HAMMERFEST (Dagbladet Børsen): Eieren av Cermaq – Mitsubishi Corporation – kjøpte selskapet i 2014 fra den norske stat til markedspris.
Statsselskapet, som ble overtatt av et japansk milliardkonsern, driver nå oppdrett på den værharde nordlandskysten, og i Finnmark.
Siden 2015 har det japanske selskapet investert over fem milliarder i Norge, blant annet i settefiskanlegg, slakteri, flåter, båter og ny teknologi for mer bærekraftig drift.
- Vi får de investeringene vi har behov for, sier regiondirektør Gunnar Gudmundsson, om eiernes vilje til å spytte inn penger.
Han sier de jobber etter japansk tankegang. Med den japanske tankegangen mener han «kontinuerlig forbedring».
Utenlandske eiere av norske havbruksanlegg tok ut 2,78 milliarder kroner i utbytte i 2021, viser utregninger som Senterpartiet har foretatt.
Cermaq tok ikke ut utbytte det året.
Men i tre av de siste seks åra har Cermaq Norge utbetalt utbytte. Sist var i fjor høst, da det ble kjent at selskapet betalte 700 millioner i utbytte til sine japanske eiere.
Samtidig ble det klart at flere av selskapets planlagte investeringsprosjekter i Norge var satt på vent, inkludert 300 arbeidsplasser.
Årsaken var regjeringens forslag til ny grunnrenteskatt, oppga selskapet selv.
- Som global aktør så ser vi at skattetrykket i Norge vil være det dobbelte av hva næringen har i Chile og Canada. Investeringer i Norge vil gå ned og det betyr også færre arbeidsplasser, sa administrerende direktør, Knut Ellekjær.
- Mitsubishi Corporation er en langsiktig eier som har bidratt til arbeidsplasser og verdiskaping i Nordland og Finnmark. Siden oppkjøpet av Cermaq i 2014 har Mitsubishi Corporation investert nærmere 6 milliarder i Norge, eller tre-fire ganger mer enn det som er utbetalt i utbytte, sier selskapets pressekontakt, Astrid Vik Aam.
- Med basis i gode resultater to siste år, er det naturlig at det utbetales utbytte, da vår eier også er vår bank.
Hun viser til at Mitsubishi Corporation er et børsnotert selskap, og at oljefondet i perioder også har vært blant aksjonærene der.
- Det betyr at oljefondet (og den norske stat) har vært blant de som nyter godt av at selskapet har gode resultater, fortsetter Vik Aam.
Cermaq Norge er en av Norges største matprodusenter. I Nord-Norge drifter de fire ferskvannsanlegg, 43 sjøanlegg og to prosessanlegg.
- Vi har en omsetning på fem milliarder kroner. Vi har 560 ansatte og i 2021 produserte vi 82 000 tonn laks, sier Gudmundsson.
Selskapet driver også oppdrett av laks i Chile og Canada.
Cermaqs lakseproduksjon i Norge er lokalisert i Steigen, Hamarøy, Bodø, Narvik og Øksnes kommuner i Nordland, og Loppa, Alta, Måsøy og Hammerfest kommune i Finnmark.
Ved oppdrettsanlegget i Olderfjord i Hammerfest kommune ligger den tre etasjers store fôrflåta «Hera».
Den ble bygget i 2019, og kostet 40 millioner kroner.
Driftsleder for anlegget, Tor Espen Olaussen, har vært der siden 2000.
- Det er gode jobber dette, og et godt betalt yrke, sier han.
Totalt bor og jobber 15 personer på Hera, fordelt på to skift, inkludert en driftsleder. Herfra drifter de ansatte også ett annet anlegg, på Storholmen.
17000 tonn sløyd fisk produseres til sammen på de to anleggene Olderfjord og Storholmen. Olderfjord står for cirka halvparten.
- Det tilsvarer én milliard kroner totalt, utdyper Olaussen.
Det er en enorm verdiskapning, og de som bor og jobber på Hera kjenner godt på ansvaret, innrømmer driftslederen.
Utenfor uler vinden. I den voldsomme sjøen er det ni merder.
- De er 160 meter i omkrets og 40 meter dype. I fem av dem er det laks nå - cirka 200 000 laks per merde, forteller Olaussen.
Fôrflåta i Olderfjorden er topp moderne. Den ble bygget i 2019, og kostet 40 millioner kroner.
- Vi investerte i en moderne fôrflåte. Det er viktig med gode fasiliteter for de ansatte, sier regiondirektør Gudmundsson.
Han vil gjerne se selskapet fortsette å vokse, og at det investeres videre i det.
- Men vi er redd for skattetrykket. Om kapitalen skal til Oslo, blir det lite igjen til innovasjon eller et grønt skifte, mener han.
Fortsatt er det mye usikkerhet knyttet til den nye grunnrenteskatten, understreker driftsleder Olaussen.
- Grunnrenta ble innført fra 1. januar, uten at vi aner hva vi får i skatt, eller hvor mye det blir. Det er vanskelig å forholde seg til, kanskje verst for de som skal levere varer til oss. De kan ikke vente ett år, sier han.
Regjeringens lovforslag om grunnrenteskatt på havbruk, den såkalte lakseskatten, ble lagt fram den 28. mars.
Regjeringen jekker her ned den effektive skattesatsen fra først foreslåtte 40 prosent, til 35 prosent. Bunnfradraget endres til 70 millioner kroner. Saken sendes nå til Stortinget for behandling i vår.
Cermaqs pressekontakt, Astrid Vik Aam, mener regjeringen har gjort justeringer som gjør at lokalsamfunn og havbrukskommuner kan komme bedre ut på kort sikt.
- Det er i så fall positivt, sier hun.
- Utover dette er det bare gjort mindre justeringer i forslaget, og vi mener fortsatt at norsk konkurransekraft vil svekkes kraftig gjennom et betydelig høyere skattetrykk enn andre lakseproduserende land, fortsetter hun.
Hun beskriver skattemodellen som lite næringsvennlig, unødvendig byråkratisk og komplisert, og ikke tilpasset en kompleks, biologisk verdikjede.
- Derfor mener vi at kystkommuner og næring på lang sikt vil oppleve mindre investeringer og færre, nye arbeidsplasser. Dette særlig ut fra at næringen både produksjonsmessig og markedsmessig er global, sier Vik Aam.
Hammerfest kommune er landets fjerde største oppdrettskommune. Alta er nummer fem.
Havbruksfondet fordeler kommunal sektors andel av inntektene fra vekst i oppdrettsnæringen og inntekter fra avgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Hammerfest fikk 79,4 millioner kroner fra Havbruksfondet i fjor.
Alta kommune mottok i fjor 51 millioner kroner.
Cirka halvparten av den summen kommer fra Cermaq, ifølge regiondirektør Gudmundsson.
- Vår virksomhet i Finnmark ga en utbetaling på 65 millioner kroner fra Havbruksfondet til våre vertskommuner i fylket i 2020, sier han.
Ordfører Monica Nielsen (Ap) i Alta kommune forteller at oppdrett er en veldig viktig næring for kommunen.
- Dessuten gir det en spin off-effekt, sier hun.
- Hva slags ringvirkninger er det snakk om?
- Det er arbeidsplasser, lokal verdiskapning, at det legger til rette for videre vekst, samt lokale innkjøp, svarer ordføreren.
Hun sier hun «må ta på seg Alta-hatten» når hun kommenterer at det i fjor ble sendt 700 millioner kroner til japanske eiere i utbytte.
- Jeg forventer at oppdrettsselskapene legger igjen penger i kommunen, sier hun.
- Mener du at de legger igjen for lite i kommunen eller lokalt?
- For havbrukskommunene er det viktig at Havbruksfondet ikke svekkes og at inntektene til vertskommunene er mest mulig forutsigbare. Dette innebærer også forutsigbarhet for næringens skattetrykk. Nå når dette rettmessig økes, er det viktig at skatten får en innretning som ikke begrenser næringens vilje til å investere for vekst i Norge, svarer Ap-ordføreren.
- Hva synes du om regjeringens nye forslag til lakseskatt?
- Jeg er fornøyd med at regjeringen har lyttet til vertskommunene for oppdrett. Samtidig ser jeg næringens bekymring, og jeg oppfordrer Stortinget til en god drøfting og mindre endringer i forslaget som kan gi næringen større forutsigbarhet, svarer ordføreren.
- Regjeringen har invitert til et bredt forlik, så her er det muligheter for partiene til å bidra konstruktivt til å lande et vedtak som kan stå seg over tid og med det gir mer forutsigbarhet også for næringen, legger hun til.
- Det er viktig at det stilles krav til næringen om at de legger igjen penger lokalt, at de reinvesterer lokalt, sier ordfører Nielsen.
«Vi bidrar til langsiktig, bærekraftig verdiskapning og arbeidsplasser i lokalsamfunnene hvor vi har virksomhet», svarer Cermaq.
«Cermaq ønsker å drive på en ansvarlig måte som skaper verdier og positive ringvirkninger for samfunnet», skriver de på egne nettsider.
Ifølge Gudmundsson skaper Cermaqs aktiviteter i Finnmark årlig økonomiske verdier tilsvarende 1,1 milliarder kroner (2020).
- Vi har 269 ansatte i Finnmark. For hvert årsverk hos oss bidrar vi til å skape 1,4 årsverk i andre selskaper og næringer i Troms og Finnmark - i alt 374 årsverk, sier han.
- Vi handlet varer og tjenester for 335 millioner kroner fra 325 leverandører i Finnmark i 2020, fortsetter han.
Årlig bidrar Cermaqs aktiviteter i Nordland og Finnmark til en verdiskaping på tilsvarende 4 milliarder kroner og nesten 2900 årsverk, skriver selskapet på egne nettsider.
- Sponsing av lokale lag, foreninger og arrangementer gir også ringvirkninger, og bidrar til bolyst og attraktive lokalsamfunn, sier Gudmundsson.
Lakseanalytiker Christian Nordby i Kepler Cheuvreux mener det er langt fra urimelig at Cermaqs japanske eiere i fjor tok ut 700 millioner kroner i utbytte.
- Man må jo ha en avkastning på investert kapital, særlig i en næring som er verdensledende. Lakseselskapene har investert mye i Norge, og trenger en avkastning. Den er ikke spesielt stor, men utbyttet ligger på 5 - 6 prosent i året, sier han.
- Kunne selskapet investert mer lokalt?
- De kunne sikkert investert mer, men eierne skal ha noe løpende avkastning på veien, svarer lakseanalytikeren, som legger til:
- Selskapet var statlig eid, og norske myndigheter valgte å selge det til japanske Mitsubishi Corporation. Da er det åpenbart at utbyttet går til utlandet.
