Inflasjonsfrykten øker:

«Brutalt» press: - Ikke sett siden 70-tallet

Advarer om at det er en betydelig risiko for at den høye prisveksten kan vedvare.

PRESS: - Stadig flere bedrifter melder om «brutalt» inflasjonspress, både fra energi, råvarer, transport og lønninger, skriver Sparebank 1 i deres ferske rapport. Foto: Jil Yngland / NTB
PRESS: - Stadig flere bedrifter melder om «brutalt» inflasjonspress, både fra energi, råvarer, transport og lønninger, skriver Sparebank 1 i deres ferske rapport. Foto: Jil Yngland / NTB Vis mer
Publisert

Næringslivet har ropt varsko i månedsvis. En perfekt storm av uheldige hendelser, kombinert med en coronakrise som fortsatt skaper store bølger for verdensøkonomien, har skutt fraktrater og råvarepriser i været.

Bare den siste måneden har flere norske butikker advart om store utfordringer for julehandelen og i helga gikk matgiganten Orkla ut og varslet betydelige prisøkninger for kundene.

På toppen av dette har strømprisene løpt løpsk den siste tida. Forrige uke ble alle prisrekorder slått i Sør-Norge både mandag og tirsdag.

«Brutalt» inflasjonspress

- Det er en stor bekymring for det høye prispresset rundt om i verden og hvordan det vil påvirke norske priser og lønnsveksten framover, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen, til Børsen.

Den høye prisveksten slår ut på stadig flere områder, fra mat, råvarer, mineraler, olje, gass, strøm, energi til transport, påpeker Sparebank 1 i en fersk månedsrapport.

- Stadig flere bedrifter melder om «brutalt» inflasjonspress, både fra energi, råvarer, transport og lønninger, skriver Holvik i rapporten.

Inflasjonen i Tyskland har steget til det høyeste nivået på 28 år, i eurosonen har det ikke vært høyere siden 2008 - under finanskrisen. I USA er det langt verre, med nivåer man ikke har registrert på 30 år.

Sjeføkonomen advarer om at det er en betydelig risiko for at den høye prisveksten kan vedvare, og trekker fram følgende årsaker:

  • Pengepolitikken er altfor stimulerende, realrentene er historisk ekstremt lave.
  • Endrede strukturer i demografi og arbeidsmarkedet øker lønninger.
  • Det grønne skiftet gir hopp i etterspørsel etter råvarer og mineraler.
  • Kinas vekst og overgang til grønnere økonomi bidrar til inflasjon.
  • Stormaktskonflikt endrer logistikk fra «just-in-time» til «just in case».

Ifølge Holvik kan det som en må kjøpe av strøm, mat og transport, ta en større del av lønna framover.

- Så vil jo sentralbanken etter hvert måtte heve renta, for å unngå problemer på sikt, sier Holvik til Børsen.

Hun påpeker at en utfordring i Norge, dersom energi- og strømprisene forblir høye gjennom vinteren, blant annet kan bli en «pris- og lønnsspiral».

- Faren er hvis prisene fortsetter å stige. De som skal forhandle om lønn, vil gjerne ha kompensert for prisstigningen. Da vil du få et høyt lønnsoppgjør neste år, sier Holvik.

Ikke sett siden 70-tallet

Også sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum, følger utviklingen nøye.

- Denne situasjonen har vi ikke vært i siden 70-tallet. Det kan kanskje likne på de tiltakende inflasjonsproblemene vi så før finanskrisen, rundt 2006 og 2007, sier Jullum til Børsen.

Bekymringa har vært stigende siden i fjor høst. Jullum påpeker at coronakrisa er en «tilbudskrise», som har gått ut over råvarepriser, fraktrater, etter hvert også energiprisene.

Han trekker fram at den globale fraktkrisa, med stengte havner, redusert mannskap og enorme forsinkelser traff samtidig som etterspørselen skjøt voldsom fart over hele verden.

- Da får du prispresset, som flere selskaper har snakket om: Etterspørselen er høyere enn tilbudet. Leveringstida er veldig lang.

Sluttkunden får regningen

- Hvordan vil Norge merke dette?

- Det vil vi merke med økende inflasjon, som innebærer at vi som sluttkundene får deler av regninga. Bedriftene opplever økende prispress, mange klarer å løfte det over på kunden. Til slutt vil det ende opp for forbrukeren.

Sjeføkonomen mener det store temaet nå er om den inflasjonen vi har sett det siste halvåret er midlertidig eller ikke.

- Den siste uka har vi sett en kraftig endring i hvordan sentralbankene vil respondere, sier Jullum og viser til at det store spørsmålet er om sentralbanksjefene blir nødt til å heve renta for å bremse prisveksten.

Jullum påpeker også at man er veldig avhengige av den kinesiske produksjonen, og at utviklinga av corona i Sørøst-Asia har mye å si for oss i Vesten.

Slår alarm om hyperinflasjon

Også sjef for SoMe-giganten Twitter, Jack Dorsey, advarer om den økende inflasjonen i USA, og sier at det kommer til å bli betydelig verre framover.

Toppsjefen slår alarm om en hyperinflasjon, et begrep som brukes når prisene øker kraftig samtidig som valutaen mister sin verdi.

- Hyperinflasjonen kommer til å forandre alt. Det skjer, meldte Dorsey på Twitter lørdag.

Varselropet kommer samtidig med at konsumprisveksten i landet nærmer seg det høyeste på 30 år, og en økende bekymring for at problemet kan være verre en politikerne har fryktet, ifølge CNBC.

Fredag gikk sjefen for den amerikanske sentralbanken, Jerome Powell, ut og sa at inflasjonspresset verden har sett i 2021 «trolig vil vare lenger enn tidligere antatt. Trolig langt inn i neste år», ifølge New York Times.

- Utfordringene på tilbudssiden har blitt verre. Risikoen nå er åpenbart at vi ser større og mer vedvarende flaskehalser, som dermed leder til høyere inflasjon, fortsatte han, ifølge Wall Street Journal.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer