Christian Lykke:

Bunnpris-arving: - Vet de vil ta deg

Matvareprisene vokser i kanonfart. Bunnpris-toppen tror det bare er begynnelsen.

TØFFERE PRISKRIG: Christian Lykke merker at konkurransen i dagligvarehandelen tilspisser seg. Foto: Vidar Ruud / NTB
TØFFERE PRISKRIG: Christian Lykke merker at konkurransen i dagligvarehandelen tilspisser seg. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer
Publisert

Galopperende priser har ridd verden som en mare i over et år. I Norge ser vi blant annet skyhøye matvarepriser som følge av økte kostnader i alle ledd. I tillegg er den norske krona rekordlav, som gjør at importerte varer blir stadig dyrere.

Bunnpris la nylig fram resultatet for 2022, som viste en nedgang fra 140 til 117 millioner fra året før, skrev Dagens Næringsliv forrige uke. Styreleder og eier Christian Lykke er imidlertid ikke så bekymret for dét resultatet.

- I 2021 var det fremdeles pandemi og stengte grenser til Sverige, samt normale strømpriser. Vi er egentlig veldig fornøyde med at resultatet er såpass bra - de andre aktørene har gått mye mer ned, sier han til Børsen.

Flere taper penger

Matvarekjeden består hovedsakelig av franchisetakere, altså kjøpmenn som eier egen butikk i konsernet. Lykke er mer bekymret over at en større andel tapte penger i fjor.

- Det er jo de som får strømregninga, så det er mange vi har måttet hjelpe. Det er «bare» 90 prosent som har tjent penger, mot 97-98 prosent vanligvis. Det har sunket ganske dramatisk, og det er dramatisk for dem det gjelder, sier han.

Spare- og forbruksøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand mener det er spesielt ett grep vi kan ta for å spare i matbutikken. Video: Bjørge Dahle Johansen, Dagbladet Vis mer

Bunnpris-butikkene har tatt grep som å fjerne kjøle- og frysedisker, og redusert strømmen med mellom 10-20 prosent. På toppen av det er også den mye omtalte priskrigen mellom matvaregigantene.

- Den er tøffere enn den pleier å være. Det er såpass mange varer som selges lavere enn utsalgspris. Vi har for eksempel aldri tjent ei krone på bleier, men så lenge man har andre varer å ta av går det opp i opp. Vi har alltid vært vant til å selge enkelte varer på tilbud, det er ikke noe nytt. Det som er uvanlig nå er at det er veldig mange sånne varer, som gjør at man må være kreative for å ikke miste kunder.

- På hvilken måte er dere kreative?

- Vi er mest kjent for tilbudsvarer. Nå må vi kvesse tilbudene enda mer, og det er enda vanskeligere å finne hvor vi skal tjene penger. Vi følger nøye med på konkurrentene, og alle er redde for å prise seg ut.

Frykter kaffepris til himmels

Effekten av en stadig svakere krone har heller ikke slått til ennå, mener Lykke. Når den slår inn for fullt, tør han ikke å spå.

- Det tar ofte litt lengre tid. De avtalene vi inngår med leverandører og underleverandører har en viss varighet. Men det kommer til å merkes, ikke bare i dagligvare, men på absolutt alt som importeres. For ti år siden var det åtte kroner på en euro, nå er kursen tolv. Det er spesielt for varer som overhodet ikke produseres i Norge, som kaffe, sukker og kakao - alt du ikke har godt av som er godt, sier han.

FRYKTER PRISHOPP: Bunnpris-eieren tror svekka krona vil bidra til enda dyrere handlekurver. Foto: Audun Braastad / NTB
FRYKTER PRISHOPP: Bunnpris-eieren tror svekka krona vil bidra til enda dyrere handlekurver. Foto: Audun Braastad / NTB Vis mer

Til sjuende og sist er det forbrukeren som ender med regninga på at importprisene skyter til værs.

- Om vi tar den ut på å løfte priser på andre produkter eller kutte åpningstider, så må forbrukeren på en eller annen måte ta straffen.

Dropper Sveits

Til DN uttalte også Lykke seg om potensiell utflytting til Sveits, og fortalte at han hadde utsikt til det sveitsiske flagget da han fylte ut skattemeldingen fra bostedet i Nice. Da fleipet han med at det kanskje var et hint, og fulgte opp med at han hadde råd til å bo i Norge i ti år til.

- Nei, Sveits har aldri frista. Ikke at jeg synes skattesatsen deres er så gæli, men man skal jo leve en plass også. Jeg har råd til å bo i Norge jeg, men det tar vel ti år før jeg blir nødt til å tappe selskapet for penger. Men jeg håper som de fleste at det blir litt endringer i skatteregimet i dag, så får vi se, sier han og legger til:

- Den kommentaren var egentlig myntet på min utdannelse som historiker. Jeg burde vite bedre enn mange at når man truer en liten og upopulær gruppe om at de «skal tas», så er det bare å flytte. Det hadde vært dumt om jeg var den siste som flytta.

«MATBARON»: Slik forholder Ole Robert Reitan, administrerende direktør i Rema 1000 seg til folk som kaller han en «matbaron» mens prisen på dagligvarer øker. Reporter: Lars Martin Gime / video: Lars Eivind Bones Vis mer

Lykke uttrykker stor forståelse for dem som har tatt med seg formuene sine til alpelandet, spesielt i eiendomsbransjen.

- Det er kommet en helt ny usikkerhet. Du vet at de vil ta deg, men ikke hvordan, hvor mye eller når landet stenger. Den usikkerheten gjør at de fleste tenker at de bør flytte før det ikke er lov å flytte, som i Venezuela og i Øst-Europa i gamle dager. Det er en frykt for at det ikke er mulig å flytte før du blir fratatt formuen din.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer