkkenbord i det ganske land.

Det har naturlig nok også preget Oslo Børs, som fikk solid drahjelp av Equinor, men likevel endte året med nedgang på 1 prosent.

Men om Equinor står godt i en verden som har vært preget av krig og skyhøye energipriser, så forteller det ikke hele historien om Oslo Børs anno 2022.

- Det er veldig store forskjeller. Ser vi på hovedindeksen så er den ned 1 prosent, men fondsindeksen, som er viktigere for folk flest, er mye dårligere. Der kan man ha maks 10 prosent i Equinor og da gjør man det mye dårligere, sier Johansen.

En oversikt fra rett før jul viste at medianselskapet på Oslo Børs hadde et fall på 23 prosent i løpet av året. Med andre ord har mange selskaper hatt et tøft år.

- Glade for å være ferdige

Så er spørsmålet om den nedturen fortsetter i 2023, og da er vi tilbake ved starten igjen. For usikkerheten for det neste året, hvordan krigen og inflasjonen vil utvikle seg og hva som blir resultatet av bratt renteoppgang, gjenstår fortsatt å se.

- Er vi gjennom det verste, eller er det mer som dotcom-bobla, som varte fra 2000 til den nådde bunnen i starten av 2023? Da får du et fall, så går det litt opp, og så kommer det en ny runde ned. Det er det vi frykter, sier Johansen, som likevel konkluderer:

- Vi er veldig glade for å være ferdige med 2022.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer